Gå til innhold
Hundesonen.no

Ulydig hund


Karianski
 Share

Recommended Posts

Jeg er 98% av tiden veldig fornøyd med hunden min. Hun er snill som et lam, kommer stort sett på innkalling, krangler ikke med andre hunder og er et morsomt vesen å gå tur med og trene med.

MEN.. Vi har to ting jeg syns er problematisk.

Når vi trener apportering har hun en tendens til å ikke komme tilbake til med med dummyen. Hun finner den, løper i min retning, men 1 meter fra meg skjærer hun unna og begynner å løpe i ring rundt meg og leke. Dette gjør hun stort sett kun i begynnelsen av treningsøkta. Jeg har nå begynt med å kun ha korte avstander i begynnelsen av økta slik at jeg bruker langline og kan dra henne inn når hun begynner å tulle. Så vi jobber med saken. Utover i økta fungerer det som regel kjempefint.

Noen som har andre tips? Jeg har prøvd å overse henne, men hun er utholdende og leker med dummyen i evigheter før hun kommer tilbake og innen hun kommer tilbake er jeg som regel skikkelig sur.

Det andre problemet vi har er at hun spiser det hun kommer over. Hun vet godt at det ikke er lov, så hvis hun er løs og kommer over mat spiser hun det hun kan. Nærmer jeg meg tar hun maten i munn og løper det hun kan i motsatt retning. Om det er matrester eller bæsj spiller ingen rolle. Alt går i grisen tydeligvis. Innkalling når hun holder på med dette funker ikke i det hele tatt. Hun titter opp, men vurderer at jeg er langt nok unna til at det ikke får noen konsekvenser og fortsetter med spisinga.

Noen som har noen triks og tips å komme med til meg? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I det hun plukker opp dummyen så løp i motsatt retning og ha en leke hun liker i handen. Evt bare dra frem leken og stå i ro og bytt mot dummyen, da vil du skape positivitet inne hos deg, og bytter ting mot ting. Da vil hun antagelig komme til deg heller enn og ikke ville. Det samme gjelder forsåvidt med mat, enten bytte/positiv forsterkning for og slippe/la være om du sier nei eller så må du ha på langline/line slik at du fysisk får stoppet henne om ikke verbalt hjelper. Men altså og få hunder til og slutte og spise snadder de kommer over når de er løse, det er vell omtrent umulig, men og lære de og lystre nei/slipp i hver enkelt situasjon går jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er ikke ulydig - den mangler trening :P Ang. avlevering av dummyen - har du en belønning som er god nok? Når man trener avleveringer er det kjempeviktig at hunden er villig til å jobbe for belønningen sin, belønningen må være bedre enn å løpe rundt og leke, som er ekstremt selvforsterkende. Mitt råd er derfor å finn en belønning hunden får stjerner i øynene av, og tren kun på helt kort avstand, gjerne innendørs, til hunden forstår at det er avleveringen som utløser belønningen. Du sier det som regel bedrer seg utover i treningsøkten, det får meg til å tenke at hunden din kanskje har litt mye ubrukt energi, og at det kan være lurt å varme opp med noe før du starter treningen slik at hunden får ut den værste overskuddsenergien.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett kjører jeg godbiter som belønning. For å få belønningen må hun avlevere i hånda, og det har hun mer eller mindre oppfattet så det går greit - de gangene hun kommer. Jeg skal prøve med ball neste gang vi trener og se om det hjelper.

Jeg tror hun svært sjeldent har ubrukt energi, for hun lever et aktivt liv. Ofte er hun med foreldrene mine i skogen i flere timer mens jeg er på jobb. I tillegg får hun som regel løpt litt fra seg før vi begynner å trene. Vi trener også relativt aktivt innenfor lydighet, så hun får bruke hodet også. Men for all del, hun er en flat med mye energi så det er vanskelig å slite henne ut ;-)

Når det gjelder det å løpe fra meg når hun spiser tror jeg det blir vanskelig å finne noe hun syns er ok å bytte med.

Takk for tips! Kom gjerne med fler. Vi sitter litt fast på dette om dagen og føler at jeg har prøvd det jeg kan, så tar i gledelig i mot flere tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å bytte tilbake dummyen? dvs lever den i hånda også kaster du den direkte så hun får hente den og leke litt med den - det fungerte greit for meg iallefall - leker ikke med dummyen inn til meg alikevel

Ellers kan kaninskinnsballer være fine å bytte med - nesten det eneste min synes er bedre enn dummyer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første som slo meg var - hvor gammel er denne hunden?
Minte meg om moroklumpen av en gnom jeg har som syntes det var hysterisk morsomt å plukke opp nr-skilt og løpe avgårde på agilitybanen under trening i verste tenåringsalder. Hun har gitt seg nå - selv om det av og til slår inn som overslagshandling. På forrige trening f.eks. hadde hun veldig lyst, men tok seg i det og tittet på nr-skiltene mens hun hoppet over hinderet. :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett kjører jeg godbiter som belønning. For å få belønningen må hun avlevere i hånda, og det har hun mer eller mindre oppfattet så det går greit - de gangene hun kommer. Jeg skal prøve med ball neste gang vi trener og se om det hjelper.

Jeg tror hun svært sjeldent har ubrukt energi, for hun lever et aktivt liv. Ofte er hun med foreldrene mine i skogen i flere timer mens jeg er på jobb. I tillegg får hun som regel løpt litt fra seg før vi begynner å trene. Vi trener også relativt aktivt innenfor lydighet, så hun får bruke hodet også. Men for all del, hun er en flat med mye energi så det er vanskelig å slite henne ut ;-)

Når det gjelder det å løpe fra meg når hun spiser tror jeg det blir vanskelig å finne noe hun syns er ok å bytte med.

Takk for tips! Kom gjerne med fler. Vi sitter litt fast på dette om dagen og føler at jeg har prøvd det jeg kan, så tar i gledelig i mot flere tips :)

Stikke av med dummyen:

Det gjelder å ha noe hun vil ha/gjøre belønningen bedre enn øvelsen, og da må du kanskje gå noen steg tilbake i treningen.

1) Tren på å bytte med to dummyer eller to leker. Noe som kan kastes, ha drakamp med og løpe rundt og bli jaget med er midt i blinken. Personlig foretrekker jeg at apporten er kun jobb, og heller bruke leker til belønningsdelen. Det gjør det lettere å få til god "arbeidsmoral" (gåseøyne, for hunden gjør jo dette fordi det er morsomt, ikke fordi den er lydig).

2) Istedet for å kjøre hele apport-øvelsen, del opp i mindre delmomenter. Fokuser på delmomenter som vil hjelpe deg med avlevering. Jeg ville startet nesten på nytt med å lære inn plukke fra hånden din, holde og slippe. Når disse tre er på plass så kan du begynne å øke avstanden, gradvis. Husk at det morsomme skal skje _etter_ avlevering av apport/dummy - da slipper du at hun stikker av med dummyen.

3) Både i forbindelse med punkt 1 og 2 kan du med fordel bruke "ja" eller "bra" idet hun slipper/bytter. Etterhvert kan dette ordet brukes for å få henne til å slippe/bytte. Dette ordet forteller henne at NÅ blir det gøy, og hun får mindre behov for å løpe avgårde med dummyen.

Mat:

Flat + mat = sant. Sånn er det bare, men hvis du er flink til å ha med gode godbiter på tur så kan du begynne å belønne henne for å finne mat/bæsj/osv på tur, og snu situasjonen til din fordel. Start med å gi godbiter i situasjonen NÅR hun er klar for det, dvs når hun kommer til å spise godbitene dine. Dersom hun løper unna med noe i munnen, kan du kaste noen godbiter i hennes retning og gå andre veien selv. Belønn når hun kommer etter, også dersom hun har det "ulovlige" i munnen. Etter noen ganger kommer hun til å forvente godbiter fra deg, og dette kan du bruke til din fordel. Belønn henne for å se opp på deg, følge etter, og til og med for å vise interesse for hestebæsj og det som verre er. Før eller siden vil hun sannsynligvis synes det er bedre med trening og godbiter (og lek) enn å løpe rundt og spise.

Jeg skal ikke garantere at dette kommer til å funke på grillrester og annen mat folk lar ligge igjen etter seg, men på hestemøkk og sånn har jeg troen :-)

Uansett hva du gjør - IKKE løp etter henne, med mindre du leker! Å løpe etter blir som å belønne henne for å leke "ærtabærta" :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første som slo meg var - hvor gammel er denne hunden?

Minte meg om moroklumpen av en gnom jeg har som syntes det var hysterisk morsomt å plukke opp nr-skilt og løpe avgårde på agilitybanen under trening i verste tenåringsalder. Hun har gitt seg nå - selv om det av og til slår inn som overslagshandling. På forrige trening f.eks. hadde hun veldig lyst, men tok seg i det og tittet på nr-skiltene mens hun hoppet over hinderet. :teehe:

Min gnom er straks 20 mnd. Hun begynte med dette i verste tenåringsalder (ca 15 mnd) og har fortsatt i mer eller mindre like stor grad siden.. Før dette leverte hun til meg, riktignok ikke i hånda, men hun kom til meg.

@Sheila : Tusen takk for gode råd!

Nå skal vi ut og trene litt! Tar med pipeball, godbiter og dummyer. Har ikke tenkt å gi opp med å få en premiering i bk i år...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hatt dette problemet med dummyene med min flat. Jeg gjorde ikke noe big deal ut av det, men fortsatte og belønne veldig bra de gangene hun kom rett inn og avleverte. Nå har hun rett og slett vokst det av seg.

Og det med skikkelig oppvarming hjelper også, start med å trene med at hun sitter ved deg og bare avleverer dummyene for eksempel, og litt søk etter godbiter pleier også å virke beroligende før trening :)

Min flat er 2,5 år nå, jeg tror hun vokste det av seg rundt 2 års alderen.

Det med å komme på innkalling selv om hun står å spiser er noe du bare må trene inn. Lag situasjoner der du legger frem mat på bakken og tren på innkalling med langline sånn at du kan stoppe henne dersom hun velger å spise maten i stedet. Etter hvert gjør du det gradvis vanskeligere med å "gjemme" noe mat som du vet hvor er når dere går forbi, men det blir som en overraskelse for henne. Masse belønning når hun kommer til deg i stedet for å ta maten :)

Lill-Iren

http://hundifokus.blogg.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...