Saluki - typeforskjeller og oppdrettere

[Lola Pagola]

Jeg skal ikke ha en hund til før en god stund, og hund nr. 2 blir nok enda en dalmatiner, iallefall hvis sjansen byr seg for å beholde en etter min egen. MEN... jeg har hatt en crush på saluki i noen år nå, og jeg er ganske sikker på at det vil komme en i hus i fremtiden. Siden eventuell hund nr.2 ikke blir en saluki har jeg god tid til å sette meg inn i rasen, så det er det jeg har lyst til å begynne så smått med allerede nå.

For helt ærlig, slik det er nå, synes jeg alle salukier er skikkelig pene. Jeg ser ikke forskjell rett og slett. Men jeg vet jo hvordan det er når man kommer inn i en rase, da forandrer det seg, og man finner typer man liker bedre enn andre. Så jeg kunne jo forsåvidt kjøpt meg hvilken som helst nå og vært fornøyd, men nå som jeg vet hvordan det er har jeg muligheten til å starte med en type jeg liker, og det er jo en fordel da, og jeg kan så smått begynne å følge med på oppdrettere.

Så egentlig lurer jeg på om noen som kan litt om rasen (har spesielt et par stk. i tankene nå ) kunne vist meg litt eksempler på hvilke forskjeller som er ute å går, om det er store typemessige forskjeller?

Nå har jeg bare snakket om utseende her, og jeg må jo bare innrømme at det er jo det som har fanget meg først og fremst, da jeg ikke kjenner noen personlig. Så jeg lurer jo også på hvordan det står til med gemyttet, om det er vanskelig å få en hund som er stødig mentalt?

Jeg hadde og satt pris på om jeg kunne blitt pekt i retning av gode og seriøse oppdrettere, fortrinnsvis i skandinavia, så kan jeg begynne å snoke litt. Og er det noe forum/facebookgruppe som jeg kunne meldt meg inn i?

Vet dette blir litt overfladisk i første omgang, men nå er jeg ute etter å sirkle meg litt inn på aktuelle oppdrettere som avler sunne hunder mentalt og eksteriørt, også får jeg heller begynne å snevre inn søket etterhvert. Så all info er god info (og bilder er selvfølgelig mer enn velkommne!)

Edit: kan jo legge til litt hva jeg vil bruke den til da. Først og fremst så ser jeg for meg utstilling, men jeg har også lyst til å prøve meg på LC.

[Hermes]

Jeg syns det er vanskelig å skille typer i Skandinavia, de fleste salukiene er ganske like her, med mindre variasjoner. Forskjeller er det, men enda syns jeg det er vanskelig å se uten å se til eksempler, helst i levende live, og gjerne i aksjon når de løper.

Generelt ville jeg sett etter oppdrettere med gode resultater både på utstilling og på lure coursing eller andre løp (det er noe racing i Sverige også). Da er du kommet langt, og kan snirple inn derfra. (Jeg ville droppet oppdrettere som ikke er aktive med lure coursing, selv om du finner gode hunder som primært er brukt til utstilling også—lure coursing-resultater er en glimrende indikator på god helse og funksjonalitet.)

Jeg skal ikke si noe sikkert om gemytt, jeg kjenner ikke så mange salukier veldig godt, og da er det vanskelig å avgjøre. Men jeg ville vært opptatt av det, og helst kjent eller i hvert fall ha møtt foreldrene. Salukier kan kanskje være litt sky og skvetten for ting de ikke er vant til, god miljøtrening i ung alder tror jeg er viktig, og å la de få prøve seg på alt, ikke hold igjen og beskytt de for mye, rett og slett "herde" de litt. Kanskje jeg sier dette fordi jeg selv har en saluki som er veldig sky for folk og hunder og ting han ikke kjenner (og klin omvendt med de han kjenner), men det er vanskelig for meg å si om dette skyldes oppvekst eller medfødte disposisjoner. Jeg tror det er en blanding, men Tøfflus vil kanskje mene noe annet, og har dessuten bedre grunnlag for å si noe om det.

Jeg er ganske sikker på hvor jeg ønsker min neste saluki fra, en oppdretter jeg også tror Tøfflus vil godkjenne med pluss i margen Hun er svensk, og har hunder med gode resultater i ringen og på banen. Drømmen er en gang å importere en hund med direkte linjer fra Midtøsten eller Sentral-asia, men jeg tror jeg vil ha mer erfaring med saluki før jeg gjør dette. Hund fra Tøfflus eller andre i Norge er naturligvis også aktuelt, gitt de riktige foreldrene.

Blir noen år til uansett, Calle og Hermes skal få bli voksne karer før de kommer en liten en inn, kanskje en tispe, hvem vet. Kanskje vi får salukivalp samtidig, hvis det blir det på deg

Store Facebook-grupper:

Classic Saluki World - https://www.facebook.com/groups/227497127278325/

Saluki in the World - https://www.facebook.com/groups/164537843591692/

Salukis of the World - https://www.facebook.com/groups/174832885934471/

[Lola Pagola]

Mulig jeg bare hermer etter deg og tar en kullbror (eller søster, har ikke helt bestemt meg.)

Greit å vite at det er lurt å se på LC resultatene og, har faktisk ikke tenkt så mye på at dette er en indikator på gemyttet og. Når det gjelder jaktinnstinkt, hva er vanlig der? Har inntrykk av at saluki og whippet er de myndene som er enkest å ha løse, mens borzoi, afghaner osv ikke er like enkle? Tenker at sånn i forhold til dalmatineren som gjerne jakter med synet han og, men som gir seg ganske kjapt, så vil en saluki låse seg mer til byttet og ikke gi seg like lett, kanskje spesielt om den blir brukt til LC. Kort spurt, er det vanlig å ha salukier løs på tur, eller må en regne med en båndhund?

Hvordan er det forresten med samkjønnsagresjon? Mynder flest er vel ganske vennlige sånn, men synes likevel jeg har lest litt her og der om at ikke aller er like greie? Ikke at det er noen veldig stor faktor ved valg av rase (nå har jeg jo valgt rasene mine uansett tror jeg), men greit å vite litt om hva man kan forvente likevel. Trenger absolutt ingen "hundejorde" hund, men det er jo selvsagt en fordel med en hund som er litt easy going på det punktet.

Takk for linker, da har jeg meldt meg inn

edit: hva bør foreldredyrene være testet for forresten, hva bør jeg ha som minimumskrav der? Er det ting som raseklubben ikke har som et krav, men som likevel er lurt å se på? Jeg er sikkert dårlig til å lete, men finner ikke noe på Saluki-Norge sin hjemmeside om det...

[KristinR]

Min erfaring er begrenset så det er sagt. Når det gjelder å ha de løse så har jeg alltid hørt at saluki og afganer er de vanskeligste. Mi kan være løs i dag. Eneste er at jeg passer på at det er et godt stykke til bilvei siden hun kan ha ganske lang radius. Som regel kommer hun når jeg roper, men ser hun noe/n så skal jeg bare glemme å rope. Hun stikker aldri av i den forstand, er nok litt for mye mammadalt til det.

Mi er sky overfor fremmede, men elsker de hun kjenner. De hun kjenner elsker hun enda høyere enn boxeren, intenst og langvarig...

Jeg er veldig fornøyd med mine oppdrettere, Al Wathba i Sverige. Sånn uten at jeg kjenner mange andre.

Mi går stort sett greit overens med de fleste, men enkelte tisper liker hun bare ikke. Noen slåsskamper har det ikke blitt, men det er vel mest fordi vi har passet godt på. Hun er løs på myndetreff der det kan være 10-15 løse whippeter uten problem. Men enkelte fremmede tisper vi møter på vår vei hauser hun seg svært opp over. Faktisk er det flest boxertisper hun ikke liker. (jeg har ei boxertispe og som hun går veldig godt overens med).

Hun har jagd både rein og elg, men snudde nå sånn etterhvert...

[Elisabeth00]

Jeg har også hørt at saluki, afganer og borzoi er bortimot de vanskeligste myndene å ha løse?

De jeg leser går igjen som de enkleste er whippet, IM, skotsk hjortehund, kanskje også greyhound?

[Lola Pagola]

Virkelig? Trodde det var en av de enkleste jeg, men kanskje jeg blander litt, og bare regnet med at de var det iom. de er en av de mest populære mynderasene.

Sky ovenfor fremmede er helt ok synes jeg, så lenge det ikke slår over i direkte redsel. Det er bare en fordel om hunden ikke ønsker å gå bort til alle vi møter på tur. Casper gjør ikke det lenger nå, nå bryr han seg ikke, men det første året skulle han bort å hilse på absolutt alt av mennesker, litt slitsomt. Forventer jo at salukien kommer til å være noe "særere" enn dalmatineren, mer hard to get, og det er bare fint. Elsker dalmatineren som den er, men har ikke noe imot å prøve noe annet heller (for dalmatiner blir det alltid, uansett.) Det er jo på en måte noe av det som tiltrekker meg med mynder og.

[Hermes]

Jeg har hatt Calle løs siden han kom hit, men 100% kontroll har jeg ikke. Kommer det et dyr, vil jeg ikke kunne stoppe ham, det må jeg ærlig innrømme, så en viss risiko tar jeg. Mine er i bånd gjennom båndtvangen pga. av dette, ikke fordi jeg er så ekstremt lovlydig, men fordi jeg forstår grunnen til båndtvangen.

Samkjønnsaggressjon, jeg vil ikke mene at det er noe spesielt typisk for saluki eller mynder generelt. Mine gutter går fint sammen. Det var vanskelig i starten, pga. Calle, men det tror jeg ikke handlet om kjønn—det handlet om en veldig usikker Calle som måtte bli kjent med Hermes. Calle har vært løs med andre hanner siden også, aldri bråket slik. Han bråker i bånd mot fremmede hunder – hannhunder og tisper – vi treffer på tur, da kan han bråke veldig, men om dette er typisk for saluki vet jeg ikke, tror det er mest Calle. Han ville gjerne spise Mana første gang han så henne, men snudde etter 15 minutters båndtvang, og løp løs med henne etter 20 minutter. Slik er Calle.

EDIT: Calle er ikke sky på måte at han er redd fremmede. Men han kan gjerne varsle, for eksempel hvis noen kommer gående på stien vi går på i skogen. Han vil ikke la hvem som helst hilse på ham. Her er han nok noe særere enn en gjennomsnittssaluki, tror jeg.

[xxx12345]

Jeg tenker ikke på lukiser som sky. Mer som i at de ikke bryr seg, men de skal vel ikke være redde for folk.

[Raksha]

Jeg har jo to som er fullstendig totalt forskjellige, kullbror til Marjan sin Calle, Lupin, og amerikadamen Hottie. Langhår og korthår.

Jeg kan i grunnen veldig lite om rasen. flaut lite til å sitte med to. Skulle gjerne møtt Calle for å se han i forhold til Lupin foreksempel. Lupin er jo oversosial, på grensen (kanskje over grensen, tøfflus? ) til slitsomt mot folk. Hunder er han mer avventende og forsiktig mot. Ingen av dem slår meg som spesielt miljøsterke om man sammenligner med riesen, de trenger tid på seg for å finne ut at det er trygt, men er flinke til å søkte støtte i eier /andre hunder de har med.

Desverre er det lite som sjekkes av helse, ingenting tror jeg? Men det dukker opp mer og mer dcm om jeg har skjønt det riktig, så jeg ville sett på livslengden på linjene.

Ellers er jeg enig med Marjan i det han skriver. Ang. oppdrettere så trives jeg med min. Men jeg er inhabil.

Edit: Jeg har mine løs på jorder og på inne på gården her. Aldri i skogen og uoversiktlige plasser. Rett og slett fordi jeg aldri vil få den kontrollen jeg har hatt på andre hunder. Hottie kan forsåvidt gå løs "over alt" siden hun ikke går bort til folk eller hunder, men hun er ikke trygg i forhold til biler, og jeg vet ikke hvor langt hun ville jakte et dyr alene. Langt er det nok ikke. Hun får få løs på veier der det er lite biler.

[Lola Pagola]

Jeg har hatt Calle løs siden han kom hit, men 100% kontroll har jeg ikke. Kommer det et dyr, vil jeg ikke kunne stoppe ham, det må jeg ærlig innrømme, så en viss risiko tar jeg. Mine er i bånd gjennom båndtvangen pga. av dette, ikke fordi jeg er så ekstremt lovlydig, men fordi jeg forstår grunnen til båndtvangen.

Samkjønnsaggressjon, jeg vil ikke mene at det er noe spesielt typisk for saluki eller mynder generelt. Mine gutter går fint sammen. Det var vanskelig i starten, pga. Calle, men det tror jeg ikke handlet om kjønn—det handlet om en veldig usikker Calle som måtte bli kjent med Hermes. Calle har vært løs med andre hanner siden også, aldri bråket slik. Han bråker i bånd mot fremmede hunder – hannhunder og tisper – vi treffer på tur, da kan han bråke veldig, men om dette er typisk for saluki vet jeg ikke, tror det er mest Calle. Han ville gjerne spise Mana første gang han så henne, men snudde etter 15 minutters båndtvang, og løp løs med henne etter 20 minutter. Slik er Calle.

EDIT: Calle er ikke sky på måte at han er redd fremmede. Men han kan gjerne varsle, for eksempel hvis noen kommer gående på stien vi går på i skogen. Han vil ikke la hvem som helst hilse på ham. Her er han nok noe særere enn en gjennomsnittssaluki, tror jeg.

Nei har ikke 100% kontroll på min hund heller, og tror aldri jeg kommer til å få det med noen hund, for sånn er ikke jeg Men kommer nok til å overholde båndtvangen i noe større grad enn jeg gjør med Casper uansett.

Hvordan er han om han ser en annen hund, er han slik at han løper bort om han er løs, eller bryr han seg ikke så veldig? Det er jo mitt lille håp da, med rase nr.2, at jeg får en hund som i mindre grad en dalmatineren er interessert i å løpe bort til alt av hunder, og som heller løper en bue rundt enn å gå rett i hilsemodus.

Jeg tenker ikke på lukiser som sky. Mer som i at de ikke bryr seg, men de skal vel ikke være redde for folk.

Ja er slik jeg tenker på dem og egentlig, og det er akkurat det jeg vil ha og, en hund som ikke bryr seg så veldig.

Jeg har jo to som er fullstendig totalt forskjellige, kullbror til Marjan sin Calle, Lupin, og amerikadamen Hottie. Langhår og korthår.

Jeg kan i grunnen veldig lite om rasen. flaut lite til å sitte med to. Skulle gjerne møtt Calle for å se han i forhold til Lupin foreksempel. Lupin er jo oversosial, på grensen (kanskje over grensen, tøfflus? ) til slitsomt mot folk. Hunder er han mer avventende og forsiktig mot. Ingen av dem slår meg som spesielt miljøsterke om man sammenligner med riesen, de trenger tid på seg for å finne ut at det er trygt, men er flinke til å søkte støtte i eier /andre hunder de har med.

Desverre er det lite som sjekkes av helse, ingenting tror jeg? Men det dukker opp mer og mer dcm om jeg har skjønt det riktig, så jeg ville sett på livslengden på linjene.

Ellers er jeg enig med Marjan i det han skriver. Ang. oppdrettere så trives jeg med min. Men jeg er inhabil.

Edit: Jeg har mine løs på jorder og på inne på gården her. Aldri i skogen og uoversiktlige plasser. Rett og slett fordi jeg aldri vil få den kontrollen jeg har hatt på andre hunder. Hottie kan forsåvidt gå løs "over alt" siden hun ikke går bort til folk eller hunder, men hun er ikke trygg i forhold til biler, og jeg vet ikke hvor langt hun ville jakte et dyr alene. Langt er det nok ikke. Hun får få løs på veier der det er lite biler.

Ja det har jeg skjønt, at dere har to veldig forskjellige brødre

Ingenting som sjekkes, ikke HD engang? Derfor jeg ikke fant noen krav da... det er jo litt skummelt synes jeg... men virker likevel som det er en ganske frisk rase (kanskje fordi ingenting sjekkes, derfor vet man det ikke?).

[Raksha]

Nei har ikke 100% kontroll på min hund heller, og tror aldri jeg kommer til å få det med noen hund, for sånn er ikke jeg Men kommer nok til å overholde båndtvangen i noe større grad enn jeg gjør med Casper uansett.

Hvordan er han om han ser en annen hund, er han slik at han løper bort om han er løs, eller bryr han seg ikke så veldig? Det er jo mitt lille håp da, med rase nr.2, at jeg får en hund som i mindre grad en dalmatineren er interessert i å løpe bort til alt av hunder, og som heller løper en bue rundt enn å gå rett i hilsemodus.

Ja er slik jeg tenker på dem og egentlig, og det er akkurat det jeg vil ha og, en hund som ikke bryr seg så veldig.

Ja det har jeg skjønt, at dere har to veldig forskjellige brødre

Ingenting som sjekkes, ikke HD engang? Derfor jeg ikke fant noen krav da... det er jo litt skummelt synes jeg... men virker likevel som det er en ganske frisk rase (kanskje fordi ingenting sjekkes, derfor vet man det ikke?).

Ja, de er nok ganske forskjellige. Eneste er at jeg tror de har like mye meninger om ting, så om man tror man får en hund som ikke mener noe særlig, bare "er der" så tar man veldig feil. De mener en hel del, disse salukiene.

Nope, ingen som røntges for HD. Jeg vil vel tro at hvertfall på løpshunder ville man fort sett hd/ad dersom det var utbredt. Men ja, det er litt skummelt. Jeg har intrykk av at det er en forholdsvis frisk rase. Hundene blir 10-12 år gamle "uten problem" om de ikke dør i ulykker. Men noe grums er det jo alltid. For meg er DCM skumlere enn hd på denne rasen.

[KristinR]

Må vel si meg enig med Raksha. Saluki har en gjennomsnittlig høy levealder med svært få rasespesifikke sykdommer. Jeg har også lest en del om DCM, men hvor utbredt det er vet jeg ikke? Kanskje ikke nok til at det kommer krav om testing muligens.

Jeg ville nok sjekket så godt det lot seg gjøre hvordan foreldrene og slekta til et kull er mentalt. Og da tenker jeg mest på omgjengelighet. Selvsagt er det forskjell på å være uinteressert i fremmede og det å være direkte redd, men grensene her er ikke alltid så lett å enes om.

[Hermes]

Ja det har jeg skjønt, at dere har to veldig forskjellige brødre

Jeg tror Calle og Lupin er veldig like i trygge miljø, for der er også Calle den overglade, nesten litt slitsomme hunden som skal ha masse oppmerksomhet og bare finne på dustete ting—men Lupin er nok tryggere, og er slik også på andre arenaer (nå har jeg ikke møtt Lupin enda, håper jeg får gjort det før han reiser nord igjen, men det er slik jeg har inntrykk av ham).

Jeg ville vært obs på hjerte. Dette kan Tøfflus fortelle mer om. Dette testes for. Calle og flere av hans søsken har også vært inne og sjekket seg, og alle salukier bør testes nå. Men det er vanskelig, det ikke noe hunden enten har eller ikke har, virker det som. Mange faktorer som spiller inn. Tøfflus har jo erfaring her

Saluki er en herlig rase, og selv om Calle er tildels vanskelig, så angrer jeg ikke et sekund på at han er her og jeg valgte saluki. Jeg lærer utrolig mye av ham, han har veldig mange flere nyanser enn Hermes, som er mer "hund", mindre mynde. Med Hermes er det bare å trykke på de riktige knappene, og alt er bra, men Calle fungerer ikke slik, og det er veldig spennende og fint slik å bo med han, lærer utrolig mye om hund, atferd og ikke minst, om han som individ.

[Raksha]

@Marjan Hvordan sjekkes hjertet egentlig? antar vi ikke har vet. med kunnskap om det her oppi gokk.

[Hermes]

@Marjan Hvordan sjekkes hjertet egentlig? antar vi ikke har vet. med kunnskap om det her oppi gokk.

Det er @Tøfflus bedre til å svare på (og da var det på tide å gi henne en mention, hehe). EDIT: Virker ikke?

[ToneS]

Det er @Tøfflus bedre til å svare på (og da var det på tide å gi henne en mention, hehe). EDIT: Virker ikke?

Virker ikke fordi hun har ø i navnet sitt...

*følger spent med videre på tråden*

[Guest Belgerpia]

Jeg har jo lite eller ingen kjennskap til Saluki som rase sånn utover de få jeg har truffet, men jeg har jo truffet noen og OM jeg noen gang treffer myndefolk med bikkjene sine løs så er det jo folk med Saluki.

Raksha sin oppdretter kommer jo loffende med Mocca løs rett utenfor jobben her og det er liksom ikke sånn "guri jeg har bikkja løs så jeg må være på vakt" løs heller, det er full tillit til at Mocca kommer når eier roper og går dit eier vil. Og sånn har hun i grunnen vært med de andre jeg har sett henne med også. Æ'kke no stress - ei heller frykt for at bikkjene skal ta reperen - tvert imot, jeg har liksom sett på Saluki som den mest engasjerte av myndene og de jeg har truffet har vært sosiale og trivelige hunder og i alle fall ikke sky og engstlige.

Min kusine har vel samme greia med sine når det kommer til å "la løpe løs"

Jeg tror at dette handler om hva man gjør det til og oppdragelsen, men mitt inntrykk er at Salukien er den av myndene som lettest spiller på lag med eier. Det er mulig jeg tar feil - men jeg treffer liksom aldri folk på tur med greyhounden eller wippetene sine løs - de er alltid i bånd.

[Hermes]

Jeg tror at dette handler om hva man gjør det til og oppdragelsen, men mitt inntrykk er at Salukien er den av myndene som lettest spiller på lag med eier. Det er mulig jeg tar feil - men jeg treffer liksom aldri folk på tur med greyhounden eller wippetene sine løs - de er alltid i bånd.

Jeg tror også det. Whippet anser jeg som den "letteste" mynden, men her vil du også møte på mer ymse, og jeg ville ikke avskrive at whippeten kan være mer intens når den først er i sitt driv—skal ærlig innrømme at det var Hermes som fløy etter elgen den ene gang vi traff på han, mens Calle stod igjen og så på meg, og i akten tror jeg whippet kan være vel så vanskelig å avbryte som andre mynder (problemet i forhold til å spille på lag med eier er som oftest selvstendighet og jaktinnsinkt, to ting som forøvrig henger sammen).

Saluki skal være vennlig – eller sosial og hyggelig, som du skriver – det står da i rasestandarden, uten at jeg husker ordrett hva som står (imotsetning til afghanerne og sloughienes standard, mener jeg, og min erfarging er også at de andre orientalske myndene er mer selvstendig og mindre tilgjengelig enn saluki).

[Lola Pagola]

Det er jo litt det inntrykket jeg har fått, som @Belgerpia sier, at de er av myndene som er enklest å ha løs, og selv om det ikke er avgjørende, må jeg jo si at det inntrykket har virket inn på mitt fremtidig myndevalg. Det er mange flotte mynder, som jeg godt kunne tenkt meg pga. utseendet, men salukien for meg virker som en av de som er mest tilgjengelige sånn sett (da jeg var liten ville jeg ha slougi, men den er avskrevet nå).

Veldig fint å høre om erfaringene deres, setter pris på at dere tar dere tid til å svare her:-)

edit: feil belgerperson mente ikke å mentiåne deg 2ne, gikk litt fort når jeg så at ToneS hadde svart over

[Elisabeth00]

Du kan jo ta en tur på utstilling og se hvor tilgjengelige du syns de er? Jeg syns i alle fall det er stor forskjell på hvor imøtekommende wippeter og salukier er mot fremmede. Jeg oppfatter dem på en måte mye mer verdig og selvstendige enn whippeten.

Om man skal basere hvilke raser som er "lettest" å ha løs på hva slags hunder man treffer løse, så må vel fuglehunder være de letteste da? Det er de vi treffer flest av i alle fall... Hihi, neida, men måtte bare

Men sånn ellers, alle jeg kjenner med whippet har sine løse, selv om det på nettet er veldig "in" å snakke om hvor vanskelig det er å ha dem løse Jeg kjenner ingen med saluki, så kan liksom ikke sammenligne.

Jeg har utenom utstilling kun truffet en saluki og 3 greyhounds, alle var løse. De lekte med mine små dvergpinschere, noe som gikk helt fint. Om det er sånn at de er lettere å ha løs enn whippet, så er jo det kjempe fint, men jeg har ikke det inntrykket. Har du sjekket ut myndegruppene på facebook?

[Lola Pagola]

Er salukien forresten basert på Filli Fjonka fra mummitrollet? Er det hun som har satt standarden?

(er en venninne ved siden av meg som lurer)

[Hermes]

Det er jo litt det inntrykket jeg har fått, som @Belgerpia sier, at de er av myndene som er enklest å ha løs, og selv om det ikke er avgjørende, må jeg jo si at det inntrykket har virket inn på mitt fremtidig myndevalg. Det er mange flotte mynder, som jeg godt kunne tenkt meg pga. utseendet, men salukien for meg virker som en av de som er mest tilgjengelige sånn sett (da jeg var liten ville jeg ha slougi, men den er avskrevet nå).

Veldig fint å høre om erfaringene deres, setter pris på at dere tar dere tid til å svare her:-)

edit: feil belgerperson mente ikke å mentiåne deg 2ne, gikk litt fort når jeg så at ToneS hadde svart over

Lola, du bor jo i Lillehammer nå? Vi har ikke plass i bil, men hvis ikke skulle vi plukket deg og hunden din opp så kan du bli med på vintertrening (LC) i februar. Vet ikke hva muligheter du har, om du kjører, men det er ikke langt unna Lillehammer. Første er 2. februar:

https://www.facebook.com/events/337185576421311/?ref_dashboard_filter=upcoming

Se på arrangementene til LC Norge avd. Østlandet: https://www.facebook.com/Lurecoursing/events

Er ikke sikkert det er saluki der hver gang (vi skal prøve å komme noen ganger, og i hvert fall 16. februar er det sikkert at vi er der, da skal vi hjelpe og arrangere treningen der, så Calle-raringen kan du i hvert fall få hilse på).

Ellers er Aktive mynder-gruppen på Facebook fin, men ikke alltid like aktiv (ironisk nok)

https://www.facebook.com/groups/aktivemynder/

[KristinR]

Jeg tror også det. Whippet anser jeg som den "letteste" mynden, men her vil du også møte på mer ymse, og jeg ville ikke avskrive at whippeten kan være mer intens når den først er i sitt driv—skal ærlig innrømme at det var Hermes som fløy etter elgen den ene gang vi traff på han, mens Calle stod igjen og så på meg, og i akten tror jeg whippet kan være vel så vanskelig å avbryte som andre mynder (problemet i forhold til å spille på lag med eier er som oftest selvstendighet og jaktinnsinkt, to ting som forøvrig henger sammen).

Saluki skal være vennlig – eller sosial og hyggelig, som du skriver – det står da i rasestandarden, uten at jeg husker ordrett hva som står (imotsetning til afghanerne og sloughienes standard, mener jeg, og min erfarging er også at de andre orientalske myndene er mer selvstendig og mindre tilgjengelig enn saluki).

Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller

aggressiv. Verdig, intelligent og selvstendig.

Det er ordlyden i standarden.

[KristinR]

Siden jeg kun har erfaring fra min saluki så blir jo mine erfaringer veldig subjektive naturlig nok. Men jeg leser masse. Av det jeg leser så er det ikke gitt at saluki kan være løs. Og at det står på oppdragelse må jeg få svare på til Belgerpia. Jeg kan hund og jeg kan trene hund. Herre jemini som jeg har trent. Og likevel så kan jeg ikke stole på innkallingen slik jeg har kunnet med alle boxerne jeg har hatt. Men igjen, min erfaring gjelder min egne hund, men som stemmer godt med inntrykket jeg har fra all litteratur jeg har lest.

Whippeten er mye mer "hund". De leker som en hund, de kan trenes som en hund og de kan være løs som en hund. Salukien krever annen tilnærming ofte. Vi trener lydighet sammen med boxergjengen i byen og for rette belønningen er hun slett ikke ille. Kan gå fot og komme på plass og bli. Men jeg har ikke på fire år klart å lære henne dekk. Og jeg har vel forsøke alt av tilnærminger og metoder.

Mine erfaringer, men tror ikke min saluki er særdeles spesiell for rasen å være. Hun kan virke ganske sky, men er blitt bedre med alderen. Kjentfolk elsker hun som tidligere nevnt. Hun er verdig, litt overlegen og gjør stort sett det som behager henne

[Hermes]

Reservert overfor fremmede, men ikke nervøs eller

aggressiv. Verdig, intelligent og selvstendig.

Det er ordlyden i standarden.

Det er whippet som har "vennlig" i rasestandarden, jeg blander, hehe

På whippet står det:

En ideell ledsager. Tilpasser seg meget godt i både hjemlige

og sportslige omgivelser. Vennlig, hengiven og stabil.