Gå til innhold
Hundesonen.no

Kelpie eller bc?


Turb
 Share

Recommended Posts

Har nå begynte å tenke seriøst på hund nummert to. Mest sannsynlig blir det vår/sommer 2015 så har litt tid på meg enda, men man kan jo nesten ikke starte for tidlig med planleggingen :P

Jeg har en toller hannhund fra før som blir tre i april og vil etterhvert ha en hund til.

Hovedformålet blir vel å trene LP, men liker å gå spor og trene andre hundesporter også

De to rasene som jeg hele tiden faller tilbake på er border collie og kelpie, jeg liker intensiteten deres, arbeidsevnen og den rare måten jeg synes hodene deres fungerer på.

Men så er det å bestemme seg for en av dem...

Mengder av hauger av positive ting med begge raser, men det er jo en del negative ting med de begge...

Jeg vil ha hannhund og har møtt en del utrivelige kelpiehanner som har hatt en del samkjønnsaggressivitet. Jeg synes at en del bcer blir veldig krypete og har hørt at en del av dem også er vanskelige å ha sammen med andre hunder pga gjetingen.

Sykdomsmessig er det vel litt hipp som happ med begge rasene, da begge har sine problemer, men ingen av dem er veldig syke raser

Noen som har innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville valgt kelpie av de to fordi, joa, det finnes sykdom på dem begge, men på BC later de som det ikke finnes. Det blir veldig gambling når en rase med forholdsvis mye HD, AD og OCD ikke skjekker noen verdens ting (og den påstanden kommer jeg med ut i fra hvor mange BC jeg kjenner som er operert eller avliva pga ledd, det finnes lite statistikk på en rase som ikke røndker). Ja, det finnes noen veldig dyktige oppdrttere på BC som også tar hensyn til helse, men de har en nesten umulig jobb når det er så mange som ikke gjør det. På kelpie er de mye flinkere til å helseteste. Der er det forøvrig også relativt vanlig med mentaltesting, og det er ikke dumt når du ser etter en hund å drive lp, spor osv med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener mest LP med tolleren. Trener jakt med ham på hobbybasis og skal plukke opp sportreningen til våren igjen :)
Han er dessverre en av de tollerne som mangler litt motor så vi har ikke kommet ordentlig igang med å konkurrere enda, men håper å få startet konkurranser i løpet av vår/sommer dette året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfatter egentlig ikke kelpien som en rase med samkjønnsaggresjon. Det finnes selvfølgelig unntak, men stort sett er de da greie med andre hunder uansett kjønn? Det er i alle fall mitt inntrykk.

Har du møtt en del individer av begge raser? Sånn møtt-møtt, ikke bare sett på trening/konkurranse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada det har jeg, men mest møtt tisper av kelpiene (og tispe er uaktuellt da jeg har hannhund fra før).
Vært ganske mye hundevakt for en venninnes kelpie så vet hvordan de er og hadde en bcblanding før han jeg har nå som på mange måter var veldig lik en bc. Også både passet og trent sammen med andre bcer...

Det er derfor jeg er sånn i tvil for de gode sidene ved begge rasene er fantastiske. Men de dårlige er smått slitsomme hos begge raser :P Men de dårlige er jo smått slitsomme hos tolleren også og jeg lever jo fint med ham :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Som @Snusmumrikk er inne på her, så er det mange bc oppdrettere som velger enkleste utvei, men så er det heldigvis mange som ikke gjør det også. Det er fullt mulig å finne friske bc, hvor også flere generasjoner har helseresultater. Mentaltester er det ikke så mange som gjør desverre.

Om du skal kjøpe en bc så ville jeg ha fokusert på følgende kriterier:

* Begge foreldre har godkjent gjeterprøve (som et minimum)

* Begge foreldre er HD røntget

* Begge foreldre er øyelyst

* Begge foreldre er gentestet for CEA

Spør om foreldre er skuddredde evt få mulighet til en skuddprøve eller valpetest av kullet.

Spør om det har vært problemer med halting i ung alder blant foreldre/søsken.

Gjør du forarbeidet ditt, så er sannsynligheten for å finne en frisk og velfungerende bc mye større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan gjerne sende meg melding om hvem de utrivlige hannhundene med sammkjønnsaggresjon er. Alltid intressant å høre :)

Kan ikke si noen spesifikke navn på hanner, men det er litt det inntrykket jeg har fått når jeg har vært på særlig agilitystevner rundt omkring - at det har blitt frest litt rundt i hjørnene. Dette er da i Sverige for jeg har egentlig ikke truffet noen norske kelpier.

Litt reaksjonen jeg har fått fra en del jeg kjenner i Sverige også når jeg nevner kelpien, ja da skal du vel ha ei tispe da? Og det skal jeg definitivt ikke :P

Men jeg er veldig klar for å la meg overbevise om at dette er en myte altså :D

Og jeg er veldig klar over at foreldredyrene må være testet for det som er normalt av sykdommer og mentalitet, som sagt har jeg en toller og der er det så som så med seriøsiteten på oppdrett der også. Litt av grunnen til at jeg ikke vil ha en toller til er fordi at nesten uansett hvor jeg leter finner jeg sykdom og at selv seriøse oppdrettere sliter med SLE...

Også liker jeg gjetere :wub:

Om det blir kelpie blir det AK og ikke WK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfatter egentlig ikke kelpien som en rase med samkjønnsaggresjon. Det finnes selvfølgelig unntak, men stort sett er de da greie med andre hunder uansett kjønn? Det er i alle fall mitt inntrykk.

Har du møtt en del individer av begge raser? Sånn møtt-møtt, ikke bare sett på trening/konkurranse?

Mange grunner til å eventuelt ikke like kelpier, men samkjønnsaggresjon trodde jeg ikke var en av dem :P Tør påstå at samkjønnsggresjon ikke er så utbredtfaktisk, en og annen individ kanskje, men ikke et generelt trekk evd rasen!

Og dette må jeg si meg helt enig i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt kelpie av de to fordi, joa, det finnes sykdom på dem begge, men på BC later de som det ikke finnes.

Den uttalelsen syntes jeg er litt vell dratt, om jeg får si det.

Jeg syntes det var vanskeligere å finne oppdrettere som ikke HD-røntgner, øyelyser og DNA-tester for forskjellige sykdommer og er selektiv ifht OCD, enn å finne de som faktisk gjør det. Enkelte DNA-testes ikke ettersom begge foreldrene er rene, det er en sak. Man kan kanskje ikke vise tilbake til første stampar med helsetester, men de fleste linjer etter seriøse oppdrettere har helse å vise til. Det kan kanskje være litt vanskeligere å få tak i ettersom de sterkeste og mest brukte linjene kommer fra importerte ISDS-hunder.

Men man velger ikke valp etter foreldre som ikke er testet for de hyppigste sykdommene i rasen, det gjelder jo alle raser.

Ifht valget BC vs kelpie så har ikke jeg nok personlig erfaring med noen av delene til å gi noe pekepinner :)

Edit: Hvis du tar del i ISDS Registered Dogs - Health Forum på Facebook, så finner du mye informasjon om nye og gamle sykdommer. Og hjelpes hvor mye hypokondere :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
×
×
  • Opprett ny...