Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nummer to


Gjest
 Share

Recommended Posts

Signerer innlegget til @. Jeg har per dags dato 6 langhårscollie hjemme, tre av hvert kjønn. Det er en helt utrolig tilpasningsdyktig og medgjørlig rase. De tar det de får av aktivitet og utfordringer og flyr ikke på veggen når de får mindre enn det de pleier. Mtp lyd, varierer dette litt. Mine er ute stort sett hele dagen og det er noe vokt med lyd langs gjerdet, mest fordi jeg ikke har lært dem annet. Mesteparten av tiden er det helt stille. Så godt som ingen lyd inne. Kan gå med alle sammen løse på tur. Aldri slåssing eller knuffing, selv med løpetid.

Det største minuset for min del er røyting 1-2 ganger i året. Utenom dette, er de veldig lettstelte i forhold til pelsmengden. De beste individene har en selvrensende og bortimot flokefri pels. Man skal bare passe på det myke håret bak ørene og mellom beina, da det kan tove seg. Jeg prøver å holde meg til collies som har en litt mer moderat pelsmengde som fungerer som den skal.

Du bor vel i Bergen, men om du er i disse trakter, er det bare å komme innom og hilse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 131
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Å sammenligne sheltie med golden synes jeg er ganske urettferdig, for begge rasene.

Men om du vil ha en hund som du muligens kan satse med innenfor LP, så er det vel ikke noe poeng å kjøpe enda rase som er lik whippet når det gjelder trening? Da kunne du like gjerne kjøpt enda en whi

@ingvildoline - fra naturens side er relativt førerorientert Jepp på begge hårvariantene! - er liten til medium i størrelse Nei på begge - ikke bjeffer/varsler mye Bare vær konsekvent, så er de

Posted Images

Krevende? På hvilken måte da tenker du? De sheltiene jeg kjenner er i alle fall mye mindre krevende enn de golden'ene jeg kjenner, hvis man tenker på aktivitetsbehov, unghundtid osv.

Krevende som i at du kan miste en golden retriever i gulvet uten at den går i stykker, mens en sheltie fort kan gå i stykker hvis du ikke gjør rett. Iallefall av de jeg har møtt.

Og da mener jeg selvsagt ikke det bokstavelig, men ifht at de mentalt og atferdsmessig kan bli mye verre hunder å ha med å gjøre hvis man trør feil, enn en golden retriever som "man trør feil med". Sånn er det bare med retrievere, de er lite krevende hunder som har en enorm buffersone for feilsteg.

Ellers har jeg møtt fryktelig mye mentalt svake shelties som forever har farget mitt syn på dem dessverre. Håper avlen røsker seg opp fra utstillingsfjotteriet (og forsåvidt også agilityfjotteriet) - ekstremavl fremmer ingen bra mentalitet for hunder som skal fungere i samfunnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, det med veike sheltier blir nesten en diskusjon for seg selv. Jeg er veldig klar over problemet med det, og det er altfor mange som er reserverte og tilbaketrukne, noen er også regelrett nervøse. (Dette finner man jo også på collien da, såklart.)

Samtidig har du veldig mange viljesterke, tøffe, ivrige, sosiale og GLADE sheltier! Luna til @Rolfii og @Nathalie her inne, f.eks - makan til gladhund! Helt herlig å se på. For å bruke et annet eksempel var jeg på besøk til oppdretteren min i helgen og fikk møte alle hundene hennes. Har tidligere møtt noen, men nå fikk jeg altså møte de alle sammen. De var på samme måten som Luna - som forøvrig er fra nettopp hennes oppdrett. Felles for de er at de er fra amerikanske linjer (varierer om det er fullstendig eller miksede linjer), og det er blitt krystallklart for meg at nettopp disse bør bli sterkere representert i sheltienorge enn hva de er i dag.

Det finnes ikke tvil om at dersom det er sheltie du ønsker deg, så kan du absolutt finne en som både er sosial, miljøsterk og har guts altså. Du må bare vite litt om hvor du bør lete, og hvor du absolutt ikke bør lete ;) Akkurat det gjelder vel egentlig alle raser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ha hatt skikkelig flaks, for av alle de sheltiene jeg har møtt, så er det bare en som liksom skal ha vært av den reserverte og skjøre typen, og jeg opplevde henne aldri sånn. Er det kanskje litt som med toller, at det har blitt så fokus på dårlig mentalitet at det har bikka helt over, at de rasene aldri slipper unna kritikken uansett?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krevende som i at du kan miste en golden retriever i gulvet uten at den går i stykker, mens en sheltie fort kan gå i stykker hvis du ikke gjør rett. Iallefall av de jeg har møtt.

Og da mener jeg selvsagt ikke det bokstavelig, men ifht at de mentalt og atferdsmessig kan bli mye verre hunder å ha med å gjøre hvis man trør feil, enn en golden retriever som "man trør feil med". Sånn er det bare med retrievere, de er lite krevende hunder som har en enorm buffersone for feilsteg.

Ellers har jeg møtt fryktelig mye mentalt svake shelties som forever har farget mitt syn på dem dessverre. Håper avlen røsker seg opp fra utstillingsfjotteriet (og forsåvidt også agilityfjotteriet) - ekstremavl fremmer ingen bra mentalitet for hunder som skal fungere i samfunnet.

Aha, sånn ja. Jeg trodde du mente som i aktivitetskrevende, og det følte jeg ikke akkurat stemmer :) Nå skal det sies at majoriteten av sheltier jeg kjenner har vokst opp og bor i helt normale barnefamilier, og jeg kjenner ikke en eneste sheltie jeg ikke ville hatt pga. nerver eller lignende :) Men kanskje det har noe med hva man forventer også? Da jeg fikk Zima følte jeg at hun var litt nervøs og forsiktig - for jeg var vant til bombibjørnBC'er. Men hun er ikke det egentlig, hun har bare en annen måte å være på - er ikke redd for folk, men har ikke spesielt stort behov for å hoppe på deg heller (med mindre hun kjenner deg). Litt mer tilbaketrukket absolutt, men får hun lov til å hilse på sin måte, og ikke blir overfalt av fremmede, så liker hun alle. Men absolutt, det skal nok mindre til for at hun blir skeptisk til folk enn en golden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...