Staffordshire Bull Terrier-Oppførsel

[Tia88]

Heisann

Etter mange samtaler og diskusjoner har vi bestemt oss for å få en hund nr.2 og valget falt på en SBT, ei tispe. Vi har snakket med andre som har hund og de har blitt helt avskrekket av valget vi har tatt. Hva skal vi med en psyko kamphund som går til angrep på alle. Jeg ble litt sjokkert da jeg ble fortalt dette, for inntrykket jeg har fått av rasen er ikke helt slik.

Mine første spørsmål er hva må man passe på når man kjøper en rasehund? Sånn rent formelt, skal man få med kopi av stamtavle osv? Billy som vi har nå er en blandingshund så han var det bare å hente for en liten sum. Men nå er det snakk om 13000kr!

Vi har besøkt en oppdretter på Berger, Krissvel staffords kennel, noen som har erfaring med dem?

Andre spørsmål jeg brenner inne med går til de andre som har SBT eller har hatt en slik hund.

Hva gjør at en SBT klikker?

Er det slik at de er avlet frem til dagens dato med mye "kamphund" nykker?

Hvordan er din hund?

[Malamuten]

Som de fleste terriere så har SBT mye temperament, de klikker jo ikke uten grunn nødvendigvis, men de kan reagere sterkt/sterkere enn en del andre raser. Og det kombinert med en god porsjon stahet kan smelle godt når det smeller. Det er også vanlig på rasen med sammkjønnsaggresjon, dvs at de ikke liker andre hunder av samme kjønn(har inntrykk av at dette er litt verre på hanner enn tisper). Det er ikke umulig eller nødvendigvis problematisk og ha en SBT, men man bør være innstilt på at man ikke får en hund som går overens med "alle" andre hunder, som voksen. For noen er det greit, for andre er det et problem. Har ingen konkrete forslag til oppdrettere, men ting og ha fokus på når du leter er vell allergi, hd og temperament

[Tia88]

Som de fleste terriere så har SBT mye temperament, de klikker jo ikke uten grunn nødvendigvis, men de kan reagere sterkt/sterkere enn en del andre raser. Og det kombinert med en god porsjon stahet kan smelle godt når det smeller. Det er også vanlig på rasen med sammkjønnsaggresjon, dvs at de ikke liker andre hunder av samme kjønn(har inntrykk av at dette er litt verre på hanner enn tisper). Det er ikke umulig eller nødvendigvis problematisk og ha en SBT, men man bør være innstilt på at man ikke får en hund som går overens med "alle" andre hunder, som voksen. For noen er det greit, for andre er det et problem. Har ingen konkrete forslag til oppdrettere, men ting og ha fokus på når du leter er vell allergi, hd og temperament

Takk for gode innspill, har du noen formening hvordan en SBT kan bli som hund nr.2 i familien? Vi har en hannhund nå, og ønsker som skrevet tidligere ei tispe. Oppdrettere vi har snakket med tidligere trodde ikke det ville være et problem, men de ønsker ofte åj selge en hund eller ti:)

[Malamuten]

Takk for gode innspill, har du noen formening hvordan en SBT kan bli som hund nr.2 i familien? Vi har en hannhund nå, og ønsker som skrevet tidligere ei tispe. Oppdrettere vi har snakket med tidligere trodde ikke det ville være et problem, men de ønsker ofte åj selge en hund eller ti:)

Tispe og hannhund er jo sjeldent et problem, uansett hvordan raser man har. Eneste problemet der blir løpetid Da må man passe på og muligens holde ut pip og stress.

[Mari]

Staffer, tross sin historie er bare hunder. De klikker ikke mer enn andre raser. De er som hunder flest, de har sine gode sider og sine mindre gode sider, så får det være opp til den emkelte om man klarer å se sjarmen i de negative slik at de blir quirks og ikke kilde til frustrasjon.

Det jeg ville vært reddest for er ikke aggresjon. Jeg ville vært svært bekymret for, nummer en, rasens helsetilstand. Det er store utfordringer med helsen på denne rasen, og det er vanskelig å finne gode oppdrettere som avler langsiktig og ansvarlig. Nummer to, mentalitet. Det er mye frynsete nerver, man ser knapt den mentale styrken disse hundene opprinnelig skulle ha. Stressproblematikk er det også, i den grad at det kan være et velferdsproblem.

Jeg har bare erfaring med bullehunder, amstaffer, amerikanske bulldogger og nå en speisa liten mini bull. Jeg elske bulledyr, de er mitt hjerte nærest og jeg har et tilnærmet romantisk forhold til dem. Men staffen sitter langt inn å vurdere, nettopp fordi det virker som et stort sjansespill å anskaffe en.

Staffer er flotte, stødige, elskelige, sosiale, tålmodige og morsomme hunder når de er slik de skal være. (Og feisty med andre hunder ofte, det er ikke en rasesvakhet i så forstand, mer et irritasjonsmoment ). Men jeg vil tro det kan by på en utfordring å finne en god en med mindre man bruker lang tid på research og å skaffe seg hands on erfaring med rasen. Det er ikke umulig, men ikke ha det travelt, og bruk dine kritiske sanser i jakten. Kjøp etter godt voksne foreldredyr, gjerne som har noen kull bak seg som er helsetestet (og aller helst også mentaltestet, men det er utopi) og evaluert. Kjøp fra en oppdretter som er ærlig om rasens problemer og kan fortelle hvordan de jobber for å bedre de. Oppdrettere som tør å snakke om sykdom de har produsert er de du er ute etter, de er ærlige og står bar sine valg. De som aldri har laget en syk hund enten lyver eller er uerfarne. Snakk med valpekjøpere og møt mange, mange hunder. Du vil ikke få god kunnskap om rasen via et forum, du vil lese meninger - som min - som tross alt bare er andres meninger, de kan ikke fortelle deg om dette er rasen for deg.

Og om dere kjøper dere en staff så sørg for at den kommer med papirer, altså registrert i NKK eller registrerbar i NKK. Ellers vil raseforbudene vi har her til lands ville sette hundens liv i fare.

Lykke til!

[Tia88]

Staffer, tross sin, historie er bare hunder. De klikker ikke mer enn andre raser. De er som hunder flest, de har sine gode sider og sine mindre gode sider, så får det være opp til den emkelte om man klarer å se sjarmen i de negative slik at de blir quirks og ikke kilde til frustrasjon.

Det jeg ville vært reddest for er ikke aggresjon. Jeg ville vært svært bekymret for, nummer en, rasens helsetilstand. Det er store utfordringer med helsen på denne rasen, og det er vanskelig å finne gode oppdrettere som avler langsiktig og ansvarlig. Nummer to, mentalitet. Det er mye frynsete nerver, man ser knapt den mentale styrken disse hundene opprinnelig skulle ha. Stressproblematikk er det også, i den grad at det kan være et velferdsproblem.

Jeg har bare erfaring med bullehunder, amstaffer, amerikanske bulldogger og nå en speisa liten mini bull. Jeg elske bulledyr, de er mitt hjerte nærest og jeg har et tilnærmet romantisk forhold til dem. Men staffen sitter langt inn å vurdere, nettopp fordi det virker som et stort sjansespill å anskaffe en.

Staffer er flotte, stødige, elskelige, sosiale, tålmodige og morsomme hunder når de er slik de skal være. (Og feisty med andre hunder ofte, det er ikke en rasesvakhet i så forstand, mer et irritasjonsmoment ). Men jeg vil tro det kan by på en utfordring å finne en god en med mindre man bruker lang tid på research og å skaffe seg hands on erfaring med rasen. Det er ikke umulig, men ikke ha det travelt, og bruk dine kritiske sanser i jakten. Kjøp etter godt voksne foreldredyr, gjerne som har noen kull bak seg som er helsetestet (og aller helst også mentaltestet, men det er utopi) og evaluert. Kjøp fra en oppdretter som er ærlig om rasens problemer og kan fortelle hvordan de jobber for å bedre de. Oppdrettere som tør å snakke om sykdom de har produsert er de du er ute etter, de er ærlige og står bar sine valg. De som aldri har laget en syk hund enten lyver eller er uerfarne. Snakk med valpekjøpere og møt mange, mange hunder. Du vil ikke få god kunnskap om rasen via et forum, du vil lese meninger - som min - som tross alt bare er andres meninger, de kan ikke fortelle deg om dette er rasen for deg.

Og om dere kjøper dere en staff så sørg for at den kommer med papirer, altså registrert i NKK eller registrerbar i NKK. Ellers vil raseforbudene vi har her til lands ville sette hundens liv i fare.

Lykke til!

Tusen takk for gode råd Mari! :-)

[Stanova]

Vi skal også besøke Krissvel

[AnnChristin]

Jeg kjenner to staffer, koselige små sofagriser, men som alikevel er med på tur! De har lekt titt og ofte med min lapphund og hvis det først blir knuffing så er det faktisk min som har startet altså. Ja, det finnes jo dårlige individer i alle raser, og pga aviser o.l. blir jo såklart de dratt fram!

Men jo da, det kan jeg ærlig innrømme, at kommer man på tomta dems, og de er ute så kommer de i rykende fart mot deg for å "angripe" deg, legge deg i bakken og så sleike deg ihjel