Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier-Oppførsel


Tia88
 Share

Recommended Posts

Heisann

Etter mange samtaler og diskusjoner har vi bestemt oss for å få en hund nr.2 og valget falt på en SBT, ei tispe. Vi har snakket med andre som har hund og de har blitt helt avskrekket av valget vi har tatt. Hva skal vi med en psyko kamphund som går til angrep på alle. Jeg ble litt sjokkert da jeg ble fortalt dette, for inntrykket jeg har fått av rasen er ikke helt slik.

Mine første spørsmål er hva må man passe på når man kjøper en rasehund? Sånn rent formelt, skal man få med kopi av stamtavle osv? Billy som vi har nå er en blandingshund så han var det bare å hente for en liten sum. Men nå er det snakk om 13000kr!

Vi har besøkt en oppdretter på Berger, Krissvel staffords kennel, noen som har erfaring med dem?

Andre spørsmål jeg brenner inne med går til de andre som har SBT eller har hatt en slik hund.

Hva gjør at en SBT klikker?

Er det slik at de er avlet frem til dagens dato med mye "kamphund" nykker?

Hvordan er din hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste terriere så har SBT mye temperament, de klikker jo ikke uten grunn nødvendigvis, men de kan reagere sterkt/sterkere enn en del andre raser. Og det kombinert med en god porsjon stahet kan smelle godt når det smeller. Det er også vanlig på rasen med sammkjønnsaggresjon, dvs at de ikke liker andre hunder av samme kjønn(har inntrykk av at dette er litt verre på hanner enn tisper). Det er ikke umulig eller nødvendigvis problematisk og ha en SBT, men man bør være innstilt på at man ikke får en hund som går overens med "alle" andre hunder, som voksen. For noen er det greit, for andre er det et problem. Har ingen konkrete forslag til oppdrettere, men ting og ha fokus på når du leter er vell allergi, hd og temperament :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste terriere så har SBT mye temperament, de klikker jo ikke uten grunn nødvendigvis, men de kan reagere sterkt/sterkere enn en del andre raser. Og det kombinert med en god porsjon stahet kan smelle godt når det smeller. Det er også vanlig på rasen med sammkjønnsaggresjon, dvs at de ikke liker andre hunder av samme kjønn(har inntrykk av at dette er litt verre på hanner enn tisper). Det er ikke umulig eller nødvendigvis problematisk og ha en SBT, men man bør være innstilt på at man ikke får en hund som går overens med "alle" andre hunder, som voksen. For noen er det greit, for andre er det et problem. Har ingen konkrete forslag til oppdrettere, men ting og ha fokus på når du leter er vell allergi, hd og temperament :)

Takk for gode innspill, har du noen formening hvordan en SBT kan bli som hund nr.2 i familien? Vi har en hannhund nå, og ønsker som skrevet tidligere ei tispe. Oppdrettere vi har snakket med tidligere trodde ikke det ville være et problem, men de ønsker ofte åj selge en hund eller ti:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode innspill, har du noen formening hvordan en SBT kan bli som hund nr.2 i familien? Vi har en hannhund nå, og ønsker som skrevet tidligere ei tispe. Oppdrettere vi har snakket med tidligere trodde ikke det ville være et problem, men de ønsker ofte åj selge en hund eller ti:)

Tispe og hannhund er jo sjeldent et problem, uansett hvordan raser man har. Eneste problemet der blir løpetid :P Da må man passe på og muligens holde ut pip og stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffer, tross sin historie er bare hunder. De klikker ikke mer enn andre raser. De er som hunder flest, de har sine gode sider og sine mindre gode sider, så får det være opp til den emkelte om man klarer å se sjarmen i de negative slik at de blir quirks og ikke kilde til frustrasjon. :)

Det jeg ville vært reddest for er ikke aggresjon. Jeg ville vært svært bekymret for, nummer en, rasens helsetilstand. Det er store utfordringer med helsen på denne rasen, og det er vanskelig å finne gode oppdrettere som avler langsiktig og ansvarlig. Nummer to, mentalitet. Det er mye frynsete nerver, man ser knapt den mentale styrken disse hundene opprinnelig skulle ha. Stressproblematikk er det også, i den grad at det kan være et velferdsproblem.

Jeg har bare erfaring med bullehunder, amstaffer, amerikanske bulldogger og nå en speisa liten mini bull. Jeg elske bulledyr, de er mitt hjerte nærest og jeg har et tilnærmet romantisk forhold til dem. Men staffen sitter langt inn å vurdere, nettopp fordi det virker som et stort sjansespill å anskaffe en.

Staffer er flotte, stødige, elskelige, sosiale, tålmodige og morsomme hunder når de er slik de skal være. (Og feisty med andre hunder ofte, det er ikke en rasesvakhet i så forstand, mer et irritasjonsmoment :P ). Men jeg vil tro det kan by på en utfordring å finne en god en med mindre man bruker lang tid på research og å skaffe seg hands on erfaring med rasen. Det er ikke umulig, men ikke ha det travelt, og bruk dine kritiske sanser i jakten. Kjøp etter godt voksne foreldredyr, gjerne som har noen kull bak seg som er helsetestet (og aller helst også mentaltestet, men det er utopi) og evaluert. Kjøp fra en oppdretter som er ærlig om rasens problemer og kan fortelle hvordan de jobber for å bedre de. Oppdrettere som tør å snakke om sykdom de har produsert er de du er ute etter, de er ærlige og står bar sine valg. De som aldri har laget en syk hund enten lyver eller er uerfarne. Snakk med valpekjøpere og møt mange, mange hunder. Du vil ikke få god kunnskap om rasen via et forum, du vil lese meninger - som min - som tross alt bare er andres meninger, de kan ikke fortelle deg om dette er rasen for deg.

Og om dere kjøper dere en staff så sørg for at den kommer med papirer, altså registrert i NKK eller registrerbar i NKK. Ellers vil raseforbudene vi har her til lands ville sette hundens liv i fare.

Lykke til! :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffer, tross sin, historie er bare hunder. De klikker ikke mer enn andre raser. De er som hunder flest, de har sine gode sider og sine mindre gode sider, så får det være opp til den emkelte om man klarer å se sjarmen i de negative slik at de blir quirks og ikke kilde til frustrasjon. :)

Det jeg ville vært reddest for er ikke aggresjon. Jeg ville vært svært bekymret for, nummer en, rasens helsetilstand. Det er store utfordringer med helsen på denne rasen, og det er vanskelig å finne gode oppdrettere som avler langsiktig og ansvarlig. Nummer to, mentalitet. Det er mye frynsete nerver, man ser knapt den mentale styrken disse hundene opprinnelig skulle ha. Stressproblematikk er det også, i den grad at det kan være et velferdsproblem.

Jeg har bare erfaring med bullehunder, amstaffer, amerikanske bulldogger og nå en speisa liten mini bull. Jeg elske bulledyr, de er mitt hjerte nærest og jeg har et tilnærmet romantisk forhold til dem. Men staffen sitter langt inn å vurdere, nettopp fordi det virker som et stort sjansespill å anskaffe en.

Staffer er flotte, stødige, elskelige, sosiale, tålmodige og morsomme hunder når de er slik de skal være. (Og feisty med andre hunder ofte, det er ikke en rasesvakhet i så forstand, mer et irritasjonsmoment :P ). Men jeg vil tro det kan by på en utfordring å finne en god en med mindre man bruker lang tid på research og å skaffe seg hands on erfaring med rasen. Det er ikke umulig, men ikke ha det travelt, og bruk dine kritiske sanser i jakten. Kjøp etter godt voksne foreldredyr, gjerne som har noen kull bak seg som er helsetestet (og aller helst også mentaltestet, men det er utopi) og evaluert. Kjøp fra en oppdretter som er ærlig om rasens problemer og kan fortelle hvordan de jobber for å bedre de. Oppdrettere som tør å snakke om sykdom de har produsert er de du er ute etter, de er ærlige og står bar sine valg. De som aldri har laget en syk hund enten lyver eller er uerfarne. Snakk med valpekjøpere og møt mange, mange hunder. Du vil ikke få god kunnskap om rasen via et forum, du vil lese meninger - som min - som tross alt bare er andres meninger, de kan ikke fortelle deg om dette er rasen for deg.

Og om dere kjøper dere en staff så sørg for at den kommer med papirer, altså registrert i NKK eller registrerbar i NKK. Ellers vil raseforbudene vi har her til lands ville sette hundens liv i fare.

Lykke til! :)

Tusen takk for gode råd Mari! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner to staffer, koselige små sofagriser, men som alikevel er med på tur! De har lekt titt og ofte med min lapphund og hvis det først blir knuffing så er det faktisk min som har startet altså. Ja, det finnes jo dårlige individer i alle raser, og pga aviser o.l. blir jo såklart de dratt fram!

Men jo da, det kan jeg ærlig innrømme, at kommer man på tomta dems, og de er ute så kommer de i rykende fart mot deg for å "angripe" deg, legge deg i bakken og så sleike deg ihjel ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...