Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger virkelig hunder mental aktivisering?


Recommended Posts

Skrevet

Chicka har gått mye med kjetting, i belte for å trekke og med kløv.

Det er jo variasjon, men jeg har gjort det mest for å holde kroppen hennes i orden.

Hun har også svømt en gang i uka og gått i vann tredemølle en gang i uka pluss fysioterapi :)

Så det blir ikke bare tur som jeg sikkert skisserte over.

Jeg har også gjort noe så utradisjonelt innen hundetrening som å longere hun som man gjør med hestene.

Siden jeg ikke føler at hun er bra nok til å være med på lange jogge og ski turer, så syntes jeg longeringen var en god erstatter så hun får løpt over lengre tid (hun går på stor volte) og jeg får inspisert stegene bedre så jeg tar hun ut av trening når jeg ser tegn til at jeg ska gjøre det.

Også er det genialt så hun får styrket høyre side som hun er litt svakere i ved å bytte på hvilken vei hun går og får korrigert når jeg ser hun prøver å jukse :)

Denne treningsformen syntes hun er veldig gøy ;)

Dette ble kanskje litt OT, beklager :)

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunde

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle

Jeg antar at du sikter til "jaktlyst" som i lekelyst og gjenstandsinteresse som brukshunder har mye av, og ikke reell jaktlyst - som jakthundrasene har. For det er vel ikke mange hunder som krever så

Skrevet (endret)

Begge mine trives helt klart best om de får brukt de små grå med jevne mellomrom.

Jeg ser det mest på Harly (3 1/2år) om vi har roligere perioder. Da blir han mer urolig, kan varsle for "alt og ingenting", må ha med seg alt som skjer, følger deg til do-døren osv. Lykke (1 år) har så langt en bedre avknapp, men viser også tydlig når hun har overskudd ved at hun varsler på "alt". Så langt ser jeg at Harly trives absolutt best med variert tur og trening. Lykke er en ukomplisert sjel som stort sett er fornøyd så lenge hun får gjøre noe :)

Nå har spes Harly litt "flaks" med eieren sin også, jeg kjeder meg lett og MÅ variere. Ingen dag er lik her, hverken på mosjons eller treningsfronten. God match! :wub:

Endret av *mokken*
  • Like 1
Skrevet

Kelpiene her har et enormt behov for å bruke seg fysisk (men det kan være en vane det altså). Jeg er allikevel av den meningen at fysisk trening kommer "før" mental aktivisering fordi hunder kan da oppleve mental stimulering av tur også. Men går man samme tur samme sted hvor intet skjer, så er det selvfølgelig lite stimuli i det. Skogen her blir fort veldig kjedelig for små kelpier så vi sper på med mer ting, både på tur og hjemme. Jeg legger en del ting inn i turene, en del treningselementer så tur er aldri "bare" tur. Shy er slik at hun blir sliten av tur og "trening" mens Strider blir visst ikke noe særlig sliten av noe som helst - sist han ble sånn "falle i koma når vi kom hjem" sliten var på sporkurs hos JeanetteH for 2 år siden.. Begge kelpier ser ut å behøve litt mer enn "bare" tur på en måte, men "kravnivået" er veldig forskjellig.

Særlig Strider har behov for en "jobb" - turene er mye morsommere for han når han har en jobb, så han søker opp spor etter dyr, rapporterer om spor og får belønning for det. Vi må riktignok variere turene noe veldig for at det skal være nye ting å oppdage på hver tur. Utover det får Strider en del lp-trening, søksoppgaver, vi går spor etc og han virker ganske fornøyd med det synes jeg, men dødssliten blir han aldri. Allikevel virker det mer som det er det å ha en "jobb" som betyr mest for han - for han liker veldig godt å bære kløv, da går han i helene på meg hele turen og er veldig alvorlig og høytidelig - men det er ikke noe særlig mosjon i det, ei heller vet jeg hvor "mentalt aktiviserende" det er å drasse på en kløv fyllt med hundemat - men han er minst like fornøyd med det som en lang LP-økt eller et langt spor.

Shy er en helt annen type. Hun er ikke glad i lp-trening eller pirk der Strider aldri blir lei, men vil ha action, vil gjøre actionfylte ting som hun får belønning for. Og hun blir både sliten og fornøyd av slikt.

Kelpiene her blir fort rastløse og klengete hvis de ikke har fått "full pakke". 2 dager i uken får de kun en bitteliten tur og bittelitt trening (lange jobb-dager som er slitsomme for oss mennesker men samtidig dødskjedelig for hundene) og det er en del klenging på kvelden da. Disse hundene kan jeg ikke forestille meg at man kan la vegetere i så veldig lange perioder akkurat uten at de går bananas. Min gamle basenji kunne ligge foran peisen i dagesvis uten tur eller noe og fortsatt være fornøyd, slikt ville være helt utenkelig med kelpiene.

Men jeg tror man skal legge mer i "mental aktivisering" enn bare trening i en eller annen hundesport, opplevelser, variasjon og utfordringer tror jeg er egentlig det viktigste for "jobbe hunder".

edit: glemte jo noe av det viktigste - jeg synes kelpier skal være "kravstore", de skal være arbeidshunder hvor hodebruk er en stor del av arbeidet i mine øyne og da er det riktig at Strider ikke blir sliten uten videre, selv om han faktisk får relativt mye aktivisering - betyr bare at han har forventet arbeidskapasitet det. Det å avle "slappere" kelpier synes jeg er veldig feil.

  • Like 1
Skrevet

Grunnen til at jeg svarte litt som jeg gjor over er pga det nå er en trend å avle "ned" gemytt og drifter for at hvem som helst skal kunne eie feks min rase (gjelder også andre raser som har/er bruks/jakt hunder). og det er ikke en trend jeg direkte setter pris på. :)

Så sant vi ikke vil at den eneste forskjellen på hunder skal være på yttersiden, så er ikke det en trend noen burde sette pris på, egentlig :hmm:

Skrevet

Jeg kan fint slite ut hundene fysisk så de ikke orker mentaltrening, men tror aldri jeg har klart motsatt. Vet ikke om det sier mest om meg som trener eller hundene? :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kan fint slite ut hundene fysisk så de ikke orker mentaltrening, men tror aldri jeg har klart motsatt. Vet ikke om det sier mest om meg som trener eller hundene? :lol:

Hihi kanskje jeg bare er en fryktelig dårlig hundetrener som ikke klarer å "slite ut" hundene mine :lol:

Skrevet

Hihi kanskje jeg bare er en fryktelig dårlig hundetrener som ikke klarer å "slite ut" hundene mine :lol:

Det er der det ligger. :aww::lol:

Slite ut mynder/basenji så de ikke "gidder" å bruke hjernecella er ikke så vanskelig, ikke mine hvertfall :lol: Men de er ALLTID klar for mer fysisk. Alltid.

Skrevet

Det er ingenting jeg blir så sliten av som f.eks. å ha en eksamen, eller 5 minutter i LP ringen så er jeg skutt og legger meg kl 19 :lol:, vet ikke om det kan sammenlignes?

Balrog krever ikke mental trening, men det er ingenting han blir mer lykkelig av. Han vil trene hele tiden han. Opplever det ikke som masete, mer at han tar initiativ til å ha det gøy med meg fordi det er det han elsker mest her på jord. Så han kan hente en sokk eller en tennisball og se på meg med bedende øyne. (Er ikke verre enn å be han gå å legge seg så gjør han det.)
Et år med baby bak oss nå så har hundene fått vanlig god tur som alltid. Men det er treningen (spor, LP, søk) det har gått utover og det har jeg dårlig samvittighet for, rett og slett fordi jeg syntes han fortjener å få gjøre sånne ting så høyt som han elsker det. Heldigvis blir det mer av det igjen. :)
Men ellers er jeg enig i at det ikke må være trening; være med rundt og oppleve ting, eller være ute på gården absolutt hele dagen om sommeren og følge med på alt som skjer teller også veldig positivt.

Han er en vanlig fornøyd veloppdragen hund føler jeg, men du ser liksom at lykkebarometeret går oppover og oppover jo "mer" han får gjøre.

Skrevet

Av de til nå 5 briardene jeg har hatt opp gjennom årene (den bittelille regner jeg liksom ikke helt med), så er det (om jeg husker rett) de to hannhundene som har hatt mest behov for mental trening for å ikke tilte helt i oppveksten og ungdommen. Tispene var liksom ikke så trengende på det for å være rolige og greie å ha i hus. Nå når Willy har blitt voksen, ser han ut til å fikse tilværelsen med kun tur helt utmerket. Han er ikke masete eller plagsom å ha i hus selv om han ikke får noen mentale utfordringer for tiden, men jeg tror han hadde blitt ganske plagsom om han ikke hadde fått mentale utfordringer under oppveksten.

Skrevet

Det er der det ligger. :aww::lol:

Slite ut mynder/basenji så de ikke "gidder" å bruke hjernecella er ikke så vanskelig, ikke mine hvertfall :lol: Men de er ALLTID klar for mer fysisk. Alltid.

Din ene mynde var overhode ikke klar for noe fysisk etter en time båndtur i verste bytrafikken med trikker og busser og røde og grønne pipelys og massevis av nye hunder han ikke fikk hilse på og og og. Han var dønn utslitt mentalt og sov veldig godt hele kvelden, natten og formiddagen etter :lol:

  • Like 2
Skrevet

Din ene mynde var overhode ikke klar for noe fysisk etter en time båndtur i verste bytrafikken med trikker og busser og røde og grønne pipelys og massevis av nye hunder han ikke fikk hilse på og og og. Han var dønn utslitt mentalt og sov veldig godt hele kvelden, natten og formiddagen etter :lol:

:lol: Stakkars! Jeg har aldri sett han si nei til å bli med ut på noe, selv ikke etter utstillinger. :lol: Men bymiljø er drepen for den stakkars hjernecella hans.

Skrevet

Men jeg tror man skal legge mer i "mental aktivisering" enn bare trening i en eller annen hundesport, opplevelser, variasjon og utfordringer tror jeg er egentlig det viktigste for "jobbe hunder".

Har ikke lagt merke til om noen har sagt at mental trening bare er hundesport? For min del så er det den typen mental aktivisering jeg gir mine hunder, fordi jeg synes det er kjekt (de og, såklart). Det betyr ikke at det ikke finnes mange andre måter å gjøre det på.

Forøvrig, når jeg snakker om tur, så mener jeg bare tur, ikke tur med innlagt trening. For da får de jo mental trening?

Ellers er jeg helt enig i dette med avle alt av raser så de passer alle, synes ikke noe om det. En belger skal like å jobbe i mine øyne.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...