Gå til innhold
Hundesonen.no

Bichon-rasene - ulikheter i egenskaper og gemytt?


Recommended Posts

Skrevet

Fra "the top of my head" kommer jeg på fire bichon-raser, mulig det er flere:

- Bichon frise

- Havanese

- Bolognese

- Coton de Tulear

Også har vi tre andre miniatyrraser som jeg synes er temmelig lik i type med hverandre:

- Malteser

- Shih Tzu

- Lhasa Apso

Det jeg lurer på er - hvordan er disse rasene forskjelig fra hverandre? Er de ulike gemytt og egenskaper, eller går det mer på utseende? Hvis man f.eks ønsket seg en slik miniatyrhunder, kan man da velge en av rasene ovenfor basert mest på hvilket utseende man liker best, eller er det betydelige forskjelliger i egenskaper og gemytt man bør tenke på?

Jeg er ikke på jakt etter en miniatyrhund selv, er bare nysgjerrig. :)

Skrevet

Når jeg kjøpte havanais var jeg på besøk hos en oppdretter som avler både frise og havanais og hun anbefalte meg som førstegangskjøper å kjøpe havanais. Grunnen var pelsen - hun mente det var lettere for en uten erfaring å stelle pelsen til havanaisen som i utgangspunktet ikke skal klippes slik som bichon frise. Men fra andre hørte jeg også at havanaisen var mildere i gemyttet enn frise, at den var litt mer lettlært og at frise kunne være litt mer sta og "utspekulert" :)

Hvilken av bichon rasene man velger kommer vel an på smak og behag - og kanskje hva slags kull man kan få valp i fra tenker jeg :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det er 7 forskjellige Bichon-raser: Bichon Frisé, Bichon Havanais, Coton de Tulear, Løwchen, Bolognese, Malteser og Bolonka

Har selv en (familiehund) Havaneser, søstra har Malteser-valp og naboen har Lhasa Apso nr.2 (har også hart coton innom hus, og en kompis med to stk). Nå er de forskjellen jeg vet om allergivennligheten (som varierer fra person til person), og utseende. Tror også historisk at bruksområder har vært litt forskjellig, og da er jo ofte gemytt forskjellig også. Nå vet jeg mest om min egen rase, havanesen, som tidligere har vært litt vakthund og skal være svært lettlærte og arbeidssomme og brukt som sirkushund.

Shih Tzu og Lhasa Apso som du nevner er ikke med i Bichon-familien, men at alle rasene innad i familien kan ha likheter i gemytt, og også med de to andre nevnte rasene skal du ikke se bort ifra.

Alle bichon-rasene er derimot relativt lik under all pelsen. Ellers er det store likheter med tanke på pelsen hos coton, havanais og løwchen. Det er også mange som kjøper malteser (altså da snakker vi ikke fra seriøs oppdretter) som faktisk har fått tak i en coton - så de skal vistnok være ganske like! Forskjellen mellom disse er pelsen, som også er forskjellige karaktertekk for hver rase. En malteser, coton, havanais og løwchen kan se ganske lik ut i pels, men det er forskjeller. Coton skal ha pels som bomull, mens en malteser har litt striere pelskvalitet.

Ellers er det småting utseendesmessig som skiller rasene.. Enkelte raser skal ha rett rygg, men i hvertfall cotonen skal ha en fin buet rygg, bare for å ta ett eksempel.

Selve bygningen til en bichon kan ikke sammenlignes med Shih Tzu eller Lhasa Apso, da de er ganske forskjellig, og begge disse to rasene har noe "inntrøkt" nese :P

For å finne ut mer om forskjeller og likheter mellom en Bichon og en av de to andre rasene kan du søke de opp på internett og sammenligne hva som står :) Vet at Lhasa Apso kalles tempelhund og var tempelvoktere (skal visstnok ha noe urhund-innstinkter som kan slå inn om den bor lenge nok i det fri).

Kunne gjort det for deg og skrevet et mye bedre innlegg, men sitter på telefon, så til og med det jeg har skrevet syntes jeg kan være knotete.. :P Men er svar et bedre enn intet svar? :lol:

Du kan også se på de forskjellige rasetrådene her inne, pleier å være en liten infobit om hver rase så du kan sammenligne :)

Så vil jeg også skyte inn at jeg ikke er noen ekspert, men dette er hva jeg har lest, hørt og erfart, og finner du noen feil i det jeg sier bøyer jeg meg ydmyk i støvet ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...