Gå til innhold
Hundesonen.no

Kelpie eller bc?


Turb
 Share

Recommended Posts

Har nå begynte å tenke seriøst på hund nummert to. Mest sannsynlig blir det vår/sommer 2015 så har litt tid på meg enda, men man kan jo nesten ikke starte for tidlig med planleggingen :P

Jeg har en toller hannhund fra før som blir tre i april og vil etterhvert ha en hund til.

Hovedformålet blir vel å trene LP, men liker å gå spor og trene andre hundesporter også

De to rasene som jeg hele tiden faller tilbake på er border collie og kelpie, jeg liker intensiteten deres, arbeidsevnen og den rare måten jeg synes hodene deres fungerer på.

Men så er det å bestemme seg for en av dem...

Mengder av hauger av positive ting med begge raser, men det er jo en del negative ting med de begge...

Jeg vil ha hannhund og har møtt en del utrivelige kelpiehanner som har hatt en del samkjønnsaggressivitet. Jeg synes at en del bcer blir veldig krypete og har hørt at en del av dem også er vanskelige å ha sammen med andre hunder pga gjetingen.

Sykdomsmessig er det vel litt hipp som happ med begge rasene, da begge har sine problemer, men ingen av dem er veldig syke raser

Noen som har innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville valgt kelpie av de to fordi, joa, det finnes sykdom på dem begge, men på BC later de som det ikke finnes. Det blir veldig gambling når en rase med forholdsvis mye HD, AD og OCD ikke skjekker noen verdens ting (og den påstanden kommer jeg med ut i fra hvor mange BC jeg kjenner som er operert eller avliva pga ledd, det finnes lite statistikk på en rase som ikke røndker). Ja, det finnes noen veldig dyktige oppdrttere på BC som også tar hensyn til helse, men de har en nesten umulig jobb når det er så mange som ikke gjør det. På kelpie er de mye flinkere til å helseteste. Der er det forøvrig også relativt vanlig med mentaltesting, og det er ikke dumt når du ser etter en hund å drive lp, spor osv med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener mest LP med tolleren. Trener jakt med ham på hobbybasis og skal plukke opp sportreningen til våren igjen :)
Han er dessverre en av de tollerne som mangler litt motor så vi har ikke kommet ordentlig igang med å konkurrere enda, men håper å få startet konkurranser i løpet av vår/sommer dette året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfatter egentlig ikke kelpien som en rase med samkjønnsaggresjon. Det finnes selvfølgelig unntak, men stort sett er de da greie med andre hunder uansett kjønn? Det er i alle fall mitt inntrykk.

Har du møtt en del individer av begge raser? Sånn møtt-møtt, ikke bare sett på trening/konkurranse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada det har jeg, men mest møtt tisper av kelpiene (og tispe er uaktuellt da jeg har hannhund fra før).
Vært ganske mye hundevakt for en venninnes kelpie så vet hvordan de er og hadde en bcblanding før han jeg har nå som på mange måter var veldig lik en bc. Også både passet og trent sammen med andre bcer...

Det er derfor jeg er sånn i tvil for de gode sidene ved begge rasene er fantastiske. Men de dårlige er smått slitsomme hos begge raser :P Men de dårlige er jo smått slitsomme hos tolleren også og jeg lever jo fint med ham :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Som @Snusmumrikk er inne på her, så er det mange bc oppdrettere som velger enkleste utvei, men så er det heldigvis mange som ikke gjør det også. Det er fullt mulig å finne friske bc, hvor også flere generasjoner har helseresultater. Mentaltester er det ikke så mange som gjør desverre.

Om du skal kjøpe en bc så ville jeg ha fokusert på følgende kriterier:

* Begge foreldre har godkjent gjeterprøve (som et minimum)

* Begge foreldre er HD røntget

* Begge foreldre er øyelyst

* Begge foreldre er gentestet for CEA

Spør om foreldre er skuddredde evt få mulighet til en skuddprøve eller valpetest av kullet.

Spør om det har vært problemer med halting i ung alder blant foreldre/søsken.

Gjør du forarbeidet ditt, så er sannsynligheten for å finne en frisk og velfungerende bc mye større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan gjerne sende meg melding om hvem de utrivlige hannhundene med sammkjønnsaggresjon er. Alltid intressant å høre :)

Kan ikke si noen spesifikke navn på hanner, men det er litt det inntrykket jeg har fått når jeg har vært på særlig agilitystevner rundt omkring - at det har blitt frest litt rundt i hjørnene. Dette er da i Sverige for jeg har egentlig ikke truffet noen norske kelpier.

Litt reaksjonen jeg har fått fra en del jeg kjenner i Sverige også når jeg nevner kelpien, ja da skal du vel ha ei tispe da? Og det skal jeg definitivt ikke :P

Men jeg er veldig klar for å la meg overbevise om at dette er en myte altså :D

Og jeg er veldig klar over at foreldredyrene må være testet for det som er normalt av sykdommer og mentalitet, som sagt har jeg en toller og der er det så som så med seriøsiteten på oppdrett der også. Litt av grunnen til at jeg ikke vil ha en toller til er fordi at nesten uansett hvor jeg leter finner jeg sykdom og at selv seriøse oppdrettere sliter med SLE...

Også liker jeg gjetere :wub:

Om det blir kelpie blir det AK og ikke WK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfatter egentlig ikke kelpien som en rase med samkjønnsaggresjon. Det finnes selvfølgelig unntak, men stort sett er de da greie med andre hunder uansett kjønn? Det er i alle fall mitt inntrykk.

Har du møtt en del individer av begge raser? Sånn møtt-møtt, ikke bare sett på trening/konkurranse?

Mange grunner til å eventuelt ikke like kelpier, men samkjønnsaggresjon trodde jeg ikke var en av dem :P Tør påstå at samkjønnsggresjon ikke er så utbredtfaktisk, en og annen individ kanskje, men ikke et generelt trekk evd rasen!

Og dette må jeg si meg helt enig i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt kelpie av de to fordi, joa, det finnes sykdom på dem begge, men på BC later de som det ikke finnes.

Den uttalelsen syntes jeg er litt vell dratt, om jeg får si det.

Jeg syntes det var vanskeligere å finne oppdrettere som ikke HD-røntgner, øyelyser og DNA-tester for forskjellige sykdommer og er selektiv ifht OCD, enn å finne de som faktisk gjør det. Enkelte DNA-testes ikke ettersom begge foreldrene er rene, det er en sak. Man kan kanskje ikke vise tilbake til første stampar med helsetester, men de fleste linjer etter seriøse oppdrettere har helse å vise til. Det kan kanskje være litt vanskeligere å få tak i ettersom de sterkeste og mest brukte linjene kommer fra importerte ISDS-hunder.

Men man velger ikke valp etter foreldre som ikke er testet for de hyppigste sykdommene i rasen, det gjelder jo alle raser.

Ifht valget BC vs kelpie så har ikke jeg nok personlig erfaring med noen av delene til å gi noe pekepinner :)

Edit: Hvis du tar del i ISDS Registered Dogs - Health Forum på Facebook, så finner du mye informasjon om nye og gamle sykdommer. Og hjelpes hvor mye hypokondere :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...