Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


Recommended Posts

Skrevet

Er det slik at om veterinær mener hunden kan bli "friskere/bedre" av kastrering/sterilisering så dekkes det av forsikring?

For for hvermannsen i gata som gjerne ikke har det, så koster det vel litt å få det gjort?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Her betaler man ca 4000 for kirurgisk kastrering, og ca 1500 for en chip som varer i ett år

Jeg har brukt 6 mnds-chipen, så rechippet når man ser testosteronnivået stiger. Har tatt mellom 9 og 12 mnd

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

 

 

Til gjengjeld kan man oppleve et himla avlsproblem etterhvert, iom at de færreste vil få gjennomgå normal hormonsyklus, og de få som ikke kastreres kan man da ikke stole på er normalen for *linjene*/ rasen, da de er statistisk sett for få i antall. 

 

Hva er grunnen til at det skal bli et stort problem på hund, kontra andre arter der kastrering er vanlig?

Skrevet

Er det slik at om veterinær mener hunden kan bli "friskere/bedre" av kastrering/sterilisering så dekkes det av forsikring?

For for hvermannsen i gata som gjerne ikke har det, så koster det vel litt å få det gjort?

Det koster av egen lomme, ja, og dekkes ikke av forsikringen hvis det er "psykiske" og hormonelle årsaker som gir atferdsendringer og som gjør at man vil kastrere. Kanskje fordi det er vanskelig å bevise og diagnostere bestandig? Men f.eks. kreft i pungen er lett å bevise, og da dekkes kastreringen av forsikringen, fordi det da er en håndfast sykdom. Atferdsendringer er ikke det.

Mener det sto spesifikt i mine papirer fra Agria at atferdsendringer ikke gir rett tilbakebetaling ved kastrering.

Jeg betalte av egen lomme, tror det ble rundt 3500 kr på vår lokale klinikk (kastrering av hannhund er billigere enn tispe, da), hvis jeg ikke husker feil. Litt over 3000,- iallefall, men ikke så mye som 4000. Man har jo medisinsk utstyr også, som body eller krage til å beskytte stingene etter inngrepet, smertestillende og forebyggende antibiotika.

Gikk forøvrig helt problemfritt her, han var knapt interessert i stingene overhodet. Kunne la han gå uten body hjemme, han lot det stort sett være. Grodde på få dager, helt problemfritt.

Skrevet

Hva er grunnen til at det skal bli et stort problem på hund, kontra andre arter der kastrering er vanlig?

Matadoravl har gitt store problemer både i hunde, katte og hesteverden, kom ikke å si noe annet. Og matadoravl vil bli et større problem når det er færre å ta av, både tisper og hanner. Når det da etter to-tre generasjoner viser seg store hormonelle issues (som feks hyperseksualitet som er et reelt problem på labrador) skal det mye mer til for å avle seg ut av det.

Hunden har vi tross alt med oss overalt hvor vi ferdes, i motsetning til okser, hester og katter.

  • Like 2
Skrevet

Matadoravl har lite med kastrering å gjøre, da særlig her i Norge hvor det kastreres så lite hund.

Innenfor hesteverden så ser man ofte om hingsteføllet har avlsverdi, både ihht stamtavle, gener, fysikk og marked før man kastrerer.

Skrevet

Liker man ikke hannhund så burde man kjøpt seg tispe? Det er bare tåpelig å gjøre et kirurgisk inngrep og fjerne friske kroppsdeler på en hund uten grunn??

er kineserne dine kastrerte Julnil?

  • Like 1
Skrevet

Liker man ikke hannhund så burde man kjøpt seg tispe?

Jeg føler ikke jeg sitter med nok kunnskap rundt dette til å ta et standpunkt, men dette argumentet ser jeg kommer frem i alle "kastrere eller ikke"-diskusjoner, og jeg har aldri skjønt det?

Jeg kunne godt hatt en hannhund uten drifter, altså synes du jeg burde ha kjøpt tispe. Men jeg lot være å kjøpe tispe fordi jeg vil slippe unna løpetiden. Jeg vil ikke ha tispe. Hadde jeg kjøpt meg tispe hadde jeg mest sannsynlig kastrert henne på et tidlig tidspunkt (fordi alle tidligere tisper vi har hatt har slitt med innbilt og livmorbetennelse).

Hva sier du da? "Liker man ikke tispe (med løpetid) burde man kjøpt seg hannhund".. ?

Jeg får bare ikke det argumentet til å henge på greip :P

Skrevet

Liker man ikke hannhund så burde man kjøpt seg tispe? Det er bare tåpelig å gjøre et kirurgisk inngrep og fjerne friske kroppsdeler på en hund uten grunn??

er kineserne dine kastrerte Julnil?

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Skrevet

Men ser du ikke at matadoravl og således innskrenket genetisk populasjon KAN bli et problem om man skal kastrere alt og alle som ikke er kjøpt inn for avl "sånn i tilfelle" og fordi man ikke liker at hunder har drifter? Eksempelvis når jeg kjøpte min hannhund var verken avl eller utstilling i tankene mine engang, men jeg skulle helseteste for oppdretters skyld, that's it, ellers skulle han være familiehund og turselskap. Men, oppdaget etterhvert at utstilling var artig, LP var artig, vips hadde jeg en hannhund som gjorde det godt på utstilling, han ble helsesjekket fri for det han skulle, og det begynte etterhvert å komme forespørsler fra tispeeiere om han kunne være noe å avle på, og etterhvert har det også blitt flere og flere forespørsler. Men sett at kastrering hadde vært mer normalt så kunne nok jeg fort tenkt at her snipper vi baller eller setter i chip (som forøvrig kan gjøre hunden steril, man er ikke garantert reproduksjonsevne når den er gått ut) når han var 9 mnd, og vips hadde jeg ikke engang hatt mulighet til å bruke ham. Sett at dette skjer med veldig mange hannhunder og tisper i tillegg til min, hunder som ikke er tenkt å være avlsdyr men som etterhvert viser seg å være godt egnet og som viser seg å kunne tilføre noe godt til rasen. Hvis alle disse hadde blitt kastrert kunne det fort blitt innskrenket genetisk populasjon. Det sies jo av genetikere at for å opprettholde en genetisk sett sunn rasepopulasjon bør den beste halvdelen av rasen bli brukt i avl. Det er ikke alltid man vet om hunden sin, innkjøpt for avl eller ikke, er av den beste halvdelen av rasen før hunden er voksen, og hvis da alle hunder som ikke er planlagt i avl kastreres når de er året gamle, så kan det ha store konsekvenser for rasen, på sikt.

Jeg syns at kastrasjon er noe man bør ha mulighet til, for for enkelte hunder er det en stor hjelp, eksempelvis hyperseksuelle hunder som virkelig er fanget av sine hormoner, da er de jo syke, og kastrering er en behandlingsform. Men kastrasjon "for sikkerhets skyld" på hund syns jeg bare er tull.

  • Like 2
Skrevet

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Men hvorfor gå å stappe i en chip som ikke er nødvendig da? Friske og normale hunder trenger ikke chip. Jeg forsto deg slik at du tidligere i tråden mente at alle hunder som ikke skal gå i avl bør rutinemessig kastreres.

Skrevet
Men hvorfor gå å stappe i en chip som ikke er nødvendig da? Friske og normale hunder trenger ikke chip. Jeg forsto deg slik at du tidligere i tråden mente at alle hunder som ikke skal gå i avl bør rutinemessig kastreres.
Vi kastrerer ikke hester heller fordi de er syke eller unormale Ja, jeg synes kastrering av hunder bør være vanlig
Skrevet

Vi kastrerer ikke hester heller fordi de er syke eller unormale

Det er forklart flere ganger i tråden at det er ikke hestedyr vi har inni huset. Hest og hund er forskjellige arter. Bare rull tilbake i tråden, så ser du dette forklart godt.

Argumentet om å kastrere hunder rutinemessig fordi det finnes andre dyrearter hvor det ofte er hensiktsmessig, det synes jeg ikke er holdbart når vi diskuterer hund.

Skrevet

Jeg eier begge deler, så vet hva som bor hvor. Men mange hundefolk tror visst at de som driver med hest er minimalt sammen med disse dyrene, og kontakten med mennesket og hest foregår mellom noen få personer (hest og eier/rytter), og at hestene står der i innhegningen sin, ut av syne ut av sinn.

Skrevet

Jeg eier begge deler, så vet hva som bor hvor. Men mange hundefolk tror visst at de som driver med hest er minimalt sammen med disse dyrene, og kontakten med mennesket og hest foregår mellom noen få personer (hest og eier/rytter), og at hestene står der i innhegningen sin, ut av syne ut av sinn.

Jeg har har aldri sett den holdningen du skriver der verken innenfor eller utenfor verken hunde- eller hestemiljø, jeg. Faktisk så forstår jeg ikke helt engang hva du sikter til. Kanskje du misforsto det at jeg skrev om at det ikke var hestedyr vi har inne med at en ikke er like engasjert i dem eller noe? Vel, i så fall det var IKKE det jeg mente.

Skrevet

Sikkert mange hingster som kunne levd flott som hingster, med riktig tilrettelegging. Men slik ting er i dag så er det vanskeligere å ha hingtst enn vallak og hoppe. De kan ikke stå med "hvemsomhelst", de må ha sterkere gjerder, alle staller/uteganger tar ikke i mot hingster, og ikke minst - det er vanvittig mye vanskeligere å kontrollere 300-700 kg hingst enn 10 - 50 kg hund.

Katter er mer aktuelt å sammenligne med. Men vi har ikke hundeholdet på samme måte som vi har kattehold. Hunder slippes ikke løs for å fange mus. Vi har ikke et stort problem med overpopulasjon av løshunder, slik vi har med katter. Noe de har i blant annet usa, som da er hovedårsaken til at de vil at alt som ikke skal i planlagt avl, skal kastreres.

Det er definitivt fordeler med kastrering, absolutt. Men også ulemper. Ville aldri rutinemessig kastrert en hund på samme måte som jeg rutinemessig kastrerer alle katter som skal bo her.

  • Like 2
Skrevet

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Jeg føler også at jeg gjentar til det kjedsommelige, HVORFOR skal man kastrere friske, velfungerende hanhunder? (som potensielt blir litt kåt iblant?)

Skrevet

Grunnen til at man kastrerer hanndyr, er for å minimere testosteron-betinget adferd.

Om man har et hanndyr som ikke viser testosteronbetinget adferd, er det jo ingen grunn til kastrering.

Testosteronbetinget adferd er ikke feil, en sykdom, eller "farlig", verdinedsettende eller hva nå enn går igjennom hodene på folk når de tenker på kastrering.

Ofte er det greit å kastere når hanndyr kommer så langt at de trer inn i aldrene hvor teststeroet begynner å påvirke mentalitet, adferd og omgivelser. Men det er heller ingen problem å kastere på et senere tidspunkt, gjerne etter et aktivt liv i avl. Man vil ikke få samme effekt som ved tidlig kastrering, men effekten vil komme.

Skrevet

Hvorfor rutinemessig kastrere (kirurgisk eller med chip) før man vet om det faktisk blir et problem?

Det gjelder jo forsåvidt alle dyr som kastreres - på kattene vet jeg at det blir et problem, vil ikke ha kattunger i hytt og vær - det er mer enn nok hjemløse katter. Ergo allerede et problem. Det problemet har vi da ikke på hanhunder?

  • Like 1
Skrevet

det er jo en litt frekk og sur måte å si det på, men ja, det er faktisk det man gjør med kastrering. Og siden dette er noe som er gjort å så utrolig mange år, så kan man forutsi i ganske god grad effekten. Blir ikke som å teste ut en ny og ukjent medisin

Skrevet

Er kjemisk kastrering gjort i så utrolig mange år? Er ikke mer enn 10 år siden jeg med sikkerhet vet at det ble brukt perlutex på hanhunder, ti år før der igjen burkte vi det midleritidig på hankat mens vi ventet på godkjenning for å kastrere han (forvert). Og de regnes vel som svært kreftfremkallende i dag - såpass kreftfremkallende at vet. ikke ville skrive ut det til hunkattene mine om jeg hadde mulighet til å holde dem inne til de kunnekastreres.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...