Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


Recommended Posts

Skrevet

Ja lykken blir like stor hver gang jeg legger fra meg bok eller mus! At jeg kanskje skal på do, er helt uinteressant. Problemet er jo på ett eller annet tidspunkt MÅ jeg jo ut med dem, så blir vel ikke en teit uvane. Dette er jo noe de har lært fra de var bittesmå. Sånn type pre-gå-ut-atferd fra meg er at jeg legger fra meg musa på bordet f.eks, eller brillene på bordet, vips har jeg to teite kjøtere i fjeset som brått ble bergensere på speed. Dette vil jeg tro at de aller fleste hundehjem, bortsett fra @Malamuten da :P

Hehe, nei, jeg har jo belger og hun vil gjerne sprett opp og følge etter hver gang jeg rører på meg, uavhengig av om jeg legger fra meg noe eller klasker igjen pc. Hun får ikke lov, jeg hater det. Pc klapper jeg stort sett aldri sammen, den står alltid på og tv av/på har ingen av mine hunder reagert på. Sier jo ikke at jeg ikke har irriterende ting i hundeholdet eller at hunden er perfekt, men her var det vell snakk om teite vaner man har laget seg, slike vaner har ikke jeg nettopp fordi jeg ikke heler slikt og da oppstår det aldri heller. Om jeg feks skulle klappe sammen pc og hunden reagerer så får den beskjed om og legge seg før den har rukket og komme opp på føttene og jeg blir sittene ihvertfall et kvarter til før jeg reiser meg. Da blir det vel heller ikke en vane jeg lager meg. Står hunden og tigger godbit så får den ihvertfall ikke = ingen vane. Men mangler vi noe på oppdragelse, jepp, har flere irriterende trekk som vi holder på og jobbe med, noen ting tar tid.

  • Like 1
  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Skrevet

Vi har det litt som malamuten, alt som begynner å bli vaner, brytes asap. Bortsett fra én ting. Klokka. Han kan klokka, om kvelden. Kveldsturen pleier å være mellom 11 og 12. Klokken elve sharp begynner han å sutre, og vandre hvileløs rundt. Det får han ikke lov til og bes om å legge seg. Men han gir seg jo ikke, og tankene hans er åpenbart på samme plass fremdeles. Det er begrenset hvor lenge vi kan drøye en kveldstur når vi tross alt må i seng, så til slutt får han jo "lønn for strevet". Prøvd å ta kveldsturene tidligere, men da justerer han bare klokka si, og vi er like langt. Så akkurat den der klarer jeg ikke å bryte.

Skrevet

Om jeg feks skulle klappe sammen pc og hunden reagerer så får den beskjed om og legge seg før den har rukket og komme opp på føttene

Da er du enten umenneskelig kjapp eller har en slow belger :lol:

Jeg prøver å ikke ha sånne uvaner sjøl, jeg nekter å ha forings- og luftingsrutiner f.eks (beagelen vi hadde da jeg var barn, terroriserte farfaren min den uka han skulle passe den - pappa pleide å gå tur med han når det var Dagsrevyen, farfar kunne tenke seg å se Dagsrevyen, beagelen henta båndet sitt, satte seg foran tv'en og stirra på farfar til farfar tok hintet :lol: ), men det er dette med variabel belønning, ikke sant? Det er veldig effektivt det.

Det irriterer meg egentlig ikke at de spretter opp når jeg legger fra meg brillene eller skrur av pc'en. Noen ganger så gjør jeg det av helt andre grunner enn de tror, da er det jo deres problem at de spretter opp og forventer noe, tenker jeg :P

Skrevet

Hm, her har vi ikke særlig med sånne uvaner. Kanskje fjotten er for dum til å se mønstre :D (neida)

Vel, vi har to ting som jeg kommer på..

Fjotten elsker brødmat. Tidligere la jeg ferdigoppskjært brød i frysen og tok opp skiver etterhvert som jeg skulle ha, og fjotten fikk skalker og småskiver. Han lærte seg fort å komme løpende når frysen ble åpnet, fordi han kanskje fikk seg en skive. Nå får jeg med ferskt brød fra jobb så ofte jeg vil, så har ikke hatt brød i frysen på veldig lenge (typ nesten et år), men gjett hvem som spretter opp hver gang jeg er i frysen. Han er jo så søt og forventningsfull, så han får jo gjerne en brødbit da :)

For en tid tilbake rev fjotten (for andre gang i sitt liv) av seg en klo på en gangbro med "netting"gulv, og etter det vegret han seg kraftig for å gå på sånt underlag. På en turvei i nærområdet kom det en sånn bro, og første gang vi skulle over den måtte jeg tvinge han over. På andre siden ventet selvfølgelig godbiter og jubel! Frykten for nettingunderlag er forlengst vekk, men fjotten stopper og ser på meg med jul og bursdag i øynene hver gang vi kommer over den broen. Så får han selvfølgelig en godbit og en kos da ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...