Gå til innhold
Hundesonen.no

Kelpie eller bc?


Turb
 Share

Recommended Posts

Har nå begynte å tenke seriøst på hund nummert to. Mest sannsynlig blir det vår/sommer 2015 så har litt tid på meg enda, men man kan jo nesten ikke starte for tidlig med planleggingen :P

Jeg har en toller hannhund fra før som blir tre i april og vil etterhvert ha en hund til.

Hovedformålet blir vel å trene LP, men liker å gå spor og trene andre hundesporter også

De to rasene som jeg hele tiden faller tilbake på er border collie og kelpie, jeg liker intensiteten deres, arbeidsevnen og den rare måten jeg synes hodene deres fungerer på.

Men så er det å bestemme seg for en av dem...

Mengder av hauger av positive ting med begge raser, men det er jo en del negative ting med de begge...

Jeg vil ha hannhund og har møtt en del utrivelige kelpiehanner som har hatt en del samkjønnsaggressivitet. Jeg synes at en del bcer blir veldig krypete og har hørt at en del av dem også er vanskelige å ha sammen med andre hunder pga gjetingen.

Sykdomsmessig er det vel litt hipp som happ med begge rasene, da begge har sine problemer, men ingen av dem er veldig syke raser

Noen som har innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville valgt kelpie av de to fordi, joa, det finnes sykdom på dem begge, men på BC later de som det ikke finnes. Det blir veldig gambling når en rase med forholdsvis mye HD, AD og OCD ikke skjekker noen verdens ting (og den påstanden kommer jeg med ut i fra hvor mange BC jeg kjenner som er operert eller avliva pga ledd, det finnes lite statistikk på en rase som ikke røndker). Ja, det finnes noen veldig dyktige oppdrttere på BC som også tar hensyn til helse, men de har en nesten umulig jobb når det er så mange som ikke gjør det. På kelpie er de mye flinkere til å helseteste. Der er det forøvrig også relativt vanlig med mentaltesting, og det er ikke dumt når du ser etter en hund å drive lp, spor osv med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener mest LP med tolleren. Trener jakt med ham på hobbybasis og skal plukke opp sportreningen til våren igjen :)
Han er dessverre en av de tollerne som mangler litt motor så vi har ikke kommet ordentlig igang med å konkurrere enda, men håper å få startet konkurranser i løpet av vår/sommer dette året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfatter egentlig ikke kelpien som en rase med samkjønnsaggresjon. Det finnes selvfølgelig unntak, men stort sett er de da greie med andre hunder uansett kjønn? Det er i alle fall mitt inntrykk.

Har du møtt en del individer av begge raser? Sånn møtt-møtt, ikke bare sett på trening/konkurranse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada det har jeg, men mest møtt tisper av kelpiene (og tispe er uaktuellt da jeg har hannhund fra før).
Vært ganske mye hundevakt for en venninnes kelpie så vet hvordan de er og hadde en bcblanding før han jeg har nå som på mange måter var veldig lik en bc. Også både passet og trent sammen med andre bcer...

Det er derfor jeg er sånn i tvil for de gode sidene ved begge rasene er fantastiske. Men de dårlige er smått slitsomme hos begge raser :P Men de dårlige er jo smått slitsomme hos tolleren også og jeg lever jo fint med ham :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Som @Snusmumrikk er inne på her, så er det mange bc oppdrettere som velger enkleste utvei, men så er det heldigvis mange som ikke gjør det også. Det er fullt mulig å finne friske bc, hvor også flere generasjoner har helseresultater. Mentaltester er det ikke så mange som gjør desverre.

Om du skal kjøpe en bc så ville jeg ha fokusert på følgende kriterier:

* Begge foreldre har godkjent gjeterprøve (som et minimum)

* Begge foreldre er HD røntget

* Begge foreldre er øyelyst

* Begge foreldre er gentestet for CEA

Spør om foreldre er skuddredde evt få mulighet til en skuddprøve eller valpetest av kullet.

Spør om det har vært problemer med halting i ung alder blant foreldre/søsken.

Gjør du forarbeidet ditt, så er sannsynligheten for å finne en frisk og velfungerende bc mye større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan gjerne sende meg melding om hvem de utrivlige hannhundene med sammkjønnsaggresjon er. Alltid intressant å høre :)

Kan ikke si noen spesifikke navn på hanner, men det er litt det inntrykket jeg har fått når jeg har vært på særlig agilitystevner rundt omkring - at det har blitt frest litt rundt i hjørnene. Dette er da i Sverige for jeg har egentlig ikke truffet noen norske kelpier.

Litt reaksjonen jeg har fått fra en del jeg kjenner i Sverige også når jeg nevner kelpien, ja da skal du vel ha ei tispe da? Og det skal jeg definitivt ikke :P

Men jeg er veldig klar for å la meg overbevise om at dette er en myte altså :D

Og jeg er veldig klar over at foreldredyrene må være testet for det som er normalt av sykdommer og mentalitet, som sagt har jeg en toller og der er det så som så med seriøsiteten på oppdrett der også. Litt av grunnen til at jeg ikke vil ha en toller til er fordi at nesten uansett hvor jeg leter finner jeg sykdom og at selv seriøse oppdrettere sliter med SLE...

Også liker jeg gjetere :wub:

Om det blir kelpie blir det AK og ikke WK

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppfatter egentlig ikke kelpien som en rase med samkjønnsaggresjon. Det finnes selvfølgelig unntak, men stort sett er de da greie med andre hunder uansett kjønn? Det er i alle fall mitt inntrykk.

Har du møtt en del individer av begge raser? Sånn møtt-møtt, ikke bare sett på trening/konkurranse?

Mange grunner til å eventuelt ikke like kelpier, men samkjønnsaggresjon trodde jeg ikke var en av dem :P Tør påstå at samkjønnsggresjon ikke er så utbredtfaktisk, en og annen individ kanskje, men ikke et generelt trekk evd rasen!

Og dette må jeg si meg helt enig i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt kelpie av de to fordi, joa, det finnes sykdom på dem begge, men på BC later de som det ikke finnes.

Den uttalelsen syntes jeg er litt vell dratt, om jeg får si det.

Jeg syntes det var vanskeligere å finne oppdrettere som ikke HD-røntgner, øyelyser og DNA-tester for forskjellige sykdommer og er selektiv ifht OCD, enn å finne de som faktisk gjør det. Enkelte DNA-testes ikke ettersom begge foreldrene er rene, det er en sak. Man kan kanskje ikke vise tilbake til første stampar med helsetester, men de fleste linjer etter seriøse oppdrettere har helse å vise til. Det kan kanskje være litt vanskeligere å få tak i ettersom de sterkeste og mest brukte linjene kommer fra importerte ISDS-hunder.

Men man velger ikke valp etter foreldre som ikke er testet for de hyppigste sykdommene i rasen, det gjelder jo alle raser.

Ifht valget BC vs kelpie så har ikke jeg nok personlig erfaring med noen av delene til å gi noe pekepinner :)

Edit: Hvis du tar del i ISDS Registered Dogs - Health Forum på Facebook, så finner du mye informasjon om nye og gamle sykdommer. Og hjelpes hvor mye hypokondere :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...