Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :)

Jeg har tenkt til å skaffe meg min egen første hund. Er selv oppvokst med schæfer i hus, men har vært veldig mye borti rottweiler, berner sennen, elghund osv! Etter mye frem og tilbake har jeg lyst på en stor hund og ikke en liten, selvom liten hund vil si mindre av mye forskjellig men jeg vet at jeg har god tid, tålmodighet og alt som skal til for at en stor hund skal ha det den trenger i mitt eie. Jeg har tenkt på berner sennen og samojed, vil helst ha ei tispe.

Bor på en gård med skog nesten rett utenfor huset så trim skal den få daglig + at jeg gjerne vin starte med litt agillity trening med den.

Derfor lurer jeg på mest forskjellen mellom disse to rasene i atferd og om hvem av dem som vil takle best agillity trening. Vil at hunden skal ha det best mulig alle di årene den kommer til å leve sammen med meg!

Skrevet

Hei :)

Jeg har tenkt til å skaffe meg min egen første hund. Er selv oppvokst med schæfer i hus, men har vært veldig mye borti rottweiler, berner sennen, elghund osv! Etter mye frem og tilbake har jeg lyst på en stor hund og ikke en liten, selvom liten hund vil si mindre av mye forskjellig men jeg vet at jeg har god tid, tålmodighet og alt som skal til for at en stor hund skal ha det den trenger i mitt eie. Jeg har tenkt på berner sennen og samojed, vil helst ha ei tispe.

Bor på en gård med skog nesten rett utenfor huset så trim skal den få daglig + at jeg gjerne vin starte med litt agillity trening med den.

Derfor lurer jeg på mest forskjellen mellom disse to rasene i atferd og om hvem av dem som vil takle best agillity trening. Vil at hunden skal ha det best mulig alle di årene den kommer til å leve sammen med meg!

Begge rasene vil nok takle agility helt fint, og trives med det, men samojed er jo en litt lettere og kjappere type hund enn berner sennen så den vil kanskje gjøre det litt bedre, sånn resultatmessig, om det er noe du tenker på. Dog er det vell ingen av dem som vil hevde seg helt i toppen ettersom de begge er litt tyngre og "treigere" type hund enn de typiske ag hundene.

Utover det så vil nok en samojed kreve en del mer trim enn berneren, samojeden vil muligens ikke kunne gå løs i voksen alder pga jaktinnstinkter, mens berner krever mindre og vil være lettere og ha løs, den vil antagelig også være hakket mer opptatt av deg enn en samojed. Begge er fine raser på sin måte, spm er jo hva du vil ha? Hva passer deg best?

Skrevet

Jeg ser for meg berneren som veldig tung til agility. Det har selvsagt å gjøre med at jeg kjenner opptil flere bernere som er veldig store, og som sliter med bein og hofter. Finnes det oppdrettere som har litt lettere bernere så er jeg mer positiv. I tillegg er det viktig å ta med forventet levetid i betraktningen... Utover det så synes jeg at bernerne virker som trivelige hunder som er greie å ha med seg og som nevnt over så vil den berner sannsynligvis kunne gå mer løs enn en samojed.

Samojed kjenner jeg ikke utover det som sies (at de er sta), men hvis du har planer om agility så bør du undersøke hvordan de er mhp lek og matgladhet (lekne og/eller matglade hunder = villige til å lære). Hvis du synes hunder som sikler og lukter endel er litt ekkelt så er samojeden et bedre valg ;-)

Skrevet

Leste jeg med litt feil briller når jeg oppfattet dette som om berneren sikler og lukter en del? :icon_redface:

Hihi .. de jeg kjenner lukter iallfall ikke spesielt godt, og de er ganske våte i munnpartiet, for å si det sånn. Det er mye hud og pels, liksom. Tar jeg feil? :-) Alt er relativt, men for en (altså meg) som er vant til korthårete hunder med stram hud så er dette ting jeg ville tenkt på ved valg av annen rase.

Skrevet

Jeg føler jeg repeterer dette i det kjedsommelige, men: Berner sennen er ikke en tricolour sankt bernhard. :sorcerer: Hengende lepper står så vidt jeg husker som uønsket i rasestandard, selv om jeg har sett en håndful individer med det. (edit: Det var jaggu akc-standarden - "The lips are clean and, as the Bernese Mountain Dog is a dry-mouthed breed, the flews are only slightly developed. ")

Jeg hater både sikkel og bikkjelukt, men har ikke plagdes av dette med hverken egen berner eller andre bernere på treff osv. Noen ender opp med sikkelstrimer over nesa etter mye aktivitet, gjerne hannhunder da disse er større og med mer lepper enn tispene.

Og ja, det finnes oppdrettere med lette bernere.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...