Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Går ut fra at dette emnet passer i "Trening og adferd".

Vår hund spiste bæsj til hun var nesten ett år. Først var hun i bæsjkassen til kattene, og forsynte seg... Senere, i marka, fant hun ulike typer avføring å spise. Oppdaget det ved at hunden en gang hostet, og jeg så i inn i munnen om noe hadde satt seg fast, men da jeg kjente den spesielle "ånden" var det bæsjspising, ingen tvil :) om det. Ikke så trivelig for oss mennesker. Min kone og jeg ble oppmerksom på dette og sa "nei" når hunden skulle ta seg en ruke. Vi ga ingen godbit eller noe belønning. Senere har hunden ikke spist avføring. Er vi her inne på noe som heter instinkt, at bæsjspisingen kommer tilbake?

Fant en artikkel om dette emnet:

http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/322658

Andre erfaringer her på denne adferden? Evt kan det trenes bort?

Skrevet

Jeg har hatt hunder som har gumlet bæsj, det være seg menneskedrit eller katteskit, hestepærer eller elglort :). Helt vanlig, men definitivt motbydelig når det kommer fra katt og menneske (lukt og ugg :x). Jeg har aldri gjort noe spesielt for å få dem fra det, og hannhunden jeg har i hus nå slutta med det rundt 1-års alder, han også (men første vinteren han opplevde frossen elgbæsj - da var det lørdagskveld og nyttårsaften hver dag, altså).

Skrevet

Jeg har en hund som er fiksert på bæsjespising... Det er rett og slett ganske grusomt. Når vi skal ut leter hun etter hundebæsj. Det er nesten som om det er hensikten med turen for henne.

Det går veldig opp og ned, noen ganger spiser hun ingenting (hvis jeg har trent mye med henne, jeg har godbiter eller kul leke), mens andre ganger spiser hun ALT (det er som regel det hun gjør).

Jeg har prøvd klikkertrening - kinderegg og sladring -, positiv straff, negativ straff, vi har gått konsekvent i bånd for å forhindre problemet, munnkurv og alt annet du kan tenke deg.

Hun er nå to år og hun har absolutt ikke sluttet, og jeg tror nok ikke hun kommer til å slutte heller.

Skrevet

Jeg er ikke heeelt sikker på om dette er riktig info, men jeg mener dyrelegen sa til meg at vis hunden min begynte og spise på egen eller andres avføring var det tegn på orm i magen. Da måtte vi inn med avførings prøve og la dem teste det.

jeg skal ikke si dette 100% sikkert, for ting gikk litt fort den dagen. Men det er jo en tanke :) Går kanskje an og høre med en dyrelege om dette er noe man lurer på :)

Skrevet

Jeg er ikke heeelt sikker på om dette er riktig info, men jeg mener dyrelegen sa til meg at vis hunden min begynte og spise på egen eller andres avføring var det tegn på orm i magen. Da måtte vi inn med avførings prøve og la dem teste det.

jeg skal ikke si dette 100% sikkert, for ting gikk litt fort den dagen. Men det er jo en tanke :) Går kanskje an og høre med en dyrelege om dette er noe man lurer på :)

Tror de kan få orm hvis de spiser dritt? Hvis bæsjespising er tegn på orm, så har min hatt det i to år + til tross for ormekur

Skrevet

ene hunden vår spiste bæsj, men sluttet når vi sluttet å gi den slankefor (den var overvektig). kuttet vi ned på for gomlet den bæsj igjen :x

Skrevet

Hannhunden jeg har spiste kattebæsj som valp. Han stupte over det og hogg innpå lynfort, fordi han visste at jeg ville stoppe han om jeg rakk det...

Heldigvis har han sluttet med det, helt av seg selv, etterhvert. Husker ikke eksakt hvor gammel han var da atferden opphørte, men han var ung, under året.

Så, det er håp for noen iallefall...

Skrevet

Tror de kan få orm hvis de spiser dritt? Hvis bæsjespising er tegn på orm, så har min hatt det i to år + til tross for ormekur

Kanskje det var det hun sa :P Som sagt, jeg er ikke helt sikker. Bare husker at hun nevnte noe om det :)

Skrevet

Det er helt normalt at de spiser avføring fra andre dyr (vet ikke hvorfor), mindre vanlig at de spiser egen avføring, men det hender også. Noen gjør det litt, noen aldri andre omtrent som besatte. Tror dessverre det er lite man kan gjøre med (om hunden veldig gjerne vil), da det er vanskelig og bryte vanen og fristelser er og finne over alt. Så og få en hund som ønsker og spise avføring til og ikke spise det den finner når den er løs, det er nok så og si umulig, og i verste fall så lager du bare mer stress om du prøver og hindre den, kontra om du ikke bryr deg så hardt om det. Det er ekkelt, men slik er det nå bare.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...