Gå til innhold
Hundesonen.no

U-Standard ID merking


sjurelv
 Share

Recommended Posts

I høst da tispa hadde løpetid kom en fremmed hund på eiendommen - den ville ikke går sin vei, naturlig nok.

Kalte hunden inn, som adlydet vanlige kommandoer. Kjørte den til veterinær for scanning, og jo, den var ID-merket. Men, det var ikke norsk merking. Etter mye spørring blant veterinærkontorets ansatte fant de ut at hunden var merket i Danmark.

Spørsmålet er om det planlegges en internasjonal standard for ID-merking, eller finnes det allerede? Eller er det ikke behov?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Id merking med chip er standardisert. De første fire siffere sier hvilket opprinnelsesland hunden kommer fra.

OK, men veterinærene hadde store problemer med å finne eieren likevel, da det danske registeret ikke var allment tilgjengelig. Kanskje problemet er at man ikke får tilgang til andre lands ID-register da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, men veterinærene hadde store problemer med å finne eieren likevel, da det danske registeret ikke var allment tilgjengelig. Kanskje problemet er at man ikke får tilgang til andre lands ID-register da?

Ja, det stemmer at det danske registeret ikke er tilgjengelig for hvem som helst.

Hvis du importerer en hund som er merket i utlandet, så kan man enkelt få hunden registrert i det norske registeret. Det gjorde vi da vi kjøpte hund fra Storbritannia. Mer informasjon kan finnes på dyreidentitet.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker? Mener jeg måtte spørre dyrlegen om hun kunne gjøre det...

Jupp, hvis informasjon om ID-merking framgår på papirene som sendes inn til omregistrering, blir det lagt inn samtidig. NKKs database snakker med Dyreidentitets database, slik at om det for eksempel skjer et eierskifte eller en adresseendring på hund registrert i NKK, blir dette samtidig oppdatert hos Dyreidentitet.

Men om du sender inn kun stamtavla, og ID-merkingen ikke er registrert der, må det sendes inn separat, ja. De gjør mye bra på NKK, men tankelesere er de ikke.

Det er i det hele tatt idiotisk å ha ID-merking på hunden, og ikke få det registrert i Dyreidentitet. Det er ikke chippen som gjør at hunden kommer til rett eier igjen, den er ingen tracker eller GPS med satelittsignaler til NKK, eller andre mindre intelligente forslag jeg fikk mens jeg jobbet der ("kan du se på skjermen hvor bikkja mi er nå?"). Tallene som står i den lille chippen må registreres for å ha noen effekt.

Og nei, for enkelte er ikke det en selvfølge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i hundekjøringsmiljøet er det to typer chipper. Begge fyller samme ISO-standard for microchipper, og avleses med samme type chipleser. Den ene selges gjennom norsk dyreidentitet. For å få satt den, må en betale mellom 400 og 900 kr, avhengig av hva veterinæren tar for jobben. Den andre chippen selges gjennom norges hundekjørerforbund. Den koster kr 80 i innkjøp, og løpsveterinærer setter den som en del av rutinearbeid før løp. MEN- her kommer det store problemet. FOR å registrere den siste typen chip i registeret til norsk dyreidentitet, må en betale 400 kr. og siden mange hundekjørere bare merker hundene sine for å kunne bevise deres ID på løp, så blir disse hundene ikke registrert i DI sitt register. En del av dem blir registrert i noe som kalles stamtavla, det er gratis. Det er et problem at chip-merking er så dyrt, og at DI har en "monopol"ordning på dette. Det er ganske stor forskjell å merke 20 hunder a 500 kr stk, og 20 hunder a 80 kr stk... alle mine er merket med NDI chip. jeg liker å bruke mer penger enn jeg må på chipmerking :P (men da blir de jo registrert i registeret, og om de skulle bli borte og noen finner dem, har de ikke bare et tomt chip nummer uten info. HVIS noen gidder lese av chippen eller slå opp nummeret da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i det hele tatt idiotisk å ha ID-merking på hunden, og ikke få det registrert i Dyreidentitet. Det er ikke chippen som gjør at hunden kommer til rett eier igjen, den er ingen tracker eller GPS med satelittsignaler til NKK, eller andre mindre intelligente forslag jeg fikk mens jeg jobbet der ("kan du se på skjermen hvor bikkja mi er nå?"). Tallene som står i den lille chippen må registreres for å ha noen effekt.

Og nei, for enkelte er ikke det en selvfølge...

Det spørsmålet får jeg også veldig ofte :lol: Mange lurer også på hva som er vitsen med ID-chip når man ikke kan bruke den til å lokalisere dyret. Tror det er en del som tror det er en GPS-sender de har satt inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men samtidig, historiene der en hører om at hunder med chip har blitt sendt rett på hittekennel fordi hverken politi eller kennel har chip-leser, eller katter som har bodd hos noen i flere år før de en dag tok den til veterinær og de scannet over den og fant en chip- det hjelper ikke på forståelsen for hvorfor det er så viktig med chip. Snakker ikke for meg selv, jeg HAR chippet alle, og registrert dem i DI (tilogmed fått omregistret en NHF-chip...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men samtidig, historiene der en hører om at hunder med chip har blitt sendt rett på hittekennel fordi hverken politi eller kennel har chip-leser, eller katter som har bodd hos noen i flere år før de en dag tok den til veterinær og de scannet over den og fant en chip- det hjelper ikke på forståelsen for hvorfor det er så viktig med chip. Snakker ikke for meg selv, jeg HAR chippet alle, og registrert dem i DI (tilogmed fått omregistret en NHF-chip...)

Det er et godt poeng - kunnskapen om ID-merking må ikke holdes som en godt bevart hemmelighet innenfor hundemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i hundekjøringsmiljøet er det to typer chipper. Begge fyller samme ISO-standard for microchipper, og avleses med samme type chipleser. Den ene selges gjennom norsk dyreidentitet. For å få satt den, må en betale mellom 400 og 900 kr, avhengig av hva veterinæren tar for jobben. Den andre chippen selges gjennom norges hundekjørerforbund. Den koster kr 80 i innkjøp, og løpsveterinærer setter den som en del av rutinearbeid før løp. MEN- her kommer det store problemet. FOR å registrere den siste typen chip i registeret til norsk dyreidentitet, må en betale 400 kr. og siden mange hundekjørere bare merker hundene sine for å kunne bevise deres ID på løp, så blir disse hundene ikke registrert i DI sitt register. En del av dem blir registrert i noe som kalles stamtavla, det er gratis. Det er et problem at chip-merking er så dyrt, og at DI har en "monopol"ordning på dette. Det er ganske stor forskjell å merke 20 hunder a 500 kr stk, og 20 hunder a 80 kr stk... alle mine er merket med NDI chip. jeg liker å bruke mer penger enn jeg må på chipmerking :P (men da blir de jo registrert i registeret, og om de skulle bli borte og noen finner dem, har de ikke bare et tomt chip nummer uten info. HVIS noen gidder lese av chippen eller slå opp nummeret da)

Ifølge hundeloven §13 kan hvilken om helst organisasjon merke / holde orden på ID-merkede dyr. Er enig i at det er dyrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...