Gå til innhold
Hundesonen.no

Angstdempende til hund -veterinær som foreskriver?


Easy
 Share

Recommended Posts

Hei

Spør på vegne av noen som har en tre år gammel golden retriever-tispe. Hunden sliter med usikkerhet og er bl.a. skeptisk til folk og nye miljøer til tross for god og normal sosialisering og miljøtrening fra valpen kom i hus 8 uker gammel. Familien har jobbet ganske mye med det men ser lite til ingen bedring etter tre år. Er nok en sterk arvelig disposison som ligger i bunn. Det de håper på nå er å finne en veterinær som vil skrive ut resept på en eller annen form for angstdempende til hund slik at de kan gi tispa en siste sjanse til et tilnærmet normalt, bekymringsfritt liv. Noen som vet om en veterinær her på det sentrale Østland, gerne Oslo-området som vil gi angstdempende til en "problem-hund" hvor trening/terapi ikke gir effekt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du om de har forsøkt DAP? Hvis ikke, så kan det være en god ting å forsøke før man evt. medisinerer.

Når det gjelder veterinær som foreskriver angstdempende så kan i teorien alle gjøre det. Har den faste veterinæren nektet å skrive ut, er det det som er greia? Den forrige hunden min hadde separasjonsangst, og fikk derfor Clomicalm, dette av en veterinær på Oslo dyreklinikk (husker ikke navnet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Spør på vegne av noen som har en tre år gammel golden retriever-tispe. Hunden sliter med usikkerhet og er bl.a. skeptisk til folk og nye miljøer til tross for god og normal sosialisering og miljøtrening fra valpen kom i hus 8 uker gammel. Familien har jobbet ganske mye med det men ser lite til ingen bedring etter tre år. Er nok en sterk arvelig disposison som ligger i bunn. Det de håper på nå er å finne en veterinær som vil skrive ut resept på en eller annen form for angstdempende til hund slik at de kan gi tispa en siste sjanse til et tilnærmet normalt, bekymringsfritt liv. Noen som vet om en veterinær her på det sentrale Østland, gerne Oslo-området som vil gi angstdempende til en "problem-hund" hvor trening/terapi ikke gir effekt?

Smådyrklinikken på NVH gjør det, vet de har vært greie på det mtp en vennines storpuddel med separasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du om det er en spesiell veterinær på smådyrklinikken på NVH som de har brukt eller om "alle" der er positive til å skrive ut angstdempende?

Altså, om hunden har behov for det så skal alle veterinærer være positive til å skrive resept på angstdempende.

Har de prøvd thundershirt? Møtte en hund på gata her for noen uker siden. Stoppa å prata litt med eieren og hun sa at etter at hun begynte å bruke thundershirt så gikk hunden fra å hyle og tisse på seg på tur til å faktisk være mulig å få kontakt med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thundershirt anbefales! Har ei tante med to dachser, og to dekken. Den ene trenger den mer enn den andre. Hjelper på nyttårsaften ("den andre" hjelper det til å med å tulle ett teppe rundt).

Når vi er på besøk med vår blir den ene dachsen hennes kjemperar, tror den er veldig lavt i rang under vår hund, og går nesten å gjemmer seg. Tydelig nervøst kroppsspråk i nærheten av vår, og han løper til nærmeste fang. Jeg ble helt oppskaket sist vi var der og hun hadde tatt på han vesten. Ble helt som normalt, lekte og løp rundt. Så vidt han enset vår og kunne gå oppi trynet hans om det var det.

Men! Jeg tror det kommer ann på hvor nervøs din hund er! For har også en søster med dachs, ett par hakk mer nervøs, og på nyttårsaften var den vesten helt ubetydelig. Så vil anbefale deg å først prøve en vest om du får til. Syntes å huske at den er ganske dyr :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du om det er en spesiell veterinær på smådyrklinikken på NVH som de har brukt eller om "alle" der er positive til å skrive ut angstdempende?

Jeg kan høre med henne, skal på skolen nå. :) Men som MaritaS sier har jeg inntrykk av at det ikke pleier å være vanskelig, om hunden har behov for det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Om hunden er så engstelig at den har vesentlig redusert livskvalitet til en sånn grad at den må ha angstdempende medisiner så bør de faktisk vurdere å la den stakkars hunden slippe tenker jeg.

Helt alvorlig, når bikkja må medisineres for å fungere så har den det ikke bra og da er det langt over gjennomsnittlig egoistisk å dope den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har også veldig god erfaring med thundershirt! Finns flere ulike produkter tilpasset ulike situasjoner. Vi har en hund som stresser når han er aleine, går mye rund og klarer ikke finne roen. Vi trente og trente men thundershirt er det eneste som hjelper han å slappe av. Nå sover han i sofaen mens vi er ute :)

Pengene tilbake om det ikke fungerer, verdt å prøve!

EDIT: koster 399 for dekkenet, beste pengene vi har brukt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ser på vanlige angstdempende medisiner (gjerne av b-preparatene) og mennesker, så forstår en at det er en kortvarig løsning sammen med systematisk trening. Lengre doseringstid gir sørgelig rask tilvenning, og vanlige bivirkninger er gjerne større uro og mer angst. Et aldri så lite paradoks, mao. Fordi tilvenningen går raskt, må doseringen økes for å ha lik effekt. I tillegg kan andre bivirkninger komme på rekke og rad, noe som i seg selv kan skape mer uro spesielt hos et dyr. Jeg håper inderlig at veterinærer er restriktive på å skrive ut angstdempende til dyr utover korte perioder, og da med en svært god oppfølging av noen med kompetanse innen atferd og trening.

En har i Østland-områdene tilgang til mye god kompetanse innen hund og atferd. Jeg ville anbefalt å se på det. eventuelt vurdert omplassering hos noen eiere som lever et liv naturlig slik at hunden hadde opplevd å leve skjermet fra det den har angst for. Det siste alternativet sa vel Belgerpia klart og tydelig noe om.

Medisinering er ingen god og langsiktig løsning. Jeg har ikke svart deg på spørsmålet, men jeg sier at angstmedisinering slettes ikke er en god løsning til å leve "et normalt, bekymringsfritt liv".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gry Eskeland er dyktig på dette feltet - hun er både veterinær og etolog...

Ellers støtter jeg Amices utsagn hundre prosent. Angstdempende må fungere sammen med trening, da bivirkningene ofte er veldig vanskelig å si noe om på hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...