Gå til innhold
Hundesonen.no

stresset valp


Linn-K
 Share

Recommended Posts

har en goldenvalp på straks 5 måneder, snill og herlig fyr på nesten alle måter :-)

eneste problemet er stresset hans! for eksempel idag, da var vi i skogen. Han koste seg masse og sprang og snuste på alt :-) plutselig blir han kjempegira og springer rundt som en gal for så å hoppe på meg og begynner og jukke på meg.

Når dette skjer låser han seg helt og jeg når ikke inn til han. Prøver og avlede han, noe som ikke virker før etter maange forsøk!

Når jeg da klarer å avlede han må jeg bare gå hjem med han.

slike ting skjer ikke bare ute, men også hjemme.. får vi besøk er det ikke alltid han klarer å holde seg rolig, han begynner gjerne å vandre rundt å pese å generelt bli litt stresset.

andre ganger kan han bli stresset av lekene sine og... leker med dem en stund, for så å bli giret og varm i hodet, da er det ofte kattene som får gjennomgå. Dette får han ikke lov til, og hvis jeg irettesetter han da, kan det utløse hopping, jukking og springing i hele huset! Da når jeg heller ikke inn til han..

han kjenner heller ikke selv når han er trett, så noen av gangene er det kun for at han er overtrøtt at dette skjer.

har plukket bort lekene han blir mest stressa av, og tenker å heller kjøpe inn hjernetrimleker og slikt til han..

hva mer kan jeg gjøre for å få en mer harmonisk hund? ønsker jo at han skal takle å leke i skogen og få besøk på en dag uten at han skal koke over i hodet :-/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta bort alle leker og bruk dem kun når/om dere skal ha leke tid. De trenger ikke masse leker liggende rundt hjemme, de har mye bedre av og lære seg og ligge rolig, noe de ikke har noen problemer med så lenge de får det de trenger av aktivitet fra dere.

Når han begynner og stresse så må dere bare få kontroll på det, her finnes det heldigvis mange verktøy man kan bruke :) Ha et bånd hengende klar til bruk, bundet i noe, og ha halsbånd på hunden. Når den begynner så tar dere han bort til båndet, setter han fast og lar han stå der til han er rolig og beveger dere selv ut av rekkevidde. Ingen kjefting eller noen ting, bare rolig og bestemt ta han med bort dit. Samme når han er rolig, ingen ros eller hoing(da det gjerne bare trigger mer stress), bare gå bort, knips av båndet og gå vekk. Gjenta så lenge og ofte som dere må. Denne kan dere jo bruke på tur også, sett han fast i noe og la han stå der til han lander igjen.

Har han mye stress utover disse raptusene så ville det vært fordelaktig og ta tak i den så godt som mulig. Inne er det rolig, finner han ikke ro selv så hjelp han. Be han legge seg og gjenta så ofte dere må. Driver dere med mye lek og fart og gøy så mulig dere skulle vurdert litt mer rolige aktiviteter som ikke trigger like mye stress.

Uansett så er det håp, stress krever tolmodighet og gjentagelser, men gjør man det konsekvent og skikkelig så gir det resultater :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...