Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


ida
 Share

Recommended Posts

Når jeg tar av meg brillene og legger de på bordet, spretter begge hundene opp her og forventer mat eller tur. Jeg trenger ikke engang å skru av pc'en jeg.. Og siden jeg bare bruker briller når jeg leser (bok eller på pc'en), så legger jeg fra meg brillene en del ganger i løpet av en dag. Teite kjøtere :aww:

Ja lykken blir like stor hver gang jeg legger fra meg bok eller mus! At jeg kanskje skal på do, er helt uinteressant. Problemet er jo på ett eller annet tidspunkt MÅ jeg jo ut med dem, så blir vel ikke en teit uvane. Dette er jo noe de har lært fra de var bittesmå. Sånn type pre-gå-ut-atferd fra meg er at jeg legger fra meg musa på bordet f.eks, eller brillene på bordet, vips har jeg to teite kjøtere i fjeset som brått ble bergensere på speed. Dette vil jeg tro at de aller fleste hundehjem, bortsett fra @Malamuten da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Ja lykken blir like stor hver gang jeg legger fra meg bok eller mus! At jeg kanskje skal på do, er helt uinteressant. Problemet er jo på ett eller annet tidspunkt MÅ jeg jo ut med dem, så blir vel ikke en teit uvane. Dette er jo noe de har lært fra de var bittesmå. Sånn type pre-gå-ut-atferd fra meg er at jeg legger fra meg musa på bordet f.eks, eller brillene på bordet, vips har jeg to teite kjøtere i fjeset som brått ble bergensere på speed. Dette vil jeg tro at de aller fleste hundehjem, bortsett fra @Malamuten da :P

Hehe, nei, jeg har jo belger og hun vil gjerne sprett opp og følge etter hver gang jeg rører på meg, uavhengig av om jeg legger fra meg noe eller klasker igjen pc. Hun får ikke lov, jeg hater det. Pc klapper jeg stort sett aldri sammen, den står alltid på og tv av/på har ingen av mine hunder reagert på. Sier jo ikke at jeg ikke har irriterende ting i hundeholdet eller at hunden er perfekt, men her var det vell snakk om teite vaner man har laget seg, slike vaner har ikke jeg nettopp fordi jeg ikke heler slikt og da oppstår det aldri heller. Om jeg feks skulle klappe sammen pc og hunden reagerer så får den beskjed om og legge seg før den har rukket og komme opp på føttene og jeg blir sittene ihvertfall et kvarter til før jeg reiser meg. Da blir det vel heller ikke en vane jeg lager meg. Står hunden og tigger godbit så får den ihvertfall ikke = ingen vane. Men mangler vi noe på oppdragelse, jepp, har flere irriterende trekk som vi holder på og jobbe med, noen ting tar tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har det litt som malamuten, alt som begynner å bli vaner, brytes asap. Bortsett fra én ting. Klokka. Han kan klokka, om kvelden. Kveldsturen pleier å være mellom 11 og 12. Klokken elve sharp begynner han å sutre, og vandre hvileløs rundt. Det får han ikke lov til og bes om å legge seg. Men han gir seg jo ikke, og tankene hans er åpenbart på samme plass fremdeles. Det er begrenset hvor lenge vi kan drøye en kveldstur når vi tross alt må i seng, så til slutt får han jo "lønn for strevet". Prøvd å ta kveldsturene tidligere, men da justerer han bare klokka si, og vi er like langt. Så akkurat den der klarer jeg ikke å bryte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg feks skulle klappe sammen pc og hunden reagerer så får den beskjed om og legge seg før den har rukket og komme opp på føttene

Da er du enten umenneskelig kjapp eller har en slow belger :lol:

Jeg prøver å ikke ha sånne uvaner sjøl, jeg nekter å ha forings- og luftingsrutiner f.eks (beagelen vi hadde da jeg var barn, terroriserte farfaren min den uka han skulle passe den - pappa pleide å gå tur med han når det var Dagsrevyen, farfar kunne tenke seg å se Dagsrevyen, beagelen henta båndet sitt, satte seg foran tv'en og stirra på farfar til farfar tok hintet :lol: ), men det er dette med variabel belønning, ikke sant? Det er veldig effektivt det.

Det irriterer meg egentlig ikke at de spretter opp når jeg legger fra meg brillene eller skrur av pc'en. Noen ganger så gjør jeg det av helt andre grunner enn de tror, da er det jo deres problem at de spretter opp og forventer noe, tenker jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, her har vi ikke særlig med sånne uvaner. Kanskje fjotten er for dum til å se mønstre :D (neida)

Vel, vi har to ting som jeg kommer på..

Fjotten elsker brødmat. Tidligere la jeg ferdigoppskjært brød i frysen og tok opp skiver etterhvert som jeg skulle ha, og fjotten fikk skalker og småskiver. Han lærte seg fort å komme løpende når frysen ble åpnet, fordi han kanskje fikk seg en skive. Nå får jeg med ferskt brød fra jobb så ofte jeg vil, så har ikke hatt brød i frysen på veldig lenge (typ nesten et år), men gjett hvem som spretter opp hver gang jeg er i frysen. Han er jo så søt og forventningsfull, så han får jo gjerne en brødbit da :)

For en tid tilbake rev fjotten (for andre gang i sitt liv) av seg en klo på en gangbro med "netting"gulv, og etter det vegret han seg kraftig for å gå på sånt underlag. På en turvei i nærområdet kom det en sånn bro, og første gang vi skulle over den måtte jeg tvinge han over. På andre siden ventet selvfølgelig godbiter og jubel! Frykten for nettingunderlag er forlengst vekk, men fjotten stopper og ser på meg med jul og bursdag i øynene hver gang vi kommer over den broen. Så får han selvfølgelig en godbit og en kos da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...