Gå til innhold
Hundesonen.no

U-Standard ID merking


sjurelv
 Share

Recommended Posts

I høst da tispa hadde løpetid kom en fremmed hund på eiendommen - den ville ikke går sin vei, naturlig nok.

Kalte hunden inn, som adlydet vanlige kommandoer. Kjørte den til veterinær for scanning, og jo, den var ID-merket. Men, det var ikke norsk merking. Etter mye spørring blant veterinærkontorets ansatte fant de ut at hunden var merket i Danmark.

Spørsmålet er om det planlegges en internasjonal standard for ID-merking, eller finnes det allerede? Eller er det ikke behov?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Id merking med chip er standardisert. De første fire siffere sier hvilket opprinnelsesland hunden kommer fra.

OK, men veterinærene hadde store problemer med å finne eieren likevel, da det danske registeret ikke var allment tilgjengelig. Kanskje problemet er at man ikke får tilgang til andre lands ID-register da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, men veterinærene hadde store problemer med å finne eieren likevel, da det danske registeret ikke var allment tilgjengelig. Kanskje problemet er at man ikke får tilgang til andre lands ID-register da?

Ja, det stemmer at det danske registeret ikke er tilgjengelig for hvem som helst.

Hvis du importerer en hund som er merket i utlandet, så kan man enkelt få hunden registrert i det norske registeret. Det gjorde vi da vi kjøpte hund fra Storbritannia. Mer informasjon kan finnes på dyreidentitet.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker? Mener jeg måtte spørre dyrlegen om hun kunne gjøre det...

Jupp, hvis informasjon om ID-merking framgår på papirene som sendes inn til omregistrering, blir det lagt inn samtidig. NKKs database snakker med Dyreidentitets database, slik at om det for eksempel skjer et eierskifte eller en adresseendring på hund registrert i NKK, blir dette samtidig oppdatert hos Dyreidentitet.

Men om du sender inn kun stamtavla, og ID-merkingen ikke er registrert der, må det sendes inn separat, ja. De gjør mye bra på NKK, men tankelesere er de ikke.

Det er i det hele tatt idiotisk å ha ID-merking på hunden, og ikke få det registrert i Dyreidentitet. Det er ikke chippen som gjør at hunden kommer til rett eier igjen, den er ingen tracker eller GPS med satelittsignaler til NKK, eller andre mindre intelligente forslag jeg fikk mens jeg jobbet der ("kan du se på skjermen hvor bikkja mi er nå?"). Tallene som står i den lille chippen må registreres for å ha noen effekt.

Og nei, for enkelte er ikke det en selvfølge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i hundekjøringsmiljøet er det to typer chipper. Begge fyller samme ISO-standard for microchipper, og avleses med samme type chipleser. Den ene selges gjennom norsk dyreidentitet. For å få satt den, må en betale mellom 400 og 900 kr, avhengig av hva veterinæren tar for jobben. Den andre chippen selges gjennom norges hundekjørerforbund. Den koster kr 80 i innkjøp, og løpsveterinærer setter den som en del av rutinearbeid før løp. MEN- her kommer det store problemet. FOR å registrere den siste typen chip i registeret til norsk dyreidentitet, må en betale 400 kr. og siden mange hundekjørere bare merker hundene sine for å kunne bevise deres ID på løp, så blir disse hundene ikke registrert i DI sitt register. En del av dem blir registrert i noe som kalles stamtavla, det er gratis. Det er et problem at chip-merking er så dyrt, og at DI har en "monopol"ordning på dette. Det er ganske stor forskjell å merke 20 hunder a 500 kr stk, og 20 hunder a 80 kr stk... alle mine er merket med NDI chip. jeg liker å bruke mer penger enn jeg må på chipmerking :P (men da blir de jo registrert i registeret, og om de skulle bli borte og noen finner dem, har de ikke bare et tomt chip nummer uten info. HVIS noen gidder lese av chippen eller slå opp nummeret da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i det hele tatt idiotisk å ha ID-merking på hunden, og ikke få det registrert i Dyreidentitet. Det er ikke chippen som gjør at hunden kommer til rett eier igjen, den er ingen tracker eller GPS med satelittsignaler til NKK, eller andre mindre intelligente forslag jeg fikk mens jeg jobbet der ("kan du se på skjermen hvor bikkja mi er nå?"). Tallene som står i den lille chippen må registreres for å ha noen effekt.

Og nei, for enkelte er ikke det en selvfølge...

Det spørsmålet får jeg også veldig ofte :lol: Mange lurer også på hva som er vitsen med ID-chip når man ikke kan bruke den til å lokalisere dyret. Tror det er en del som tror det er en GPS-sender de har satt inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men samtidig, historiene der en hører om at hunder med chip har blitt sendt rett på hittekennel fordi hverken politi eller kennel har chip-leser, eller katter som har bodd hos noen i flere år før de en dag tok den til veterinær og de scannet over den og fant en chip- det hjelper ikke på forståelsen for hvorfor det er så viktig med chip. Snakker ikke for meg selv, jeg HAR chippet alle, og registrert dem i DI (tilogmed fått omregistret en NHF-chip...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men samtidig, historiene der en hører om at hunder med chip har blitt sendt rett på hittekennel fordi hverken politi eller kennel har chip-leser, eller katter som har bodd hos noen i flere år før de en dag tok den til veterinær og de scannet over den og fant en chip- det hjelper ikke på forståelsen for hvorfor det er så viktig med chip. Snakker ikke for meg selv, jeg HAR chippet alle, og registrert dem i DI (tilogmed fått omregistret en NHF-chip...)

Det er et godt poeng - kunnskapen om ID-merking må ikke holdes som en godt bevart hemmelighet innenfor hundemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i hundekjøringsmiljøet er det to typer chipper. Begge fyller samme ISO-standard for microchipper, og avleses med samme type chipleser. Den ene selges gjennom norsk dyreidentitet. For å få satt den, må en betale mellom 400 og 900 kr, avhengig av hva veterinæren tar for jobben. Den andre chippen selges gjennom norges hundekjørerforbund. Den koster kr 80 i innkjøp, og løpsveterinærer setter den som en del av rutinearbeid før løp. MEN- her kommer det store problemet. FOR å registrere den siste typen chip i registeret til norsk dyreidentitet, må en betale 400 kr. og siden mange hundekjørere bare merker hundene sine for å kunne bevise deres ID på løp, så blir disse hundene ikke registrert i DI sitt register. En del av dem blir registrert i noe som kalles stamtavla, det er gratis. Det er et problem at chip-merking er så dyrt, og at DI har en "monopol"ordning på dette. Det er ganske stor forskjell å merke 20 hunder a 500 kr stk, og 20 hunder a 80 kr stk... alle mine er merket med NDI chip. jeg liker å bruke mer penger enn jeg må på chipmerking :P (men da blir de jo registrert i registeret, og om de skulle bli borte og noen finner dem, har de ikke bare et tomt chip nummer uten info. HVIS noen gidder lese av chippen eller slå opp nummeret da)

Ifølge hundeloven §13 kan hvilken om helst organisasjon merke / holde orden på ID-merkede dyr. Er enig i at det er dyrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
    • Kalexas kennel har jeg veldig godt inntrykk av. Seriøs oppdretter, gode hunder. Disse liker jeg godt. Kreft er vel det vanligste, litt allergi. Og mange er veldig til å slikke, på deg, andre hunder , alt mulig. Utrolig irriterende.  Noen linjer kan ha mye lyd, som i piping.... Lykke til med valpekjøp:)
    • Etter mye grubling fram og tilbake har valget falt på Flat denne gangen. Rasen gir for oss en god kombinasjon av sosial happy-go-lucky familiehund og passe energisk trenings- og hobbyhund for for meg. Planen er valp i løpet av 2026. Nå er jakten på mulige oppdrettere i gang. Jeg har selvsagt kikket innom oppdretterlistene til NKK og retrieverklubben, og det er en start. Jeg vil i tillegg spørre her, er det noen som har en oppdretter å tipse om/anbefale? Gjerne i Trøndelag, men hele landet er forsåvidt aktuelt. Ønsker en oppdretter med fokus på helse og mentalitet, og helst også fokus på bruk av hundene ut over "bare" utstilling. Men jeg er ikke ute etter heftige brukslinjer heller.  Litt upraktisk at mange ikke bruker hjemmesider lengre. En må følge dem på sosiale media, men der må en ofte være valpekjøper allerede for å få tilgang. Liker å kunne få et inntrykk på nett før jeg eventuelt sender epost eller ringer.  Er det noe jeg bør være spesielt obs på med Flat? Vet det kan være en del kreft. Er det noe annet med helse eller mentalitet å være på vakt mot?    
    • Da tok jeg en telefon til en som driver med dette, og det stemmer at han bør ikke løpe på asfalt men at det er individuelt mht hvor mye de tåler. De bør ivertfall ha en hviledag mellom hver gang og løpe sakte når de gjør det. Så uroen jeg hadde inni meg, intuisjonen eller hva det var, stemte. Jeg var nøye på dette i fjor, men det "tok av" i januar med veldig lange turer pga føre. Så nå skal vi legge om løpet igjen og være mer forsiktige sånn vi var før.
    • Etter 3 ganske intensive dager (pga at jeg har hatt tannlegetimer og diverse surr så jeg vil han skal være sliten) hvor han har fått sine 11-12 km hver dag så skal han ha hviledag i dag, dvs vi går en tur over jordet og lar ham løpe litt fritt (som han pleier å gjøre, men når jeg går ved siden av så pleier han å løpe litt i skogen her borte) også kaster vi litt ball og trener litt på kommandoer + biltur som han ivertfall før satte veldig stor pris på men nå tar som en selvfølge, men det er ivertfall et avbrekk. Lengre løpetur på grus må vente litt til da grusveien i skogen er klissvåt. Så det er kanskje 5 km grus, og 7 km asfalt, korter vi ned blir det kanskje 5 km grus og 3 km asfalt eller bare 5 km bare grus men det blir veldig kort for ham. Det er vanskelig å finne så mye andre steder her for ham å løpe. Har hatt ham hos dyrlegen til sjekk for sikkerhets skyld og alt er tipp topp. Han hopper høyt i været av glede når han skal på tur, så det feiler ham ikke noe men av en eller annen grunn bekymrer belastningsskader meg veldig for jeg vet hvor viktig turene er for ham og han er bare 3 år.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...