Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I dag var vi til veterinæren med mini og fikk blant annet sjekket tennene hennes. Og den dårlige ånden jeg har skrevet om før viser seg nå å kunne være periodontitt. Veldig sannsynlig er det årsaken, og to av jekslene hennes kan måtte trekkes. På en måte er det jo veldig leit. På en annen måte er det godt å finne det ut om det er noe galt. Så hun skal nok inn igjen og ta røntgen av kjeven og sannsynlig vis trekke tenner.

Sånn skal det ikke være med en to år gammel hund synes jeg. Nok en grunn til at miniatyrhund er noe jeg mest sannsynlig aldri skal ha igjen. Men med SÅ liten munn og stadige problemer med matrester på innsiden av kinnene, er det knapt annet å forvente. Tennene må pusses med q-tips så liten som hun er. Hun hadde forøvrig knapt tannstein. Men tannkjøttet hadde begynt å trekke seg tilbake på to gjeksler.

Så - si at det er periodontitt da. Hvordan lever en hund bra med det? Å pusse hjelper jo bare så mye.. Ser skrekkbilder av en tannløs hund i hodet jeg. Er det vanlig at mange tenner må trekkes på sikt? Fortenner og hjørnetenner også?

Hvis noen har erfaringer eller kunnskap å dele - shoot!

Skrevet

Periodontitt - "pyrea" på folkemunne, er genetisk og forverres dersom normal tannhygiene ikke opprettholdes. Sjukdommen innebærer en forvitring av kjevebeinet slik at tannrøttene til slutt ikke har noe å være festa i, slik at tannløshet oppstår. Det å pusse tenner vil hjelpe på den generelle hygienen, men det eneste som virkelig hjelper er å rense opp, skylle og skrape mellom tannkjøtt og tannrot nede i rota flere ganger årlig. Dette er svært smertefullt, og jeg er sannelig ikke sikker på om det gjøres på hunder.

Skrevet

Vi hadde en ETT me perio. Hun var inn på tannrens hvert halvår,men selv med så hyppig rensing måtte hun som regel trekke noen tenner hver gang. Hun klarte seg godt med få tenner,og det virket ikke som det plagde henne. Hun ble bare 8år,og da hadde hun 8 tenner i manko. (Dødsårsaken hadde ikke noe med perioen å gjøre.)

Sent from my HTC Sensation Z710e using Tapatalk

Skrevet

Periodontitt - "pyrea" på folkemunne, er genetisk og forverres dersom normal tannhygiene ikke opprettholdes. Sjukdommen innebærer en forvitring av kjevebeinet slik at tannrøttene til slutt ikke har noe å være festa i, slik at tannløshet oppstår. Det å pusse tenner vil hjelpe på den generelle hygienen, men det eneste som virkelig hjelper er å rense opp, skylle og skrape mellom tannkjøtt og tannrot nede i rota flere ganger årlig. Dette er svært smertefullt, og jeg er sannelig ikke sikker på om det gjøres på hunder.

Det utarter seg på samme måte på hunder. Men det er ofte veldig vanskelig å oppdage, da dårlig ånde er det klareste tegnet før man virkelig kan se det. Jeg kommer til å informere oppdretter om dette, og Leja er ikke engang i tankene mine for videre avl lengre. Men jeg håper jeg kan finne en god måte å løse det på så hun kan leve godt allikevel.. Vi pusser tenner på henne, men som sagt er det ikke akkurat det letteste jeg gjør med tanke på at selv en av mine fingre er for stor i munnen hennes...

Vi hadde en ETT me perio. Hun var inn på tannrens hvert halvår,men selv med så hyppig rensing måtte hun som regel trekke noen tenner hver gang. Hun klarte seg godt med få tenner,og det virket ikke som det plagde henne. Hun ble bare 8år,og da hadde hun 8 tenner i manko. (Dødsårsaken hadde ikke noe med perioen å gjøre.)

Sent from my HTC Sensation Z710e using Tapatalk

Bra å høre at din kunne leve ok med det da. :) Det er det jeg er mest opptatt av. Men får høre hvordan tilstanden er når vi røntger før jeg kan si mer om fremtiden..
Skrevet

Ikke som jeg kan se egentlig. Men hun blør lett hvis jeg plukker/pusser ved de to jekslene veterinæren ville se nærmere på. Du kan se at tannkjøttet der har trukket seg litt tilbake og at det er et lyst grønt belegg nederst på tennene. Jeg har ikke lagt spesielt merke til det selv, så om det er periodontitt er det ikke alvorlig ennå. Men det er det jo røntgen som må avgjøre..

Skrevet

Ikke som jeg kan se egentlig. Men hun blør lett hvis jeg plukker/pusser ved de to jekslene veterinæren ville se nærmere på. Du kan se at tannkjøttet der har trukket seg litt tilbake og at det er et lyst grønt belegg nederst på tennene. Jeg har ikke lagt spesielt merke til det selv, så om det er periodontitt er det ikke alvorlig ennå. Men det er det jo røntgen som må avgjøre..

Da trenger det jo ikke være så alvorlig. :)

Skrevet

Neida. Tror ikke det er alvorlig (i alle fall ikke ennå). Men jeg ønsker å ta det seriøst slik at jeg kan ta grep før det skulle bli verre. Den veldig dårlige ånden er uansett er tegn på at noe ikke er helt som det skal.

Vi skal begynne å se i munnen hennes hver gang hun har spist fremover. Og ta ut eventuell mat som ligger igjen på innsiden av kinnene. Det kan hjelpe ift å hindre oppblomstring av bakterier og dannelse av tannstein. Men det er nok ikke så mye å gjøre med den munnen hun har, så å få gode tips ift forebygging (av selve sykdommen, som ikke er "vanlige" tips, men konkret ift den) er gull :)

Skrevet

Kanskje gi henne bein, noe seigt kjøtt osv? :)

Grumpy har tendenser til rødt og betent tannkjøtt hvis han ikke får for med tyggemotstand som store kjøttbiter, bein osv. Når han da får bein og kjøtt igjen så blør han fra flere av tennene og så blir tannkjøttet sundt og lyserosa igjen. Har dog ikke sett at tannkjøttet har trukket seg oppover. Det er jo en betennelse som oppstår og da vil jeg tro at Omega3 har god effekt, det skader iallefall ikke å gi hvis du ikke gir fra før av.

Skrevet

Jeg høres sikkert vanskelig ut, men hun får mye bein og andre naturlige ting å tygge på.. Så jeg føler vi har gjort det meste vi kunne ha gjort for å forhindre tennhelserelaterte sykdommer. Det er egentlig nok en grunn til at jeg er ordentlig lei meg og skuffet over at det dukker opp. Snakket akkurat med Agria, og det er ikke snakk om at de forsikrer dette. Så det blir en dyr affære for meg, gitt. Det betyr at jeg må utsette andre valpeplaner og bruke sparepenger på dette. Så jeg er lei meg og skuffet akkurat nå. :( Men behandling skal hun få uansett - det må hun bare..

Vi får se, da. På ny konsultasjon, om det viser seg å stemme at det er periodontitt vi snakker om. Greit å ha det bekreftet før jeg blir helt stressa.

Skrevet

Røntgen med påfølgende operasjon gjennonført. 6 tenner fattigere hund og noen tusenlapper fattigere eiere. Men forhåpentlig vis en bedre fremtid for lille dyret. Dette skjedde raskt og uventet for meg, og jeg sliter litt med å ta det innover meg - 6 tenner trukket på en 2 år gammel hund. Hun fortjener ikke det, stakkars. Det var mye verre enn det så ut til med det blotte øyet, men veldig lite betennelse. De seks tennene hadde tydelig ødelagte røtter, som må ha plaget henne over en periode. Men ikke noe å si på f.eks. tannstein. Det var inne i mellom tannrøtter og kjeveben problemet lå. Men nå håper og tror jeg hun vil få det mye bedre fremover. Nå ligger hun godt pakket inn i pledd og saueskinn, og skal bare få god pleie. Hun vet å synes synd på seg selv, men hun får lov nå. Hun er en tapper liten sak, tross alt :wub: Alltid så blid og glad, selv med sånne vonde tenner.

  • Like 1
Skrevet

Mamma har periodontitt. Det gjør ikke vondt, tennene løsner "bare" fra kjevebeinet. Det er den rensinga mellom røttene og kjeven som er det ille. En liten trøst forhåpentligvis. Om hun er så glad og blid hele tida, så har hun neppe hatt vondt. :)

  • Like 1
Skrevet

Mamma har periodontitt. Det gjør ikke vondt, tennene løsner "bare" fra kjevebeinet. Det er den rensinga mellom røttene og kjeven som er det ille. En liten trøst forhåpentligvis. Om hun er så glad og blid hele tida, så har hun neppe hatt vondt. :)

Greia er at hun ikke har vært helt seg selv i det siste. Uten at jeg helt har klart å finne ut av hva det er som gjør at jeg føler det sånn. Men da jeg fikk vite at hun hadde denne tilstanden/sykdommen, gikk det liksom opp et lys for meg. For hun har alltid elsket å bære rundt på leker, dra, rive og slite i bukser og kampleker og det som er, og generelt brukt munnen mye. Den siste tiden har hun sluppet så kjapt. Når vi trener slipper hun dralekene med en gang, liksom. Og veterinæren mente det kunne være en reell forklaring - at hun hadde vondt. I tillegg har hun vært såå sutrete i det siste. Halen ned og sutretryne flere ganger om dagen, uten at jeg skjønner hvorfor. Men vi får se - forandrer hun seg har det jo virket. Hvis ikke har hun bare blitt voksen og mer "kjedelig" :P Hun har alldig hatt drøssevis av personlighet, så om hun fortsetter med furtetrynet sitt er det i så fall bare fordi hun ER sånn - bestemmer alt selv!

Skrevet

Godt å høre at operasjonen har gått bra med Leija til tross for tanntrekking og periodontitt. Det er en drittsykdom og jeg ble skikkelig sjokkert da tannlegen ringte og fortalte at 4 jeksler måtte ut under det jeg trodde var en rutinemessig tannrens. Regningen ble også betraktelig høyere.

Ved tidligere rens var det aldri tegn på problem som jeg ble fortalt om og han fikk alltid skryt for de fine tennene sine. Det er heldigvis 2 år siden jekslene ble operert ut, og vi har klart å holde periodontitten i sjakk ved på pusse tenner og årlig tannrens. Jeg bruker babytannbørste, det er det neste som får plass i munnen hans.

Sølve ble faktisk betraktelig mer kvikk etter at sårene hadde grodd i munnen hans - og det var nesten det "verste". At han hadde faktisk hadde hatt smerter og jeg ikke visste det, for før operasjonen tygde han på tyggeben og var seg selv - trodde jeg..

Forøvrig har jeg ingen gode råd annet enn daglig tannpuss. Periodontitt er et kjempeproblem på hunder generelt og miniatyrer spesielt. Jeg vet faktisk om andre miniatyrer som preventivt har fått operert ut jekslene for å unngå periodontitt. Jeg vet ikke om det nytter, men min tannlege tok ut et par jeksler for sikkerhetsskyld da Sølve ble operert siden de sikkert ville bli vonde etterhvert. Toypuddelen i gata lever fint med sine 7 tenner så jeg tenker hundene våre klarer seg nok fint om det skulle bli smått med tenner etterhvert.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...