Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med periodontitt


Maria
 Share

Recommended Posts

I dag var vi til veterinæren med mini og fikk blant annet sjekket tennene hennes. Og den dårlige ånden jeg har skrevet om før viser seg nå å kunne være periodontitt. Veldig sannsynlig er det årsaken, og to av jekslene hennes kan måtte trekkes. På en måte er det jo veldig leit. På en annen måte er det godt å finne det ut om det er noe galt. Så hun skal nok inn igjen og ta røntgen av kjeven og sannsynlig vis trekke tenner.

Sånn skal det ikke være med en to år gammel hund synes jeg. Nok en grunn til at miniatyrhund er noe jeg mest sannsynlig aldri skal ha igjen. Men med SÅ liten munn og stadige problemer med matrester på innsiden av kinnene, er det knapt annet å forvente. Tennene må pusses med q-tips så liten som hun er. Hun hadde forøvrig knapt tannstein. Men tannkjøttet hadde begynt å trekke seg tilbake på to gjeksler.

Så - si at det er periodontitt da. Hvordan lever en hund bra med det? Å pusse hjelper jo bare så mye.. Ser skrekkbilder av en tannløs hund i hodet jeg. Er det vanlig at mange tenner må trekkes på sikt? Fortenner og hjørnetenner også?

Hvis noen har erfaringer eller kunnskap å dele - shoot!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Periodontitt - "pyrea" på folkemunne, er genetisk og forverres dersom normal tannhygiene ikke opprettholdes. Sjukdommen innebærer en forvitring av kjevebeinet slik at tannrøttene til slutt ikke har noe å være festa i, slik at tannløshet oppstår. Det å pusse tenner vil hjelpe på den generelle hygienen, men det eneste som virkelig hjelper er å rense opp, skylle og skrape mellom tannkjøtt og tannrot nede i rota flere ganger årlig. Dette er svært smertefullt, og jeg er sannelig ikke sikker på om det gjøres på hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en ETT me perio. Hun var inn på tannrens hvert halvår,men selv med så hyppig rensing måtte hun som regel trekke noen tenner hver gang. Hun klarte seg godt med få tenner,og det virket ikke som det plagde henne. Hun ble bare 8år,og da hadde hun 8 tenner i manko. (Dødsårsaken hadde ikke noe med perioen å gjøre.)

Sent from my HTC Sensation Z710e using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Periodontitt - "pyrea" på folkemunne, er genetisk og forverres dersom normal tannhygiene ikke opprettholdes. Sjukdommen innebærer en forvitring av kjevebeinet slik at tannrøttene til slutt ikke har noe å være festa i, slik at tannløshet oppstår. Det å pusse tenner vil hjelpe på den generelle hygienen, men det eneste som virkelig hjelper er å rense opp, skylle og skrape mellom tannkjøtt og tannrot nede i rota flere ganger årlig. Dette er svært smertefullt, og jeg er sannelig ikke sikker på om det gjøres på hunder.

Det utarter seg på samme måte på hunder. Men det er ofte veldig vanskelig å oppdage, da dårlig ånde er det klareste tegnet før man virkelig kan se det. Jeg kommer til å informere oppdretter om dette, og Leja er ikke engang i tankene mine for videre avl lengre. Men jeg håper jeg kan finne en god måte å løse det på så hun kan leve godt allikevel.. Vi pusser tenner på henne, men som sagt er det ikke akkurat det letteste jeg gjør med tanke på at selv en av mine fingre er for stor i munnen hennes...

Vi hadde en ETT me perio. Hun var inn på tannrens hvert halvår,men selv med så hyppig rensing måtte hun som regel trekke noen tenner hver gang. Hun klarte seg godt med få tenner,og det virket ikke som det plagde henne. Hun ble bare 8år,og da hadde hun 8 tenner i manko. (Dødsårsaken hadde ikke noe med perioen å gjøre.)

Sent from my HTC Sensation Z710e using Tapatalk

Bra å høre at din kunne leve ok med det da. :) Det er det jeg er mest opptatt av. Men får høre hvordan tilstanden er når vi røntger før jeg kan si mer om fremtiden..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke som jeg kan se egentlig. Men hun blør lett hvis jeg plukker/pusser ved de to jekslene veterinæren ville se nærmere på. Du kan se at tannkjøttet der har trukket seg litt tilbake og at det er et lyst grønt belegg nederst på tennene. Jeg har ikke lagt spesielt merke til det selv, så om det er periodontitt er det ikke alvorlig ennå. Men det er det jo røntgen som må avgjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke som jeg kan se egentlig. Men hun blør lett hvis jeg plukker/pusser ved de to jekslene veterinæren ville se nærmere på. Du kan se at tannkjøttet der har trukket seg litt tilbake og at det er et lyst grønt belegg nederst på tennene. Jeg har ikke lagt spesielt merke til det selv, så om det er periodontitt er det ikke alvorlig ennå. Men det er det jo røntgen som må avgjøre..

Da trenger det jo ikke være så alvorlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida. Tror ikke det er alvorlig (i alle fall ikke ennå). Men jeg ønsker å ta det seriøst slik at jeg kan ta grep før det skulle bli verre. Den veldig dårlige ånden er uansett er tegn på at noe ikke er helt som det skal.

Vi skal begynne å se i munnen hennes hver gang hun har spist fremover. Og ta ut eventuell mat som ligger igjen på innsiden av kinnene. Det kan hjelpe ift å hindre oppblomstring av bakterier og dannelse av tannstein. Men det er nok ikke så mye å gjøre med den munnen hun har, så å få gode tips ift forebygging (av selve sykdommen, som ikke er "vanlige" tips, men konkret ift den) er gull :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje gi henne bein, noe seigt kjøtt osv? :)

Grumpy har tendenser til rødt og betent tannkjøtt hvis han ikke får for med tyggemotstand som store kjøttbiter, bein osv. Når han da får bein og kjøtt igjen så blør han fra flere av tennene og så blir tannkjøttet sundt og lyserosa igjen. Har dog ikke sett at tannkjøttet har trukket seg oppover. Det er jo en betennelse som oppstår og da vil jeg tro at Omega3 har god effekt, det skader iallefall ikke å gi hvis du ikke gir fra før av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg høres sikkert vanskelig ut, men hun får mye bein og andre naturlige ting å tygge på.. Så jeg føler vi har gjort det meste vi kunne ha gjort for å forhindre tennhelserelaterte sykdommer. Det er egentlig nok en grunn til at jeg er ordentlig lei meg og skuffet over at det dukker opp. Snakket akkurat med Agria, og det er ikke snakk om at de forsikrer dette. Så det blir en dyr affære for meg, gitt. Det betyr at jeg må utsette andre valpeplaner og bruke sparepenger på dette. Så jeg er lei meg og skuffet akkurat nå. :( Men behandling skal hun få uansett - det må hun bare..

Vi får se, da. På ny konsultasjon, om det viser seg å stemme at det er periodontitt vi snakker om. Greit å ha det bekreftet før jeg blir helt stressa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Røntgen med påfølgende operasjon gjennonført. 6 tenner fattigere hund og noen tusenlapper fattigere eiere. Men forhåpentlig vis en bedre fremtid for lille dyret. Dette skjedde raskt og uventet for meg, og jeg sliter litt med å ta det innover meg - 6 tenner trukket på en 2 år gammel hund. Hun fortjener ikke det, stakkars. Det var mye verre enn det så ut til med det blotte øyet, men veldig lite betennelse. De seks tennene hadde tydelig ødelagte røtter, som må ha plaget henne over en periode. Men ikke noe å si på f.eks. tannstein. Det var inne i mellom tannrøtter og kjeveben problemet lå. Men nå håper og tror jeg hun vil få det mye bedre fremover. Nå ligger hun godt pakket inn i pledd og saueskinn, og skal bare få god pleie. Hun vet å synes synd på seg selv, men hun får lov nå. Hun er en tapper liten sak, tross alt :wub: Alltid så blid og glad, selv med sånne vonde tenner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har periodontitt. Det gjør ikke vondt, tennene løsner "bare" fra kjevebeinet. Det er den rensinga mellom røttene og kjeven som er det ille. En liten trøst forhåpentligvis. Om hun er så glad og blid hele tida, så har hun neppe hatt vondt. :)

Greia er at hun ikke har vært helt seg selv i det siste. Uten at jeg helt har klart å finne ut av hva det er som gjør at jeg føler det sånn. Men da jeg fikk vite at hun hadde denne tilstanden/sykdommen, gikk det liksom opp et lys for meg. For hun har alltid elsket å bære rundt på leker, dra, rive og slite i bukser og kampleker og det som er, og generelt brukt munnen mye. Den siste tiden har hun sluppet så kjapt. Når vi trener slipper hun dralekene med en gang, liksom. Og veterinæren mente det kunne være en reell forklaring - at hun hadde vondt. I tillegg har hun vært såå sutrete i det siste. Halen ned og sutretryne flere ganger om dagen, uten at jeg skjønner hvorfor. Men vi får se - forandrer hun seg har det jo virket. Hvis ikke har hun bare blitt voksen og mer "kjedelig" :P Hun har alldig hatt drøssevis av personlighet, så om hun fortsetter med furtetrynet sitt er det i så fall bare fordi hun ER sånn - bestemmer alt selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at operasjonen har gått bra med Leija til tross for tanntrekking og periodontitt. Det er en drittsykdom og jeg ble skikkelig sjokkert da tannlegen ringte og fortalte at 4 jeksler måtte ut under det jeg trodde var en rutinemessig tannrens. Regningen ble også betraktelig høyere.

Ved tidligere rens var det aldri tegn på problem som jeg ble fortalt om og han fikk alltid skryt for de fine tennene sine. Det er heldigvis 2 år siden jekslene ble operert ut, og vi har klart å holde periodontitten i sjakk ved på pusse tenner og årlig tannrens. Jeg bruker babytannbørste, det er det neste som får plass i munnen hans.

Sølve ble faktisk betraktelig mer kvikk etter at sårene hadde grodd i munnen hans - og det var nesten det "verste". At han hadde faktisk hadde hatt smerter og jeg ikke visste det, for før operasjonen tygde han på tyggeben og var seg selv - trodde jeg..

Forøvrig har jeg ingen gode råd annet enn daglig tannpuss. Periodontitt er et kjempeproblem på hunder generelt og miniatyrer spesielt. Jeg vet faktisk om andre miniatyrer som preventivt har fått operert ut jekslene for å unngå periodontitt. Jeg vet ikke om det nytter, men min tannlege tok ut et par jeksler for sikkerhetsskyld da Sølve ble operert siden de sikkert ville bli vonde etterhvert. Toypuddelen i gata lever fint med sine 7 tenner så jeg tenker hundene våre klarer seg nok fint om det skulle bli smått med tenner etterhvert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...