Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I høst da tispa hadde løpetid kom en fremmed hund på eiendommen - den ville ikke går sin vei, naturlig nok.

Kalte hunden inn, som adlydet vanlige kommandoer. Kjørte den til veterinær for scanning, og jo, den var ID-merket. Men, det var ikke norsk merking. Etter mye spørring blant veterinærkontorets ansatte fant de ut at hunden var merket i Danmark.

Spørsmålet er om det planlegges en internasjonal standard for ID-merking, eller finnes det allerede? Eller er det ikke behov?

Guest Gråtass
Skrevet

Id merking med chip er standardisert. De første fire siffere sier hvilket opprinnelsesland hunden kommer fra.

Skrevet

Id merking med chip er standardisert. De første fire siffere sier hvilket opprinnelsesland hunden kommer fra.

OK, men veterinærene hadde store problemer med å finne eieren likevel, da det danske registeret ikke var allment tilgjengelig. Kanskje problemet er at man ikke får tilgang til andre lands ID-register da?

Skrevet

OK, men veterinærene hadde store problemer med å finne eieren likevel, da det danske registeret ikke var allment tilgjengelig. Kanskje problemet er at man ikke får tilgang til andre lands ID-register da?

Ja, det stemmer at det danske registeret ikke er tilgjengelig for hvem som helst.

Hvis du importerer en hund som er merket i utlandet, så kan man enkelt få hunden registrert i det norske registeret. Det gjorde vi da vi kjøpte hund fra Storbritannia. Mer informasjon kan finnes på dyreidentitet.no

Skrevet

Sikker? Mener jeg måtte spørre dyrlegen om hun kunne gjøre det...

Jupp, hvis informasjon om ID-merking framgår på papirene som sendes inn til omregistrering, blir det lagt inn samtidig. NKKs database snakker med Dyreidentitets database, slik at om det for eksempel skjer et eierskifte eller en adresseendring på hund registrert i NKK, blir dette samtidig oppdatert hos Dyreidentitet.

Men om du sender inn kun stamtavla, og ID-merkingen ikke er registrert der, må det sendes inn separat, ja. De gjør mye bra på NKK, men tankelesere er de ikke.

Det er i det hele tatt idiotisk å ha ID-merking på hunden, og ikke få det registrert i Dyreidentitet. Det er ikke chippen som gjør at hunden kommer til rett eier igjen, den er ingen tracker eller GPS med satelittsignaler til NKK, eller andre mindre intelligente forslag jeg fikk mens jeg jobbet der ("kan du se på skjermen hvor bikkja mi er nå?"). Tallene som står i den lille chippen må registreres for å ha noen effekt.

Og nei, for enkelte er ikke det en selvfølge...

Skrevet

i hundekjøringsmiljøet er det to typer chipper. Begge fyller samme ISO-standard for microchipper, og avleses med samme type chipleser. Den ene selges gjennom norsk dyreidentitet. For å få satt den, må en betale mellom 400 og 900 kr, avhengig av hva veterinæren tar for jobben. Den andre chippen selges gjennom norges hundekjørerforbund. Den koster kr 80 i innkjøp, og løpsveterinærer setter den som en del av rutinearbeid før løp. MEN- her kommer det store problemet. FOR å registrere den siste typen chip i registeret til norsk dyreidentitet, må en betale 400 kr. og siden mange hundekjørere bare merker hundene sine for å kunne bevise deres ID på løp, så blir disse hundene ikke registrert i DI sitt register. En del av dem blir registrert i noe som kalles stamtavla, det er gratis. Det er et problem at chip-merking er så dyrt, og at DI har en "monopol"ordning på dette. Det er ganske stor forskjell å merke 20 hunder a 500 kr stk, og 20 hunder a 80 kr stk... alle mine er merket med NDI chip. jeg liker å bruke mer penger enn jeg må på chipmerking :P (men da blir de jo registrert i registeret, og om de skulle bli borte og noen finner dem, har de ikke bare et tomt chip nummer uten info. HVIS noen gidder lese av chippen eller slå opp nummeret da)

Skrevet

Det er i det hele tatt idiotisk å ha ID-merking på hunden, og ikke få det registrert i Dyreidentitet. Det er ikke chippen som gjør at hunden kommer til rett eier igjen, den er ingen tracker eller GPS med satelittsignaler til NKK, eller andre mindre intelligente forslag jeg fikk mens jeg jobbet der ("kan du se på skjermen hvor bikkja mi er nå?"). Tallene som står i den lille chippen må registreres for å ha noen effekt.

Og nei, for enkelte er ikke det en selvfølge...

Det spørsmålet får jeg også veldig ofte :lol: Mange lurer også på hva som er vitsen med ID-chip når man ikke kan bruke den til å lokalisere dyret. Tror det er en del som tror det er en GPS-sender de har satt inn.

Skrevet

men samtidig, historiene der en hører om at hunder med chip har blitt sendt rett på hittekennel fordi hverken politi eller kennel har chip-leser, eller katter som har bodd hos noen i flere år før de en dag tok den til veterinær og de scannet over den og fant en chip- det hjelper ikke på forståelsen for hvorfor det er så viktig med chip. Snakker ikke for meg selv, jeg HAR chippet alle, og registrert dem i DI (tilogmed fått omregistret en NHF-chip...)

Skrevet

men samtidig, historiene der en hører om at hunder med chip har blitt sendt rett på hittekennel fordi hverken politi eller kennel har chip-leser, eller katter som har bodd hos noen i flere år før de en dag tok den til veterinær og de scannet over den og fant en chip- det hjelper ikke på forståelsen for hvorfor det er så viktig med chip. Snakker ikke for meg selv, jeg HAR chippet alle, og registrert dem i DI (tilogmed fått omregistret en NHF-chip...)

Det er et godt poeng - kunnskapen om ID-merking må ikke holdes som en godt bevart hemmelighet innenfor hundemiljøet.

Skrevet

Nkk ba om et papir med chippen til pi på sist. Også kom det lapp i posten fra dyre identitet.

Min franske var på dyreidentitet samme dag som han var på dogweb. Jeg sendte bare inn det som skulle til Nkk og betalte dem,så ordnet de resten

Skrevet

i hundekjøringsmiljøet er det to typer chipper. Begge fyller samme ISO-standard for microchipper, og avleses med samme type chipleser. Den ene selges gjennom norsk dyreidentitet. For å få satt den, må en betale mellom 400 og 900 kr, avhengig av hva veterinæren tar for jobben. Den andre chippen selges gjennom norges hundekjørerforbund. Den koster kr 80 i innkjøp, og løpsveterinærer setter den som en del av rutinearbeid før løp. MEN- her kommer det store problemet. FOR å registrere den siste typen chip i registeret til norsk dyreidentitet, må en betale 400 kr. og siden mange hundekjørere bare merker hundene sine for å kunne bevise deres ID på løp, så blir disse hundene ikke registrert i DI sitt register. En del av dem blir registrert i noe som kalles stamtavla, det er gratis. Det er et problem at chip-merking er så dyrt, og at DI har en "monopol"ordning på dette. Det er ganske stor forskjell å merke 20 hunder a 500 kr stk, og 20 hunder a 80 kr stk... alle mine er merket med NDI chip. jeg liker å bruke mer penger enn jeg må på chipmerking :P (men da blir de jo registrert i registeret, og om de skulle bli borte og noen finner dem, har de ikke bare et tomt chip nummer uten info. HVIS noen gidder lese av chippen eller slå opp nummeret da)

Ifølge hundeloven §13 kan hvilken om helst organisasjon merke / holde orden på ID-merkede dyr. Er enig i at det er dyrt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...