Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


simira
 Share

Recommended Posts

Er det slik at om veterinær mener hunden kan bli "friskere/bedre" av kastrering/sterilisering så dekkes det av forsikring?

For for hvermannsen i gata som gjerne ikke har det, så koster det vel litt å få det gjort?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Her betaler man ca 4000 for kirurgisk kastrering, og ca 1500 for en chip som varer i ett år

Jeg har brukt 6 mnds-chipen, så rechippet når man ser testosteronnivået stiger. Har tatt mellom 9 og 12 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

 

 

Til gjengjeld kan man oppleve et himla avlsproblem etterhvert, iom at de færreste vil få gjennomgå normal hormonsyklus, og de få som ikke kastreres kan man da ikke stole på er normalen for *linjene*/ rasen, da de er statistisk sett for få i antall. 

 

Hva er grunnen til at det skal bli et stort problem på hund, kontra andre arter der kastrering er vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det slik at om veterinær mener hunden kan bli "friskere/bedre" av kastrering/sterilisering så dekkes det av forsikring?

For for hvermannsen i gata som gjerne ikke har det, så koster det vel litt å få det gjort?

Det koster av egen lomme, ja, og dekkes ikke av forsikringen hvis det er "psykiske" og hormonelle årsaker som gir atferdsendringer og som gjør at man vil kastrere. Kanskje fordi det er vanskelig å bevise og diagnostere bestandig? Men f.eks. kreft i pungen er lett å bevise, og da dekkes kastreringen av forsikringen, fordi det da er en håndfast sykdom. Atferdsendringer er ikke det.

Mener det sto spesifikt i mine papirer fra Agria at atferdsendringer ikke gir rett tilbakebetaling ved kastrering.

Jeg betalte av egen lomme, tror det ble rundt 3500 kr på vår lokale klinikk (kastrering av hannhund er billigere enn tispe, da), hvis jeg ikke husker feil. Litt over 3000,- iallefall, men ikke så mye som 4000. Man har jo medisinsk utstyr også, som body eller krage til å beskytte stingene etter inngrepet, smertestillende og forebyggende antibiotika.

Gikk forøvrig helt problemfritt her, han var knapt interessert i stingene overhodet. Kunne la han gå uten body hjemme, han lot det stort sett være. Grodde på få dager, helt problemfritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er grunnen til at det skal bli et stort problem på hund, kontra andre arter der kastrering er vanlig?

Matadoravl har gitt store problemer både i hunde, katte og hesteverden, kom ikke å si noe annet. Og matadoravl vil bli et større problem når det er færre å ta av, både tisper og hanner. Når det da etter to-tre generasjoner viser seg store hormonelle issues (som feks hyperseksualitet som er et reelt problem på labrador) skal det mye mer til for å avle seg ut av det.

Hunden har vi tross alt med oss overalt hvor vi ferdes, i motsetning til okser, hester og katter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker man ikke hannhund så burde man kjøpt seg tispe?

Jeg føler ikke jeg sitter med nok kunnskap rundt dette til å ta et standpunkt, men dette argumentet ser jeg kommer frem i alle "kastrere eller ikke"-diskusjoner, og jeg har aldri skjønt det?

Jeg kunne godt hatt en hannhund uten drifter, altså synes du jeg burde ha kjøpt tispe. Men jeg lot være å kjøpe tispe fordi jeg vil slippe unna løpetiden. Jeg vil ikke ha tispe. Hadde jeg kjøpt meg tispe hadde jeg mest sannsynlig kastrert henne på et tidlig tidspunkt (fordi alle tidligere tisper vi har hatt har slitt med innbilt og livmorbetennelse).

Hva sier du da? "Liker man ikke tispe (med løpetid) burde man kjøpt seg hannhund".. ?

Jeg får bare ikke det argumentet til å henge på greip :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker man ikke hannhund så burde man kjøpt seg tispe? Det er bare tåpelig å gjøre et kirurgisk inngrep og fjerne friske kroppsdeler på en hund uten grunn??

er kineserne dine kastrerte Julnil?

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ser du ikke at matadoravl og således innskrenket genetisk populasjon KAN bli et problem om man skal kastrere alt og alle som ikke er kjøpt inn for avl "sånn i tilfelle" og fordi man ikke liker at hunder har drifter? Eksempelvis når jeg kjøpte min hannhund var verken avl eller utstilling i tankene mine engang, men jeg skulle helseteste for oppdretters skyld, that's it, ellers skulle han være familiehund og turselskap. Men, oppdaget etterhvert at utstilling var artig, LP var artig, vips hadde jeg en hannhund som gjorde det godt på utstilling, han ble helsesjekket fri for det han skulle, og det begynte etterhvert å komme forespørsler fra tispeeiere om han kunne være noe å avle på, og etterhvert har det også blitt flere og flere forespørsler. Men sett at kastrering hadde vært mer normalt så kunne nok jeg fort tenkt at her snipper vi baller eller setter i chip (som forøvrig kan gjøre hunden steril, man er ikke garantert reproduksjonsevne når den er gått ut) når han var 9 mnd, og vips hadde jeg ikke engang hatt mulighet til å bruke ham. Sett at dette skjer med veldig mange hannhunder og tisper i tillegg til min, hunder som ikke er tenkt å være avlsdyr men som etterhvert viser seg å være godt egnet og som viser seg å kunne tilføre noe godt til rasen. Hvis alle disse hadde blitt kastrert kunne det fort blitt innskrenket genetisk populasjon. Det sies jo av genetikere at for å opprettholde en genetisk sett sunn rasepopulasjon bør den beste halvdelen av rasen bli brukt i avl. Det er ikke alltid man vet om hunden sin, innkjøpt for avl eller ikke, er av den beste halvdelen av rasen før hunden er voksen, og hvis da alle hunder som ikke er planlagt i avl kastreres når de er året gamle, så kan det ha store konsekvenser for rasen, på sikt.

Jeg syns at kastrasjon er noe man bør ha mulighet til, for for enkelte hunder er det en stor hjelp, eksempelvis hyperseksuelle hunder som virkelig er fanget av sine hormoner, da er de jo syke, og kastrering er en behandlingsform. Men kastrasjon "for sikkerhets skyld" på hund syns jeg bare er tull.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Men hvorfor gå å stappe i en chip som ikke er nødvendig da? Friske og normale hunder trenger ikke chip. Jeg forsto deg slik at du tidligere i tråden mente at alle hunder som ikke skal gå i avl bør rutinemessig kastreres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor gå å stappe i en chip som ikke er nødvendig da? Friske og normale hunder trenger ikke chip. Jeg forsto deg slik at du tidligere i tråden mente at alle hunder som ikke skal gå i avl bør rutinemessig kastreres.
Vi kastrerer ikke hester heller fordi de er syke eller unormale Ja, jeg synes kastrering av hunder bør være vanlig
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kastrerer ikke hester heller fordi de er syke eller unormale

Det er forklart flere ganger i tråden at det er ikke hestedyr vi har inni huset. Hest og hund er forskjellige arter. Bare rull tilbake i tråden, så ser du dette forklart godt.

Argumentet om å kastrere hunder rutinemessig fordi det finnes andre dyrearter hvor det ofte er hensiktsmessig, det synes jeg ikke er holdbart når vi diskuterer hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier begge deler, så vet hva som bor hvor. Men mange hundefolk tror visst at de som driver med hest er minimalt sammen med disse dyrene, og kontakten med mennesket og hest foregår mellom noen få personer (hest og eier/rytter), og at hestene står der i innhegningen sin, ut av syne ut av sinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier begge deler, så vet hva som bor hvor. Men mange hundefolk tror visst at de som driver med hest er minimalt sammen med disse dyrene, og kontakten med mennesket og hest foregår mellom noen få personer (hest og eier/rytter), og at hestene står der i innhegningen sin, ut av syne ut av sinn.

Jeg har har aldri sett den holdningen du skriver der verken innenfor eller utenfor verken hunde- eller hestemiljø, jeg. Faktisk så forstår jeg ikke helt engang hva du sikter til. Kanskje du misforsto det at jeg skrev om at det ikke var hestedyr vi har inne med at en ikke er like engasjert i dem eller noe? Vel, i så fall det var IKKE det jeg mente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert mange hingster som kunne levd flott som hingster, med riktig tilrettelegging. Men slik ting er i dag så er det vanskeligere å ha hingtst enn vallak og hoppe. De kan ikke stå med "hvemsomhelst", de må ha sterkere gjerder, alle staller/uteganger tar ikke i mot hingster, og ikke minst - det er vanvittig mye vanskeligere å kontrollere 300-700 kg hingst enn 10 - 50 kg hund.

Katter er mer aktuelt å sammenligne med. Men vi har ikke hundeholdet på samme måte som vi har kattehold. Hunder slippes ikke løs for å fange mus. Vi har ikke et stort problem med overpopulasjon av løshunder, slik vi har med katter. Noe de har i blant annet usa, som da er hovedårsaken til at de vil at alt som ikke skal i planlagt avl, skal kastreres.

Det er definitivt fordeler med kastrering, absolutt. Men også ulemper. Ville aldri rutinemessig kastrert en hund på samme måte som jeg rutinemessig kastrerer alle katter som skal bo her.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Jeg føler også at jeg gjentar til det kjedsommelige, HVORFOR skal man kastrere friske, velfungerende hanhunder? (som potensielt blir litt kåt iblant?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at man kastrerer hanndyr, er for å minimere testosteron-betinget adferd.

Om man har et hanndyr som ikke viser testosteronbetinget adferd, er det jo ingen grunn til kastrering.

Testosteronbetinget adferd er ikke feil, en sykdom, eller "farlig", verdinedsettende eller hva nå enn går igjennom hodene på folk når de tenker på kastrering.

Ofte er det greit å kastere når hanndyr kommer så langt at de trer inn i aldrene hvor teststeroet begynner å påvirke mentalitet, adferd og omgivelser. Men det er heller ingen problem å kastere på et senere tidspunkt, gjerne etter et aktivt liv i avl. Man vil ikke få samme effekt som ved tidlig kastrering, men effekten vil komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor rutinemessig kastrere (kirurgisk eller med chip) før man vet om det faktisk blir et problem?

Det gjelder jo forsåvidt alle dyr som kastreres - på kattene vet jeg at det blir et problem, vil ikke ha kattunger i hytt og vær - det er mer enn nok hjemløse katter. Ergo allerede et problem. Det problemet har vi da ikke på hanhunder?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo en litt frekk og sur måte å si det på, men ja, det er faktisk det man gjør med kastrering. Og siden dette er noe som er gjort å så utrolig mange år, så kan man forutsi i ganske god grad effekten. Blir ikke som å teste ut en ny og ukjent medisin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kjemisk kastrering gjort i så utrolig mange år? Er ikke mer enn 10 år siden jeg med sikkerhet vet at det ble brukt perlutex på hanhunder, ti år før der igjen burkte vi det midleritidig på hankat mens vi ventet på godkjenning for å kastrere han (forvert). Og de regnes vel som svært kreftfremkallende i dag - såpass kreftfremkallende at vet. ikke ville skrive ut det til hunkattene mine om jeg hadde mulighet til å holde dem inne til de kunnekastreres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...