Gå til innhold
Hundesonen.no

U-Standard ID merking


sjurelv
 Share

Recommended Posts

I høst da tispa hadde løpetid kom en fremmed hund på eiendommen - den ville ikke går sin vei, naturlig nok.

Kalte hunden inn, som adlydet vanlige kommandoer. Kjørte den til veterinær for scanning, og jo, den var ID-merket. Men, det var ikke norsk merking. Etter mye spørring blant veterinærkontorets ansatte fant de ut at hunden var merket i Danmark.

Spørsmålet er om det planlegges en internasjonal standard for ID-merking, eller finnes det allerede? Eller er det ikke behov?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Id merking med chip er standardisert. De første fire siffere sier hvilket opprinnelsesland hunden kommer fra.

OK, men veterinærene hadde store problemer med å finne eieren likevel, da det danske registeret ikke var allment tilgjengelig. Kanskje problemet er at man ikke får tilgang til andre lands ID-register da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, men veterinærene hadde store problemer med å finne eieren likevel, da det danske registeret ikke var allment tilgjengelig. Kanskje problemet er at man ikke får tilgang til andre lands ID-register da?

Ja, det stemmer at det danske registeret ikke er tilgjengelig for hvem som helst.

Hvis du importerer en hund som er merket i utlandet, så kan man enkelt få hunden registrert i det norske registeret. Det gjorde vi da vi kjøpte hund fra Storbritannia. Mer informasjon kan finnes på dyreidentitet.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikker? Mener jeg måtte spørre dyrlegen om hun kunne gjøre det...

Jupp, hvis informasjon om ID-merking framgår på papirene som sendes inn til omregistrering, blir det lagt inn samtidig. NKKs database snakker med Dyreidentitets database, slik at om det for eksempel skjer et eierskifte eller en adresseendring på hund registrert i NKK, blir dette samtidig oppdatert hos Dyreidentitet.

Men om du sender inn kun stamtavla, og ID-merkingen ikke er registrert der, må det sendes inn separat, ja. De gjør mye bra på NKK, men tankelesere er de ikke.

Det er i det hele tatt idiotisk å ha ID-merking på hunden, og ikke få det registrert i Dyreidentitet. Det er ikke chippen som gjør at hunden kommer til rett eier igjen, den er ingen tracker eller GPS med satelittsignaler til NKK, eller andre mindre intelligente forslag jeg fikk mens jeg jobbet der ("kan du se på skjermen hvor bikkja mi er nå?"). Tallene som står i den lille chippen må registreres for å ha noen effekt.

Og nei, for enkelte er ikke det en selvfølge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i hundekjøringsmiljøet er det to typer chipper. Begge fyller samme ISO-standard for microchipper, og avleses med samme type chipleser. Den ene selges gjennom norsk dyreidentitet. For å få satt den, må en betale mellom 400 og 900 kr, avhengig av hva veterinæren tar for jobben. Den andre chippen selges gjennom norges hundekjørerforbund. Den koster kr 80 i innkjøp, og løpsveterinærer setter den som en del av rutinearbeid før løp. MEN- her kommer det store problemet. FOR å registrere den siste typen chip i registeret til norsk dyreidentitet, må en betale 400 kr. og siden mange hundekjørere bare merker hundene sine for å kunne bevise deres ID på løp, så blir disse hundene ikke registrert i DI sitt register. En del av dem blir registrert i noe som kalles stamtavla, det er gratis. Det er et problem at chip-merking er så dyrt, og at DI har en "monopol"ordning på dette. Det er ganske stor forskjell å merke 20 hunder a 500 kr stk, og 20 hunder a 80 kr stk... alle mine er merket med NDI chip. jeg liker å bruke mer penger enn jeg må på chipmerking :P (men da blir de jo registrert i registeret, og om de skulle bli borte og noen finner dem, har de ikke bare et tomt chip nummer uten info. HVIS noen gidder lese av chippen eller slå opp nummeret da)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i det hele tatt idiotisk å ha ID-merking på hunden, og ikke få det registrert i Dyreidentitet. Det er ikke chippen som gjør at hunden kommer til rett eier igjen, den er ingen tracker eller GPS med satelittsignaler til NKK, eller andre mindre intelligente forslag jeg fikk mens jeg jobbet der ("kan du se på skjermen hvor bikkja mi er nå?"). Tallene som står i den lille chippen må registreres for å ha noen effekt.

Og nei, for enkelte er ikke det en selvfølge...

Det spørsmålet får jeg også veldig ofte :lol: Mange lurer også på hva som er vitsen med ID-chip når man ikke kan bruke den til å lokalisere dyret. Tror det er en del som tror det er en GPS-sender de har satt inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men samtidig, historiene der en hører om at hunder med chip har blitt sendt rett på hittekennel fordi hverken politi eller kennel har chip-leser, eller katter som har bodd hos noen i flere år før de en dag tok den til veterinær og de scannet over den og fant en chip- det hjelper ikke på forståelsen for hvorfor det er så viktig med chip. Snakker ikke for meg selv, jeg HAR chippet alle, og registrert dem i DI (tilogmed fått omregistret en NHF-chip...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men samtidig, historiene der en hører om at hunder med chip har blitt sendt rett på hittekennel fordi hverken politi eller kennel har chip-leser, eller katter som har bodd hos noen i flere år før de en dag tok den til veterinær og de scannet over den og fant en chip- det hjelper ikke på forståelsen for hvorfor det er så viktig med chip. Snakker ikke for meg selv, jeg HAR chippet alle, og registrert dem i DI (tilogmed fått omregistret en NHF-chip...)

Det er et godt poeng - kunnskapen om ID-merking må ikke holdes som en godt bevart hemmelighet innenfor hundemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i hundekjøringsmiljøet er det to typer chipper. Begge fyller samme ISO-standard for microchipper, og avleses med samme type chipleser. Den ene selges gjennom norsk dyreidentitet. For å få satt den, må en betale mellom 400 og 900 kr, avhengig av hva veterinæren tar for jobben. Den andre chippen selges gjennom norges hundekjørerforbund. Den koster kr 80 i innkjøp, og løpsveterinærer setter den som en del av rutinearbeid før løp. MEN- her kommer det store problemet. FOR å registrere den siste typen chip i registeret til norsk dyreidentitet, må en betale 400 kr. og siden mange hundekjørere bare merker hundene sine for å kunne bevise deres ID på løp, så blir disse hundene ikke registrert i DI sitt register. En del av dem blir registrert i noe som kalles stamtavla, det er gratis. Det er et problem at chip-merking er så dyrt, og at DI har en "monopol"ordning på dette. Det er ganske stor forskjell å merke 20 hunder a 500 kr stk, og 20 hunder a 80 kr stk... alle mine er merket med NDI chip. jeg liker å bruke mer penger enn jeg må på chipmerking :P (men da blir de jo registrert i registeret, og om de skulle bli borte og noen finner dem, har de ikke bare et tomt chip nummer uten info. HVIS noen gidder lese av chippen eller slå opp nummeret da)

Ifølge hundeloven §13 kan hvilken om helst organisasjon merke / holde orden på ID-merkede dyr. Er enig i at det er dyrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...