Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk overtalt mamma når jeg var yngre til å få kjøpt hund. Hun var også veldig skeptisk, men vi hadde en sånn bok med "alle" rasene i - og innimellom tok jeg de med ut i stua og viste ho bilder. Leste litt om de enkelte rasene, prøvde å forklare hvordan de ville passe inn osv. Etterhvert skjønte jeg at HVIS ho skulle ha hund, så måtte det enten bli Cocker Spaniel eller Golden Retriever.

Senere fikk jeg overtalt stefaren min til å vurdere å kjøpe hund. For han er typen som jogger mye og er generelt aktiv.

En kveld satte vi oss ned rundt spisestuebordet og diskuterte litt. Stefaren min var veldig gira på noe ala Dobermann. Muttern, som fortsatt er redd for alle hunder bortsett fra min og hennes, syns ikke noe om forslaget. MEN ho sa at Golden Retrievere er fine. Litt etter litt fikk jeg til slutt overtalt ho til å iallefall bli med og snakke med oppdrettere da.

Etter vi fikk tak i en oppdretter som hadde valper, så dro vi og snakket med de. To vanvittig hyggelige damer som hjalp oss med de spørsmålene vi lurte på, samtidig som det løp 6 - 7 valper rundt beina våre. Samme kveld bestilte vi oss en valp, og vi har aldri angret på den avgjørelsen :)

MEN det er viktig at dere setter dere inn i forskjellige raser. Snakk med folk som har de rasene dere lurer på, gjerne ved å ta kontakt med en oppdretter eller forbundet. Dra på en utstilling for å titte og snakke med folk.

Jo mer informasjon om hunder og hunderaser dere finner ut, jo bedre er det for dere alle :)

Guest Klematis
Skrevet

Kattene her var 5 og 7 når valpen kom, det endte med at hunden ble sjefen over kattene.

Skrevet

Smart, takk! :) det skal jeg. Jeg tror vel vi er en ganske sprek familie for alle jogger 1 gang i uka minst. Vi er ofte ute i skogen, og vi kjenner noen som gjerne ville tatt den med ut på fuglejakt. Hva slags hund passer til det tror du?

Jeg tror ihverfall at søstrene mine ønsker seg vorsteher eller cocker spaniel. Jeg og pappa ville hatt vorsteh, og mamma tror jeg ville hatt en type Terrier :)

Bruksområdet er lurt å tenke på, men hva vil dere ha i hverdagen? En hund som kan gå løs? En hund som er i nærheten på tur eller en som springer 100 meter borte fra dere? Er det ok å ha en hund som må gå i bånd hele livet sitt? Vil dere ha en hund som er mest interessert i dere eller gjør det ingenting om lukta på bakken/nabokatten/fuglene i busken er viktigere for hunden? En hund som vil ligge på sofaen, eller en som egentlig aller helst vil ligge på gangen for seg selv, eller aller aller helst vil ligge ute i snøen f.eks (som noen polare og urhunder gjerne foretrekker). Vil du, søstrene dine eller en av foreldrene dine drive med andre aktiviteter med hunden? Agility, lydighet, spor, ha den med i stallen(om noen av dere driver med hest?) etc.

Hvor mye pelsstell ønsker dere/vil dere ikke ha? Er det greit å bade den en gang i blant om det trengs eller er det ok med en hund som må nappes noen ganger i året, børstes noen ganger i uken.

Rett og slett sånne små ting. Hva forventer du/dere av en hund i det daglige?

Og når du skriver at dere kjenner noen som gjerne vil ta den med på jakt, er denne personen også interessert i å trene hunden til å jakte først? Mye jobb det også, ikke alle som gidder å ta den jobben, men bare vil låne en ferdig trent hund. Eller vil dere selv trene den til jakt? Kommer dere selv til å jakte med den? Eller er jakt egentlig noe som ikke interesserer dere?

Skrevet

Jeg fikk overtalt mamma når jeg var yngre til å få kjøpt hund. Hun var også veldig skeptisk, men vi hadde en sånn bok med "alle" rasene i - og innimellom tok jeg de med ut i stua og viste ho bilder. Leste litt om de enkelte rasene, prøvde å forklare hvordan de ville passe inn osv. Etterhvert skjønte jeg at HVIS ho skulle ha hund, så måtte det enten bli Cocker Spaniel eller Golden Retriever.

Senere fikk jeg overtalt stefaren min til å vurdere å kjøpe hund. For han er typen som jogger mye og er generelt aktiv.

En kveld satte vi oss ned rundt spisestuebordet og diskuterte litt. Stefaren min var veldig gira på noe ala Dobermann. Muttern, som fortsatt er redd for alle hunder bortsett fra min og hennes, syns ikke noe om forslaget. MEN ho sa at Golden Retrievere er fine. Litt etter litt fikk jeg til slutt overtalt ho til å iallefall bli med og snakke med oppdrettere da.

Etter vi fikk tak i en oppdretter som hadde valper, så dro vi og snakket med de. To vanvittig hyggelige damer som hjalp oss med de spørsmålene vi lurte på, samtidig som det løp 6 - 7 valper rundt beina våre. Samme kveld bestilte vi oss en valp, og vi har aldri angret på den avgjørelsen :)

MEN det er viktig at dere setter dere inn i forskjellige raser. Snakk med folk som har de rasene dere lurer på, gjerne ved å ta kontakt med en oppdretter eller forbundet. Dra på en utstilling for å titte og snakke med folk.

Jo mer informasjon om hunder og hunderaser dere finner ut, jo bedre er det for dere alle :)

Takk! :) det skal jeg gjøre
Skrevet

Bruksområdet er lurt å tenke på, men hva vil dere ha i hverdagen? En hund som kan gå løs? En hund som er i nærheten på tur eller en som springer 100 meter borte fra dere? Er det ok å ha en hund som må gå i bånd hele livet sitt? Vil dere ha en hund som er mest interessert i dere eller gjør det ingenting om lukta på bakken/nabokatten/fuglene i busken er viktigere for hunden? En hund som vil ligge på sofaen, eller en som egentlig aller helst vil ligge på gangen for seg selv, eller aller aller helst vil ligge ute i snøen f.eks (som noen polare og urhunder gjerne foretrekker). Vil du, søstrene dine eller en av foreldrene dine drive med andre aktiviteter med hunden? Agility, lydighet, spor, ha den med i stallen(om noen av dere driver med hest?) etc.

Hvor mye pelsstell ønsker dere/vil dere ikke ha? Er det greit å bade den en gang i blant om det trengs eller er det ok med en hund som må nappes noen ganger i året, børstes noen ganger i uken.

Rett og slett sånne små ting. Hva forventer du/dere av en hund i det daglige?

Og når du skriver at dere kjenner noen som gjerne vil ta den med på jakt, er denne personen også interessert i å trene hunden til å jakte først? Mye jobb det også, ikke alle som gidder å ta den jobben, men bare vil låne en ferdig trent hund. Eller vil dere selv trene den til jakt? Kommer dere selv til å jakte med den? Eller er jakt egentlig noe som ikke interesserer dere?

Ja! det skal jeg spørre de om :) det med jakten så kan det hende at vi kan trene den selv. Pappa er ikke velg interessert i jakt, men han var en del ut med faren sin, og ev venn av faren, så jeg tror vi kan trene den selv. Uansett er han vi kjenner som kan ta den med ut på jakt, villig til å bruke litt tid på den. Har har hatt 2 vorstehre en så han vet hva han går til :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...