Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du kresen? Finnes det mat som er absolutt "no go" for deg?


Synnikken
 Share

Recommended Posts

Det kommer helt an på hva det er, men noen ting klarer jeg å tvinge i meg litt av, for høflinghetens skyld. Men ellers sliter jeg en del. Får brekningsfølse og slikt, og det er ikke høflig det heller! Jeg drar sjeldent på middager som jeg ikke vet hva jeg får servert. Vet jeg det ikke, kan jeg godt spise deler av det, for eksempel brød eller noe grønnaker /ris. Sånn bare for å spise noe og ikke bare sitte der.

Jeg gjør ikke dette for å være vanskelig eller uhøflig av noe slag. Det er såpass ille for min del så derfor velger jeg sosialspising med omhu. Heldigvis er jeg glad i julemat, kjøtt, det meste av norsk mat og i selskap får jeg ofte koldtbord, og er vi på restaurant kan man bestille selv, så det har gått ganske greit selv om :) (bortsett fra at jeg hele tiden får kommentarer om hvor kjedelig det ser ut, hvor tørt det ser ut, hvor lite det er osv. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Dere tradisjonelle: Jeg er vokst opp i en tid der pizza var eksotisk, liksom Dere må nok spesifisere litt bedre hva dere ikke liker!

Hellstrøm hadde hatt en jobb med "lære sonen å spise litt av hvert".

Jeg vil heller ikke høres frekk eller fordømmende ut, men jeg må bare lure på dette med folkeskikk jeg og. Jeg er vokst opp med at om jeg fikk servert mat jeg ikke likte så skulle jeg forsyne meg med

Jeg har så utrolig mye mat som jeg rett og slett ikke takler å få i munnen engang, og mye av det er slik at jeg brekker meg eller spyr. Så det ville tatt meg en evighet om jeg skulle skrevet opp en liste med alt :P

Men kan jo nevne det verste.... Ketchup.... Jeg spyr om jeg får en liten dråpe på lillefingeren :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:blink: Jo mer jeg leser her, jo mindre tror jeg at jeg kan invitere folk til middag. Jeg liker fett, jeg liker krydder, liker masse smaker og ost i mat, sauser og masse grønnsaker osv osv

Men seriøst, hva gjør dere som er så kresene og faktisk ikke klarer spise? Tilbyr dere å ta med egen mat?

Jeg hadde feks slitt med å vita hva alt inneholdt med matallergier, eller hva en veganer/vegetarianer osv osv finner det akseptabelt å spise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:blink: Jo mer jeg leser her, jo mindre tror jeg at jeg kan invitere folk til middag. Jeg liker fett, jeg liker krydder, liker masse smaker og ost i mat, sauser og masse grønnsaker osv osv

Men seriøst, hva gjør dere som er så kresene og faktisk ikke klarer spise? Tilbyr dere å ta med egen mat?

Jeg hadde feks slitt med å vita hva alt inneholdt med matallergier, eller hva en veganer/vegetarianer osv osv finner det akseptabelt å spise.

Akkurat det tenkte jeg også... 90% av alle på sonen kunne antakelig aldri kommet på middag hos meg, tror jeg...:aww:.

Det er nesten litt skremmende å se hvor mange som har så store spiseproblemer?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben mener jeg er usansynlig kresen, jeg mener bare at jeg vet hva jeg liker og ser ikke vitsen i å spise mat som ikke er god :sleep:
Men er jeg borte så smaker jeg i det minste på alt, og gjør mitt beste for å spise det også. (ren folkeskikk, grundig innlært fra mamma og pappa)

Men absolutt no-go som jeg kommer på:

*Rå tomater
*Rødvin
*Muggost
*Blåskjell

Jeg brekker meg og er visst utrolig morsom å observere de gangene jeg har gjort tapre forsøk :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:blink: Jo mer jeg leser her, jo mindre tror jeg at jeg kan invitere folk til middag. Jeg liker fett, jeg liker krydder, liker masse smaker og ost i mat, sauser og masse grønnsaker osv osv

Men seriøst, hva gjør dere som er så kresene og faktisk ikke klarer spise? Tilbyr dere å ta med egen mat?

Jeg hadde feks slitt med å vita hva alt inneholdt med matallergier, eller hva en veganer/vegetarianer osv osv finner det akseptabelt å spise.

Ja det tenkte jeg også når jeg leser her :P

Jeg har bare tomat og agurk som no-go. Alt annet kan jeg fint få i meg, men det betyr ikke nødvendigvis at jeg liker det men jeg gjør ingen stor sak ut av det.

( @Synnøve er vanskelig besøk :lol::heart: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å spise rakfisk. Det har ingenting med smaken å gjøre, jeg synes egentlig det smaker ganske godt. Dessverre slår astmaen min ut på lukta... :icon_redface: Ellers klarer jeg ikke å komme på noe spesielt.

Dere som har mange ting dere ikke liker: send det gjerne hitover! Jeg tror stort sett all yndlingsmaten min har blitt nevnt opptil flere ganger i denne tråden. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nylig to venninner på besøk og skulle lage middag og dessert. Det var litt av et prosjekt! Hu ene liker ingenting og nekter å smake på det meste. Så vi holdt på i over en time før vi endelig kom fram til noe vi alle kunne spise...

Selv er jeg oppvokst i en familie hvor vi spiser mye rart og stadig prøver noe nytt. Far og bror bruker mye tid på å finne nye oppskrifter og teste. Jeg har jobbet flere år med kjøkkenutstyr og er litt nerd på det. :ahappy: Spiser det aller meste, men fikser ikke sylteagurk, stangselleri (grunnet et stunt på en speidertur), kullsyre og er ganske kresen på godis. Akkurat de to siste der ser jeg ikke på som noe veldig negativt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har man "bedre smak" av å ikke like en haug med ganske normal mat? Som folk som "ikke liker grønnsaker" eksempel. Har man så mye bedre smak automatisk av den grunn, enn en som kan sette pris på de smakene som finnes?

Nei, det var ikke det jeg mente i det hele tatt, bare spurte om det stikk motsatte igjen, om det defineres som å ha god smak. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:blink: Jo mer jeg leser her, jo mindre tror jeg at jeg kan invitere folk til middag. Jeg liker fett, jeg liker krydder, liker masse smaker og ost i mat, sauser og masse grønnsaker osv osv

Men seriøst, hva gjør dere som er så kresene og faktisk ikke klarer spise? Tilbyr dere å ta med egen mat?

Jeg hadde feks slitt med å vita hva alt inneholdt med matallergier, eller hva en veganer/vegetarianer osv osv finner det akseptabelt å spise.

Da spør man rett og slett. :) Så kommer man som oftest både med en haug med idéer på hva du kan lage, hvilke ingredienser du må styre unna og mange tilbyr seg også å være med å lage maten. ;) Jeg har ikke noe problemer eksempel på å bli bedt bort på middag til folk der jeg er med på å lage middagen fordi de ikke aner hva de kan lage som jeg kan spise, eller ikke er flinke til å lage mat også :P (Jeg har til og med laget all mat borte hos folk, men så elsker jeg å lage mat! :ahappy: )

Ellers spør jeg hva folk skal ha, og så tar jeg evt med meg noen burgere el.l. som går til det. Eksempel nyttårsmiddagen hos A&T, der de hadde kalkun og stuffings. Jeg kunne spise alt tilbehøret, og tok med egne burgere.

Kennelleiren i år kommer jeg til å snakke med hun som står for maten en del, og få meny. De har laget mat til meg hvert år før, men jeg trur de kommer til å stå litt fast på vegansk mat. Men kommer til å spørre om det er mulig å ha frisk salat til hvert måltid, så det er lett for meg å legge til noe jeg kan spise.

Forskjellen på å ikke like og ikke tåle, skjønner jo alle regner jeg med. Det er noe annet å sitte å pirke i maten eller spise litt, enn å risikere å få en ferie ødelagt (eller flere dager). Og for dere som ikke har matallergier, så skal dere prise dere lykkelige og be til høyere makter om aldri få det. Jeg har vært sykemeldt flere ganger + måtte dra hjem fra jobb flere ganger fordi jeg har spist ting jeg har trudd vært trygg, men som ikke er det. Og mine er bare plagsomme tross alt, og ikke fare for liv...

Nei, det var ikke det jeg mente i det hele tatt, bare spurte om det stikk motsatte igjen, om det defineres som å ha god smak. :)

Ha ha. Da missforstod jeg deg. :P

Edit: Og er det noen her som skal ha veg*anere på besøk, og ikke aner om hva dere skal lage, så er det bare å sende meg en PM så hjelper jeg gjerne og kommer med forslag. Som kanskje noen har skjønt, så er det lett å putte på meg en femmer når det kommer til dette temaet. :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med mye rart på bordet og liker det meste. Det jeg ikke synes smaker så godt går også stort sett greit å spise. Det eneste jeg ikke klarer å smake på er sushi og det irriterer meg. Så får jobbe med den biten, fisk skal liksom ikke være rått i mitt hodet :P

Men med en liten knott i magen har jeg jo måttet kutte ut noen matvarer så har en liste med hva som skal spises når han kommer ut.

Fikk skalldyralergi som voksen og det var skikkelig kjipt for der er det mye god mat. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...