Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I høst da tispa hadde løpetid kom en fremmed hund på eiendommen - den ville ikke går sin vei, naturlig nok.

Kalte hunden inn, som adlydet vanlige kommandoer. Kjørte den til veterinær for scanning, og jo, den var ID-merket. Men, det var ikke norsk merking. Etter mye spørring blant veterinærkontorets ansatte fant de ut at hunden var merket i Danmark.

Spørsmålet er om det planlegges en internasjonal standard for ID-merking, eller finnes det allerede? Eller er det ikke behov?

Guest Gråtass
Skrevet

Id merking med chip er standardisert. De første fire siffere sier hvilket opprinnelsesland hunden kommer fra.

Skrevet

Id merking med chip er standardisert. De første fire siffere sier hvilket opprinnelsesland hunden kommer fra.

OK, men veterinærene hadde store problemer med å finne eieren likevel, da det danske registeret ikke var allment tilgjengelig. Kanskje problemet er at man ikke får tilgang til andre lands ID-register da?

Skrevet

OK, men veterinærene hadde store problemer med å finne eieren likevel, da det danske registeret ikke var allment tilgjengelig. Kanskje problemet er at man ikke får tilgang til andre lands ID-register da?

Ja, det stemmer at det danske registeret ikke er tilgjengelig for hvem som helst.

Hvis du importerer en hund som er merket i utlandet, så kan man enkelt få hunden registrert i det norske registeret. Det gjorde vi da vi kjøpte hund fra Storbritannia. Mer informasjon kan finnes på dyreidentitet.no

Skrevet

Sikker? Mener jeg måtte spørre dyrlegen om hun kunne gjøre det...

Jupp, hvis informasjon om ID-merking framgår på papirene som sendes inn til omregistrering, blir det lagt inn samtidig. NKKs database snakker med Dyreidentitets database, slik at om det for eksempel skjer et eierskifte eller en adresseendring på hund registrert i NKK, blir dette samtidig oppdatert hos Dyreidentitet.

Men om du sender inn kun stamtavla, og ID-merkingen ikke er registrert der, må det sendes inn separat, ja. De gjør mye bra på NKK, men tankelesere er de ikke.

Det er i det hele tatt idiotisk å ha ID-merking på hunden, og ikke få det registrert i Dyreidentitet. Det er ikke chippen som gjør at hunden kommer til rett eier igjen, den er ingen tracker eller GPS med satelittsignaler til NKK, eller andre mindre intelligente forslag jeg fikk mens jeg jobbet der ("kan du se på skjermen hvor bikkja mi er nå?"). Tallene som står i den lille chippen må registreres for å ha noen effekt.

Og nei, for enkelte er ikke det en selvfølge...

Skrevet

i hundekjøringsmiljøet er det to typer chipper. Begge fyller samme ISO-standard for microchipper, og avleses med samme type chipleser. Den ene selges gjennom norsk dyreidentitet. For å få satt den, må en betale mellom 400 og 900 kr, avhengig av hva veterinæren tar for jobben. Den andre chippen selges gjennom norges hundekjørerforbund. Den koster kr 80 i innkjøp, og løpsveterinærer setter den som en del av rutinearbeid før løp. MEN- her kommer det store problemet. FOR å registrere den siste typen chip i registeret til norsk dyreidentitet, må en betale 400 kr. og siden mange hundekjørere bare merker hundene sine for å kunne bevise deres ID på løp, så blir disse hundene ikke registrert i DI sitt register. En del av dem blir registrert i noe som kalles stamtavla, det er gratis. Det er et problem at chip-merking er så dyrt, og at DI har en "monopol"ordning på dette. Det er ganske stor forskjell å merke 20 hunder a 500 kr stk, og 20 hunder a 80 kr stk... alle mine er merket med NDI chip. jeg liker å bruke mer penger enn jeg må på chipmerking :P (men da blir de jo registrert i registeret, og om de skulle bli borte og noen finner dem, har de ikke bare et tomt chip nummer uten info. HVIS noen gidder lese av chippen eller slå opp nummeret da)

Skrevet

Det er i det hele tatt idiotisk å ha ID-merking på hunden, og ikke få det registrert i Dyreidentitet. Det er ikke chippen som gjør at hunden kommer til rett eier igjen, den er ingen tracker eller GPS med satelittsignaler til NKK, eller andre mindre intelligente forslag jeg fikk mens jeg jobbet der ("kan du se på skjermen hvor bikkja mi er nå?"). Tallene som står i den lille chippen må registreres for å ha noen effekt.

Og nei, for enkelte er ikke det en selvfølge...

Det spørsmålet får jeg også veldig ofte :lol: Mange lurer også på hva som er vitsen med ID-chip når man ikke kan bruke den til å lokalisere dyret. Tror det er en del som tror det er en GPS-sender de har satt inn.

Skrevet

men samtidig, historiene der en hører om at hunder med chip har blitt sendt rett på hittekennel fordi hverken politi eller kennel har chip-leser, eller katter som har bodd hos noen i flere år før de en dag tok den til veterinær og de scannet over den og fant en chip- det hjelper ikke på forståelsen for hvorfor det er så viktig med chip. Snakker ikke for meg selv, jeg HAR chippet alle, og registrert dem i DI (tilogmed fått omregistret en NHF-chip...)

Skrevet

men samtidig, historiene der en hører om at hunder med chip har blitt sendt rett på hittekennel fordi hverken politi eller kennel har chip-leser, eller katter som har bodd hos noen i flere år før de en dag tok den til veterinær og de scannet over den og fant en chip- det hjelper ikke på forståelsen for hvorfor det er så viktig med chip. Snakker ikke for meg selv, jeg HAR chippet alle, og registrert dem i DI (tilogmed fått omregistret en NHF-chip...)

Det er et godt poeng - kunnskapen om ID-merking må ikke holdes som en godt bevart hemmelighet innenfor hundemiljøet.

Skrevet

Nkk ba om et papir med chippen til pi på sist. Også kom det lapp i posten fra dyre identitet.

Min franske var på dyreidentitet samme dag som han var på dogweb. Jeg sendte bare inn det som skulle til Nkk og betalte dem,så ordnet de resten

Skrevet

i hundekjøringsmiljøet er det to typer chipper. Begge fyller samme ISO-standard for microchipper, og avleses med samme type chipleser. Den ene selges gjennom norsk dyreidentitet. For å få satt den, må en betale mellom 400 og 900 kr, avhengig av hva veterinæren tar for jobben. Den andre chippen selges gjennom norges hundekjørerforbund. Den koster kr 80 i innkjøp, og løpsveterinærer setter den som en del av rutinearbeid før løp. MEN- her kommer det store problemet. FOR å registrere den siste typen chip i registeret til norsk dyreidentitet, må en betale 400 kr. og siden mange hundekjørere bare merker hundene sine for å kunne bevise deres ID på løp, så blir disse hundene ikke registrert i DI sitt register. En del av dem blir registrert i noe som kalles stamtavla, det er gratis. Det er et problem at chip-merking er så dyrt, og at DI har en "monopol"ordning på dette. Det er ganske stor forskjell å merke 20 hunder a 500 kr stk, og 20 hunder a 80 kr stk... alle mine er merket med NDI chip. jeg liker å bruke mer penger enn jeg må på chipmerking :P (men da blir de jo registrert i registeret, og om de skulle bli borte og noen finner dem, har de ikke bare et tomt chip nummer uten info. HVIS noen gidder lese av chippen eller slå opp nummeret da)

Ifølge hundeloven §13 kan hvilken om helst organisasjon merke / holde orden på ID-merkede dyr. Er enig i at det er dyrt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...