Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


simira
 Share

Recommended Posts

Er det slik at om veterinær mener hunden kan bli "friskere/bedre" av kastrering/sterilisering så dekkes det av forsikring?

For for hvermannsen i gata som gjerne ikke har det, så koster det vel litt å få det gjort?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Her betaler man ca 4000 for kirurgisk kastrering, og ca 1500 for en chip som varer i ett år

Jeg har brukt 6 mnds-chipen, så rechippet når man ser testosteronnivået stiger. Har tatt mellom 9 og 12 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

 

 

Til gjengjeld kan man oppleve et himla avlsproblem etterhvert, iom at de færreste vil få gjennomgå normal hormonsyklus, og de få som ikke kastreres kan man da ikke stole på er normalen for *linjene*/ rasen, da de er statistisk sett for få i antall. 

 

Hva er grunnen til at det skal bli et stort problem på hund, kontra andre arter der kastrering er vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det slik at om veterinær mener hunden kan bli "friskere/bedre" av kastrering/sterilisering så dekkes det av forsikring?

For for hvermannsen i gata som gjerne ikke har det, så koster det vel litt å få det gjort?

Det koster av egen lomme, ja, og dekkes ikke av forsikringen hvis det er "psykiske" og hormonelle årsaker som gir atferdsendringer og som gjør at man vil kastrere. Kanskje fordi det er vanskelig å bevise og diagnostere bestandig? Men f.eks. kreft i pungen er lett å bevise, og da dekkes kastreringen av forsikringen, fordi det da er en håndfast sykdom. Atferdsendringer er ikke det.

Mener det sto spesifikt i mine papirer fra Agria at atferdsendringer ikke gir rett tilbakebetaling ved kastrering.

Jeg betalte av egen lomme, tror det ble rundt 3500 kr på vår lokale klinikk (kastrering av hannhund er billigere enn tispe, da), hvis jeg ikke husker feil. Litt over 3000,- iallefall, men ikke så mye som 4000. Man har jo medisinsk utstyr også, som body eller krage til å beskytte stingene etter inngrepet, smertestillende og forebyggende antibiotika.

Gikk forøvrig helt problemfritt her, han var knapt interessert i stingene overhodet. Kunne la han gå uten body hjemme, han lot det stort sett være. Grodde på få dager, helt problemfritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er grunnen til at det skal bli et stort problem på hund, kontra andre arter der kastrering er vanlig?

Matadoravl har gitt store problemer både i hunde, katte og hesteverden, kom ikke å si noe annet. Og matadoravl vil bli et større problem når det er færre å ta av, både tisper og hanner. Når det da etter to-tre generasjoner viser seg store hormonelle issues (som feks hyperseksualitet som er et reelt problem på labrador) skal det mye mer til for å avle seg ut av det.

Hunden har vi tross alt med oss overalt hvor vi ferdes, i motsetning til okser, hester og katter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker man ikke hannhund så burde man kjøpt seg tispe?

Jeg føler ikke jeg sitter med nok kunnskap rundt dette til å ta et standpunkt, men dette argumentet ser jeg kommer frem i alle "kastrere eller ikke"-diskusjoner, og jeg har aldri skjønt det?

Jeg kunne godt hatt en hannhund uten drifter, altså synes du jeg burde ha kjøpt tispe. Men jeg lot være å kjøpe tispe fordi jeg vil slippe unna løpetiden. Jeg vil ikke ha tispe. Hadde jeg kjøpt meg tispe hadde jeg mest sannsynlig kastrert henne på et tidlig tidspunkt (fordi alle tidligere tisper vi har hatt har slitt med innbilt og livmorbetennelse).

Hva sier du da? "Liker man ikke tispe (med løpetid) burde man kjøpt seg hannhund".. ?

Jeg får bare ikke det argumentet til å henge på greip :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker man ikke hannhund så burde man kjøpt seg tispe? Det er bare tåpelig å gjøre et kirurgisk inngrep og fjerne friske kroppsdeler på en hund uten grunn??

er kineserne dine kastrerte Julnil?

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ser du ikke at matadoravl og således innskrenket genetisk populasjon KAN bli et problem om man skal kastrere alt og alle som ikke er kjøpt inn for avl "sånn i tilfelle" og fordi man ikke liker at hunder har drifter? Eksempelvis når jeg kjøpte min hannhund var verken avl eller utstilling i tankene mine engang, men jeg skulle helseteste for oppdretters skyld, that's it, ellers skulle han være familiehund og turselskap. Men, oppdaget etterhvert at utstilling var artig, LP var artig, vips hadde jeg en hannhund som gjorde det godt på utstilling, han ble helsesjekket fri for det han skulle, og det begynte etterhvert å komme forespørsler fra tispeeiere om han kunne være noe å avle på, og etterhvert har det også blitt flere og flere forespørsler. Men sett at kastrering hadde vært mer normalt så kunne nok jeg fort tenkt at her snipper vi baller eller setter i chip (som forøvrig kan gjøre hunden steril, man er ikke garantert reproduksjonsevne når den er gått ut) når han var 9 mnd, og vips hadde jeg ikke engang hatt mulighet til å bruke ham. Sett at dette skjer med veldig mange hannhunder og tisper i tillegg til min, hunder som ikke er tenkt å være avlsdyr men som etterhvert viser seg å være godt egnet og som viser seg å kunne tilføre noe godt til rasen. Hvis alle disse hadde blitt kastrert kunne det fort blitt innskrenket genetisk populasjon. Det sies jo av genetikere at for å opprettholde en genetisk sett sunn rasepopulasjon bør den beste halvdelen av rasen bli brukt i avl. Det er ikke alltid man vet om hunden sin, innkjøpt for avl eller ikke, er av den beste halvdelen av rasen før hunden er voksen, og hvis da alle hunder som ikke er planlagt i avl kastreres når de er året gamle, så kan det ha store konsekvenser for rasen, på sikt.

Jeg syns at kastrasjon er noe man bør ha mulighet til, for for enkelte hunder er det en stor hjelp, eksempelvis hyperseksuelle hunder som virkelig er fanget av sine hormoner, da er de jo syke, og kastrering er en behandlingsform. Men kastrasjon "for sikkerhets skyld" på hund syns jeg bare er tull.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Men hvorfor gå å stappe i en chip som ikke er nødvendig da? Friske og normale hunder trenger ikke chip. Jeg forsto deg slik at du tidligere i tråden mente at alle hunder som ikke skal gå i avl bør rutinemessig kastreres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor gå å stappe i en chip som ikke er nødvendig da? Friske og normale hunder trenger ikke chip. Jeg forsto deg slik at du tidligere i tråden mente at alle hunder som ikke skal gå i avl bør rutinemessig kastreres.
Vi kastrerer ikke hester heller fordi de er syke eller unormale Ja, jeg synes kastrering av hunder bør være vanlig
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kastrerer ikke hester heller fordi de er syke eller unormale

Det er forklart flere ganger i tråden at det er ikke hestedyr vi har inni huset. Hest og hund er forskjellige arter. Bare rull tilbake i tråden, så ser du dette forklart godt.

Argumentet om å kastrere hunder rutinemessig fordi det finnes andre dyrearter hvor det ofte er hensiktsmessig, det synes jeg ikke er holdbart når vi diskuterer hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier begge deler, så vet hva som bor hvor. Men mange hundefolk tror visst at de som driver med hest er minimalt sammen med disse dyrene, og kontakten med mennesket og hest foregår mellom noen få personer (hest og eier/rytter), og at hestene står der i innhegningen sin, ut av syne ut av sinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier begge deler, så vet hva som bor hvor. Men mange hundefolk tror visst at de som driver med hest er minimalt sammen med disse dyrene, og kontakten med mennesket og hest foregår mellom noen få personer (hest og eier/rytter), og at hestene står der i innhegningen sin, ut av syne ut av sinn.

Jeg har har aldri sett den holdningen du skriver der verken innenfor eller utenfor verken hunde- eller hestemiljø, jeg. Faktisk så forstår jeg ikke helt engang hva du sikter til. Kanskje du misforsto det at jeg skrev om at det ikke var hestedyr vi har inne med at en ikke er like engasjert i dem eller noe? Vel, i så fall det var IKKE det jeg mente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert mange hingster som kunne levd flott som hingster, med riktig tilrettelegging. Men slik ting er i dag så er det vanskeligere å ha hingtst enn vallak og hoppe. De kan ikke stå med "hvemsomhelst", de må ha sterkere gjerder, alle staller/uteganger tar ikke i mot hingster, og ikke minst - det er vanvittig mye vanskeligere å kontrollere 300-700 kg hingst enn 10 - 50 kg hund.

Katter er mer aktuelt å sammenligne med. Men vi har ikke hundeholdet på samme måte som vi har kattehold. Hunder slippes ikke løs for å fange mus. Vi har ikke et stort problem med overpopulasjon av løshunder, slik vi har med katter. Noe de har i blant annet usa, som da er hovedårsaken til at de vil at alt som ikke skal i planlagt avl, skal kastreres.

Det er definitivt fordeler med kastrering, absolutt. Men også ulemper. Ville aldri rutinemessig kastrert en hund på samme måte som jeg rutinemessig kastrerer alle katter som skal bo her.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Jeg føler også at jeg gjentar til det kjedsommelige, HVORFOR skal man kastrere friske, velfungerende hanhunder? (som potensielt blir litt kåt iblant?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at man kastrerer hanndyr, er for å minimere testosteron-betinget adferd.

Om man har et hanndyr som ikke viser testosteronbetinget adferd, er det jo ingen grunn til kastrering.

Testosteronbetinget adferd er ikke feil, en sykdom, eller "farlig", verdinedsettende eller hva nå enn går igjennom hodene på folk når de tenker på kastrering.

Ofte er det greit å kastere når hanndyr kommer så langt at de trer inn i aldrene hvor teststeroet begynner å påvirke mentalitet, adferd og omgivelser. Men det er heller ingen problem å kastere på et senere tidspunkt, gjerne etter et aktivt liv i avl. Man vil ikke få samme effekt som ved tidlig kastrering, men effekten vil komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor rutinemessig kastrere (kirurgisk eller med chip) før man vet om det faktisk blir et problem?

Det gjelder jo forsåvidt alle dyr som kastreres - på kattene vet jeg at det blir et problem, vil ikke ha kattunger i hytt og vær - det er mer enn nok hjemløse katter. Ergo allerede et problem. Det problemet har vi da ikke på hanhunder?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo en litt frekk og sur måte å si det på, men ja, det er faktisk det man gjør med kastrering. Og siden dette er noe som er gjort å så utrolig mange år, så kan man forutsi i ganske god grad effekten. Blir ikke som å teste ut en ny og ukjent medisin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kjemisk kastrering gjort i så utrolig mange år? Er ikke mer enn 10 år siden jeg med sikkerhet vet at det ble brukt perlutex på hanhunder, ti år før der igjen burkte vi det midleritidig på hankat mens vi ventet på godkjenning for å kastrere han (forvert). Og de regnes vel som svært kreftfremkallende i dag - såpass kreftfremkallende at vet. ikke ville skrive ut det til hunkattene mine om jeg hadde mulighet til å holde dem inne til de kunnekastreres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...