Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


simira
 Share

Recommended Posts

Er det slik at om veterinær mener hunden kan bli "friskere/bedre" av kastrering/sterilisering så dekkes det av forsikring?

For for hvermannsen i gata som gjerne ikke har det, så koster det vel litt å få det gjort?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Her betaler man ca 4000 for kirurgisk kastrering, og ca 1500 for en chip som varer i ett år

Jeg har brukt 6 mnds-chipen, så rechippet når man ser testosteronnivået stiger. Har tatt mellom 9 og 12 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

 

 

Til gjengjeld kan man oppleve et himla avlsproblem etterhvert, iom at de færreste vil få gjennomgå normal hormonsyklus, og de få som ikke kastreres kan man da ikke stole på er normalen for *linjene*/ rasen, da de er statistisk sett for få i antall. 

 

Hva er grunnen til at det skal bli et stort problem på hund, kontra andre arter der kastrering er vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det slik at om veterinær mener hunden kan bli "friskere/bedre" av kastrering/sterilisering så dekkes det av forsikring?

For for hvermannsen i gata som gjerne ikke har det, så koster det vel litt å få det gjort?

Det koster av egen lomme, ja, og dekkes ikke av forsikringen hvis det er "psykiske" og hormonelle årsaker som gir atferdsendringer og som gjør at man vil kastrere. Kanskje fordi det er vanskelig å bevise og diagnostere bestandig? Men f.eks. kreft i pungen er lett å bevise, og da dekkes kastreringen av forsikringen, fordi det da er en håndfast sykdom. Atferdsendringer er ikke det.

Mener det sto spesifikt i mine papirer fra Agria at atferdsendringer ikke gir rett tilbakebetaling ved kastrering.

Jeg betalte av egen lomme, tror det ble rundt 3500 kr på vår lokale klinikk (kastrering av hannhund er billigere enn tispe, da), hvis jeg ikke husker feil. Litt over 3000,- iallefall, men ikke så mye som 4000. Man har jo medisinsk utstyr også, som body eller krage til å beskytte stingene etter inngrepet, smertestillende og forebyggende antibiotika.

Gikk forøvrig helt problemfritt her, han var knapt interessert i stingene overhodet. Kunne la han gå uten body hjemme, han lot det stort sett være. Grodde på få dager, helt problemfritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er grunnen til at det skal bli et stort problem på hund, kontra andre arter der kastrering er vanlig?

Matadoravl har gitt store problemer både i hunde, katte og hesteverden, kom ikke å si noe annet. Og matadoravl vil bli et større problem når det er færre å ta av, både tisper og hanner. Når det da etter to-tre generasjoner viser seg store hormonelle issues (som feks hyperseksualitet som er et reelt problem på labrador) skal det mye mer til for å avle seg ut av det.

Hunden har vi tross alt med oss overalt hvor vi ferdes, i motsetning til okser, hester og katter.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker man ikke hannhund så burde man kjøpt seg tispe?

Jeg føler ikke jeg sitter med nok kunnskap rundt dette til å ta et standpunkt, men dette argumentet ser jeg kommer frem i alle "kastrere eller ikke"-diskusjoner, og jeg har aldri skjønt det?

Jeg kunne godt hatt en hannhund uten drifter, altså synes du jeg burde ha kjøpt tispe. Men jeg lot være å kjøpe tispe fordi jeg vil slippe unna løpetiden. Jeg vil ikke ha tispe. Hadde jeg kjøpt meg tispe hadde jeg mest sannsynlig kastrert henne på et tidlig tidspunkt (fordi alle tidligere tisper vi har hatt har slitt med innbilt og livmorbetennelse).

Hva sier du da? "Liker man ikke tispe (med løpetid) burde man kjøpt seg hannhund".. ?

Jeg får bare ikke det argumentet til å henge på greip :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker man ikke hannhund så burde man kjøpt seg tispe? Det er bare tåpelig å gjøre et kirurgisk inngrep og fjerne friske kroppsdeler på en hund uten grunn??

er kineserne dine kastrerte Julnil?

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ser du ikke at matadoravl og således innskrenket genetisk populasjon KAN bli et problem om man skal kastrere alt og alle som ikke er kjøpt inn for avl "sånn i tilfelle" og fordi man ikke liker at hunder har drifter? Eksempelvis når jeg kjøpte min hannhund var verken avl eller utstilling i tankene mine engang, men jeg skulle helseteste for oppdretters skyld, that's it, ellers skulle han være familiehund og turselskap. Men, oppdaget etterhvert at utstilling var artig, LP var artig, vips hadde jeg en hannhund som gjorde det godt på utstilling, han ble helsesjekket fri for det han skulle, og det begynte etterhvert å komme forespørsler fra tispeeiere om han kunne være noe å avle på, og etterhvert har det også blitt flere og flere forespørsler. Men sett at kastrering hadde vært mer normalt så kunne nok jeg fort tenkt at her snipper vi baller eller setter i chip (som forøvrig kan gjøre hunden steril, man er ikke garantert reproduksjonsevne når den er gått ut) når han var 9 mnd, og vips hadde jeg ikke engang hatt mulighet til å bruke ham. Sett at dette skjer med veldig mange hannhunder og tisper i tillegg til min, hunder som ikke er tenkt å være avlsdyr men som etterhvert viser seg å være godt egnet og som viser seg å kunne tilføre noe godt til rasen. Hvis alle disse hadde blitt kastrert kunne det fort blitt innskrenket genetisk populasjon. Det sies jo av genetikere at for å opprettholde en genetisk sett sunn rasepopulasjon bør den beste halvdelen av rasen bli brukt i avl. Det er ikke alltid man vet om hunden sin, innkjøpt for avl eller ikke, er av den beste halvdelen av rasen før hunden er voksen, og hvis da alle hunder som ikke er planlagt i avl kastreres når de er året gamle, så kan det ha store konsekvenser for rasen, på sikt.

Jeg syns at kastrasjon er noe man bør ha mulighet til, for for enkelte hunder er det en stor hjelp, eksempelvis hyperseksuelle hunder som virkelig er fanget av sine hormoner, da er de jo syke, og kastrering er en behandlingsform. Men kastrasjon "for sikkerhets skyld" på hund syns jeg bare er tull.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Men hvorfor gå å stappe i en chip som ikke er nødvendig da? Friske og normale hunder trenger ikke chip. Jeg forsto deg slik at du tidligere i tråden mente at alle hunder som ikke skal gå i avl bør rutinemessig kastreres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor gå å stappe i en chip som ikke er nødvendig da? Friske og normale hunder trenger ikke chip. Jeg forsto deg slik at du tidligere i tråden mente at alle hunder som ikke skal gå i avl bør rutinemessig kastreres.
Vi kastrerer ikke hester heller fordi de er syke eller unormale Ja, jeg synes kastrering av hunder bør være vanlig
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kastrerer ikke hester heller fordi de er syke eller unormale

Det er forklart flere ganger i tråden at det er ikke hestedyr vi har inni huset. Hest og hund er forskjellige arter. Bare rull tilbake i tråden, så ser du dette forklart godt.

Argumentet om å kastrere hunder rutinemessig fordi det finnes andre dyrearter hvor det ofte er hensiktsmessig, det synes jeg ikke er holdbart når vi diskuterer hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier begge deler, så vet hva som bor hvor. Men mange hundefolk tror visst at de som driver med hest er minimalt sammen med disse dyrene, og kontakten med mennesket og hest foregår mellom noen få personer (hest og eier/rytter), og at hestene står der i innhegningen sin, ut av syne ut av sinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg eier begge deler, så vet hva som bor hvor. Men mange hundefolk tror visst at de som driver med hest er minimalt sammen med disse dyrene, og kontakten med mennesket og hest foregår mellom noen få personer (hest og eier/rytter), og at hestene står der i innhegningen sin, ut av syne ut av sinn.

Jeg har har aldri sett den holdningen du skriver der verken innenfor eller utenfor verken hunde- eller hestemiljø, jeg. Faktisk så forstår jeg ikke helt engang hva du sikter til. Kanskje du misforsto det at jeg skrev om at det ikke var hestedyr vi har inne med at en ikke er like engasjert i dem eller noe? Vel, i så fall det var IKKE det jeg mente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert mange hingster som kunne levd flott som hingster, med riktig tilrettelegging. Men slik ting er i dag så er det vanskeligere å ha hingtst enn vallak og hoppe. De kan ikke stå med "hvemsomhelst", de må ha sterkere gjerder, alle staller/uteganger tar ikke i mot hingster, og ikke minst - det er vanvittig mye vanskeligere å kontrollere 300-700 kg hingst enn 10 - 50 kg hund.

Katter er mer aktuelt å sammenligne med. Men vi har ikke hundeholdet på samme måte som vi har kattehold. Hunder slippes ikke løs for å fange mus. Vi har ikke et stort problem med overpopulasjon av løshunder, slik vi har med katter. Noe de har i blant annet usa, som da er hovedårsaken til at de vil at alt som ikke skal i planlagt avl, skal kastreres.

Det er definitivt fordeler med kastrering, absolutt. Men også ulemper. Ville aldri rutinemessig kastrert en hund på samme måte som jeg rutinemessig kastrerer alle katter som skal bo her.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Jeg føler også at jeg gjentar til det kjedsommelige, HVORFOR skal man kastrere friske, velfungerende hanhunder? (som potensielt blir litt kåt iblant?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at man kastrerer hanndyr, er for å minimere testosteron-betinget adferd.

Om man har et hanndyr som ikke viser testosteronbetinget adferd, er det jo ingen grunn til kastrering.

Testosteronbetinget adferd er ikke feil, en sykdom, eller "farlig", verdinedsettende eller hva nå enn går igjennom hodene på folk når de tenker på kastrering.

Ofte er det greit å kastere når hanndyr kommer så langt at de trer inn i aldrene hvor teststeroet begynner å påvirke mentalitet, adferd og omgivelser. Men det er heller ingen problem å kastere på et senere tidspunkt, gjerne etter et aktivt liv i avl. Man vil ikke få samme effekt som ved tidlig kastrering, men effekten vil komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor rutinemessig kastrere (kirurgisk eller med chip) før man vet om det faktisk blir et problem?

Det gjelder jo forsåvidt alle dyr som kastreres - på kattene vet jeg at det blir et problem, vil ikke ha kattunger i hytt og vær - det er mer enn nok hjemløse katter. Ergo allerede et problem. Det problemet har vi da ikke på hanhunder?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er jo en litt frekk og sur måte å si det på, men ja, det er faktisk det man gjør med kastrering. Og siden dette er noe som er gjort å så utrolig mange år, så kan man forutsi i ganske god grad effekten. Blir ikke som å teste ut en ny og ukjent medisin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er kjemisk kastrering gjort i så utrolig mange år? Er ikke mer enn 10 år siden jeg med sikkerhet vet at det ble brukt perlutex på hanhunder, ti år før der igjen burkte vi det midleritidig på hankat mens vi ventet på godkjenning for å kastrere han (forvert). Og de regnes vel som svært kreftfremkallende i dag - såpass kreftfremkallende at vet. ikke ville skrive ut det til hunkattene mine om jeg hadde mulighet til å holde dem inne til de kunnekastreres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...