Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


simira
 Share

Recommended Posts

Hva er alt dette et symptom på? Uansett trekker du nå inn en hel masse, og da blir diskusjonen veldig mye større. Som selvsagt kan være interessant i seg selv, men det blir kanskje litt utenfor trådens tema?

I tillegg synes jeg du nærmer deg bruk av stråmenn igjen. Det er ikke fordi "hunder ikke skal få være hunder" at vi her i tråden ikke er udelt negativ til kastrering av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Hva er alt dette et symptom på? Uansett trekker du nå inn en hel masse, og da blir diskusjonen veldig mye større. Som selvsagt kan være interessant i seg selv, men det blir kanskje litt utenfor trådens tema?

I tillegg synes jeg du nærmer deg bruk av stråmenn igjen. Det er ikke fordi "hunder ikke skal få være hunder" at vi her i tråden ikke er udelt negativ til kastrering av hund.

Seriøst, stråmenn? Jeg argumenterte, kan du ikke prøve å finne motargumenter fremfor å komme med beskyldninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men argumentene dine bærer preg av at du ilegger de du er uenig med meninger de ikke nødvendigvis har, som f.eks hvorfor de velger å kastrere. Ellers svarte du ikke på hva du mener det er et symptom på.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ingen her som er helt og fullstentig totalt i mot kastrering? Men kastrerng som quickfix, kastrering som rutineoperasjon før hunden i det heletatt får vist om den takler hormoner eller ikke, kastrering av hanhunder fordi man ikke liker hanhunder, kastrering av tisper fordi man ikke orker løpetid, kastrering av friske normale hunder, bare fordi. Det er det enn så lenge endel som er i mot.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men argumentene dine bærer preg av at du ilegger de du er uenig med meninger de ikke nødvendigvis har, som f.eks hvorfor de velger å kastrere. Ellers svarte du ikke på hva du mener det er et symptom på.

Jeg har kastrert et par hannhunder sjøl, jeg veit at det er flere grunner til å kastrere enn at det er "enkelt", men når folk argumenterer for rutinemessig kastrering - som har vært det jeg argumenterte i mot hele veien - så er det en av de symptomene på folk vil ha quickfixer i hundeholdet sitt, akkurat som at burbruk er det, samtidig som vi blir fjernere og fjernere fra hva hunder faktisk er - dyr. Rovdyr. Vi leser bok etter bok om hund, og allikevel er det en ganske stor og stadig voksende bransje, dette med hundeskoler, der vi lærer hundene våre å oppføre seg. At man får kjøpt råååsa dekken med prinsessekrone og pelskant på og påstår at hundene våre er barna våre, er et annet symptom på hvor langt unna vi er å se hundene våre for det de er - hunder. Folk overraskes over at hundene deres jager sau eller knerter fugl, folk tror at de blir blodtørstige og aggressive av å spise rått kjøtt, og vi leser bøker for å lære oss å dempe våre stressa hunder.

Å være hannhund er ikke et stressmoment. Å være tispe og ha løpetid, er ikke et stressmoment. Normale hunder tåler helt fint å være intakte tisper og hannhunder. Friske hunder tåler fint å være intakte tisper og hannhunder. Å kastrere for normal tispe- eller hannhundatferd er løsningen på et problem som sitter i hodene på eierne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet kommer når hunder blir utsatt for mer stimuli enn de er laget for å takle. Da snakker man ikke lenger om normal hannhundatferd, fordi hannhundene ikke lever under normale forhold. Litt på samme måte som når folk i byggefelt skaffer seg mange katter, det blir større kattetetthet enn hva som er naturlig for dem, noe som økes stress og aggresjon.

Så når vi tvinger hundene til å leve under forhold som er mer stressende for dem enn hva som ville vært naturlig, da er det også vårt ansvar å hjelpe de som ikke takler dette like greit som andre.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet kommer når hunder blir utsatt for mer stimuli enn de er laget for å takle. Da snakker man ikke lenger om normal hannhundatferd, fordi hannhundene ikke lever under normale forhold. Litt på samme måte som når folk i byggefelt skaffer seg mange katter, det blir større kattetetthet enn hva som er naturlig for dem, noe som økes stress og aggresjon.

Så når vi tvinger hundene til å leve under forhold som er mer stressende for dem enn hva som ville vært naturlig, da er det også vårt ansvar å hjelpe de som ikke takler dette like greit som andre.

Hvis det er tilfelle, hvorfor klarer oppdrettere å ha tisper og hanner i samme hus uten at hannen blir et mentalt vrak av det, mens en vanlig familiehund ikke kan bo i et byggefelt med tisper rundt seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi hunder og omstendigheter alltid er forskjellige. Finnes da familiehunder stødige som fjell og hunder hos oppdrettere som er stresset.

Ja, og når hunder er forskjellige, blir det ikke da en anelse tåpelig å behandle alle likt og hevde at alle hunder som ikke skal gå i avl bør kastreres fordi at det er stressende for de å ha kjønnsdrifter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg sagt hele tiden, at jeg ikke er for rutinemessig kastrering.

Hva diskuterer vi da? Både Raksha og jeg har presisert det flere ganger at vi diskuterer rutinemessig kastrering av hunder i tilfelle det blir problematisk. Jeg har også presisert at normal - normal - hannhund- eller tispeatferd ikke er problematferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden veterinærene er så opptatt av dyrevelferden her og anbefaler å kastrere, så regner jeg med at de gjør en innsats de også - for dyrevelferden, selvsagt - og setter ned prisen på disse operasjonene.

(Informativt.. 1/4 av alle tisper må fjerne livmor eller jur.. 90 % av alle hunder kastreres i statene.. 25 % mot 90 %.. Hmm.. Dyreeiernes meninger bør vektlegges kraftig.. Jeg regner med at det også kan overføres til andre typer sykdommer? Sånn at man ikke "må" kjøpe spesialfor fordi bikkja er løs i magen en dag? Bare for å ta et eksempel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...