Gå til innhold
Hundesonen.no

Når det blir 30-40 minusgrader...


Sofie & Aska
 Share

Recommended Posts

Vi kjører ofte i nord-Sverige, Karesuando, Kiruna m.m.

I minus 30 eller mer kan det også fryse is på innsiden av ruta.

Det kan være greit å sjekke om man kan få bilberging om man skulle få problem i -35.

Det kan være greit å sjekke om det er områder uten mobildekning også. Om man stopper, hjelper det ikke om man har medlemsskap for bilhjelp om det ikke er dekning der man stopper.

En gang fikk vi bilberging mellom Kilpisjârvi og Karesuando, det tok 4 timer før de var det. Kanskje en vintersovepose i bilen som ekstra sikkerhet?

God tur da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når en kjører bil i nord burde en alltids ha med seg spade og ekstra varme klær og sko i bilen (scooterdres, kjeldress, dunjakke + boblebukse og votter og lue e.l.) vinterstid. Det gjelder Nordland, Troms og Finnmark, eller over fjellovergangene "sørpå". En vet aldri hva en kommer oppi, det kan skje ulykker, bilen kan stoppe, kolonnekjøring m.m. Kjører du selv utfor er det greit å kunne bruke tida tilå måke, da holder du varmen ;-) Litt niste og varm drikke kan også være kjekt å ha i tilfelle. En burde ikke stoppe bilen i så kald vær (-30 og kaldere) om en ikke må underveis, det er greit å holde den gående hele veien, spesielt dieselbiler.

Jeg kjører mye i kaldt vær, når en bor her oppe så er det liksom ikke til å unngå, men mange års pendling mellom Tromsø og Øst-Finnmark har også tilført noen mil til listen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er et ganske stort steg fra minus 10-15 til minus 30-40 :hmm: Disel er vanskeligere å få start på i skikkelig kulde enn bensin om det ikke er noe annet galt med bilen.

Jada, helt klart. Men det virket som at Bård snakket generelt om vinterhalvåret, ikke bare helt i nord. Jeg har selv opplevd at det er vanskeligere å få start på dieselbil i bare -15. Har vel vært -20 på hytta et par ganger, gått fint da også, og fått varm og god bil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...