Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen med papegøye?


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Hei igjen sonen! Jeg har fått så intenst lyst på papegøye/fugl etter at jeg begynte å jobbe i dyrebutikk der jeg fikk omgås dem. Hvordan er det egentlig å ha fugl? Og hvordan går det med hund?

Har skikkelig lyst på en Pinapple Conure, for de er en av de minste Conurene, fargerike, snakker litt, og de er ikke den mest høylytte :) Noen som har erfaring, bilder eller historier de ønsker å dele? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde undulater da jeg var liten. Den ene krasjet i vinduet vårt, så vi beholdt den da vi ikke fant noen eiere. Så kjøpte vi en venninne til den. Våre fløy fritt inne.

Jeg syns ikke noe om å ha fugler som kjæledyr. De (fleste i alle fall?) er flokkdyr som lever i store grupper i naturen, og flyr store avstander hver dag, noe de ikke får gjort i fangenskap.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å ha fugl er jo noe av det samme som andre dyr. Så lenge man gir dem det de trenger og har behov for, så er det da ikke noe problem med det.

Min framtidige fugl skal få et stort bur, og den skal få fly fritt inne og ute (både med og uten sele), og få være med på det meste. De fleste fugler er jo sosiale dyr, akkurat som hunder, kaniner og marsvin, så det er jo viktig å bruke tid på dem hver dag :)

Ser ikke problemet med å ha fugl så lenge man tar hensyn til deres naturlige behov :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente er at det ikke er mulig å tilfredsstille deres behov i fangenskap, i alle fall ikke for en privatperson. Det samme gjelder jo mange av de andre typiske burdyrene også, men fugl stiller i en egen klasse.

De lever ofte i grupper på flere hundre individer, og flyr kilometre hver dag. Det er ikke mulig å få til uansett hvor godt man tilrettelegger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mente er at det ikke er mulig å tilfredsstille deres behov i fangenskap, i alle fall ikke for en privatperson. Det samme gjelder jo mange av de andre typiske burdyrene også, men fugl stiller i en egen klasse.

De lever ofte i grupper på flere hundre individer, og flyr kilometre hver dag. Det er ikke mulig å få til uansett hvor godt man tilrettelegger.

Tja, det kommer jo an på. Fugler er jo avlet opp i mange år, som feks hunder, ikke fullt så lenge, men de er likevel avlet opp. Og det er mange fugler som er "en-manns-fugl", mens andre trenger flere individer å sosialisere seg med. Man må jo se forskjellen på finker og araer, for å ta et eksempel :)

Og det er fullt mulig å lære en fugl til å fly fritt. Man må jo se an individ og type fugl, man slipper ikke finker løs, men de fleste papegøyer knytter seg så sterkt til eieren at de kommer tilbake så lenge man trener på innkalling :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har "alltid" hatt undulater, men nå kjenner jeg at jeg er ferdig. Har bare to igjen. Da jeg bare hadde undulatene var de verdens kuleste skapninger. De fløy løse inne, de spiste middag med oss, de pratet et ord og tre, og de var rett og slett midtpunktet. Nå som jeg har fått andre dyr og ikke mulighet til å ha de løse inne mer så får de fly i uthuset. De har også et stort voilere som de er i. Og jeg føler jeg fortsatt ikke kan gi dem det de trenger, så jeg kommer nok aldri til å "støtte" papegøyehold noensinne. Følte forsåvidt ikke det da de fløy løse i huset heller.

Min kusine hadde en blåhodet pionus, hun hadde den fra den var liten, men etter et par år orket de ikke mer da han bet og ikke var mulig å håndtere. Selv om den hadde alle mulige forusetninger for å bli verdens koseligste papegøye.

Jeg syntes forøvrig halsbåndparakittene er skikkelig herlige, men igjen, jeg kommer ikke til å skaffe meg fugl igjen.

But still, de fleste fugler er herlige selv om de kan være en håndfull, men er det en håndfull man ønsker seg skal jeg ikke sette noen stopper for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dere tror at hunder som lever sammen med mennesket, lever naturlig? 1-2 marsvin som egentlig lever i store flokker. Hester som streifer over store avstander? Akvariefisker? Mus? Tarantella? Kaniner? Kanskje vi bare skal slutte med hold av kjæledyr, er jo ikke naturlig for noen av dem ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men denne "fuglene er avlet opp" er vel det skumleste. Folk sier de har avla fuglene, når de egentlig kjøper de billig fra utlandet / importerer de. Jeg har enda lettere mareritt etter jeg så en sånn dokumentarserie på Animal Planet for iallefall 10-12 år siden. Vilt levende araer (de fargerike, store) ble fanget i regnskogen med klister, puttet i små esker og sendt til hele verden :cry: Jeg får helt vondt i hjertet av tanken på slike intelligente fugler med familiebånd blir revet fra sin verden på en så brutal måte.

Jeg er lettere skeptisk til fuglehold, av den grunn.

Og jeg synes ikke det er på sin plass å sammenlikne hunder med fuglehold. Titalls tusen års med utvikling er da verdt noe, ifht 10-20 års avl…

http://www.birdlife.org/datazone/sowb/casestudy/165

"One of the reasons why the trade in wild parrots continues is that it is very profitable, with particularly beautiful or rare species selling for up to US$1,000 or more (Herrera and Hennessey 2007). The overexploitation of parrots has significantly affected wild populations however, with the four Mexican species in highest demand (Orange-fronted Parakeet Aratinga canicularis, White-fronted Parrot Amazona albifrons, Lilac-crowned Parrot Amazona finschi and Mexican Parrotlet Forpus cyanopygius) estimated to have declined by 20–30% over the last 10 years (Cantú–Guzmán et al. 2008). Critically Endangered Blue-throated Macaw Ara glaucogularis, a species endemic to Bolivia, also attributes its threatened status to dramatic population declines owing to illegal trapping and trade (Herrera and Hennessey 2007). As many as 75% of parrots taken from the wild may die from stress, disease, rough handling, crushing, asphyxiation or dehydration during capture and transport before even reaching the consumer. In Mexico alone, the number of wild-captured parrots dying in transit may be as high as 50,000–60,500 every year, a level of mortality which is clearly unsustainable (Cantú–Guzmán et al. 2008)."

http://www.lafebervet.com/conservation-medicine/understanding-the-illegal-parrot-trade/

One of the best ways to “conserve birds” is to care adequately for those already in our midst. To do so we need to understand their complex natures as best we can so we can provide them with an enriching and healthy environment. In reality, there is no way an artificially constructed environment can match the complex ecological and social niche that has evolved for birds.

For this reason, one must consider carefully the moral obligations humans have whenever they consider having a wild animal in captivity. For many, the question is not how to provide a good life for a bird, but whether most bird species should be in captivity in the first place. Understanding how birds come into captivity or into your homes (often through conditions that cause suffering, death, extinction, and environmental and biodiversity degradation) deters many from keeping birds in captivity. If birds are to come into captivity, they should be fairly traded, organic, sustainable, and humanely reared. This means that people who work with birds earn a living wage, that the environment and the bird is not harmed in the process, and that the bird and her or his parents have a wonderful life throughout their time spent with humans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For undulaten som klekker ut av egget i et bur, eller valpen som blir født i stuen, er det likegyldig hvor mange generasjoner bak i tid som har levd med mennesket. Tam er tam, instinkt er instinkt.

Hvor lenge har katten levd med oss? De klarer seg fint som "villkatt" (selv om det fra et menneskelig perspektiv ikke er ønskelig)

Man må passe på å ikke bli for ekstrem i tankegangen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For undulaten som klekker ut av egget i et bur, eller valpen som blir født i stuen, er det likegyldig hvor mange generasjoner bak i tid som har levd med mennesket. Tam er tam, instinkt er instinkt.

Så en ulvevalp født i stuen er "tam"? Løveunge? Neshorn? De kommer fra samme plass som en del papegøyer, er akkurat like ville… Og nei, jeg anser ikke et liv i fangenskap som akseptabelt for en løve eller et neshorn, og jeg anser problematikken rundt å gi korrekte behov dekket som i samme gate både hos løva og papegøyen. Det er bare så mye mennesket kan gjøre. En hund er domestisert, there's a difference.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og dere tror at hunder som lever sammen med mennesket, lever naturlig? 1-2 marsvin som egentlig lever i store flokker. Hester som streifer over store avstander? Akvariefisker? Mus? Tarantella? Kaniner? Kanskje vi bare skal slutte med hold av kjæledyr, er jo ikke naturlig for noen av dem ;)

Mener du virkelig at man kan sammenligne hold av fugl med hold av hund? Hunder har vært domestiserte i svært lang tid, og er blant de første domestiserte dyrene vi har.

Tja, det kommer jo an på. Fugler er jo avlet opp i mange år, som feks hunder, ikke fullt så lenge, men de er likevel avlet opp. Og det er mange fugler som er "en-manns-fugl", mens andre trenger flere individer å sosialisere seg med. Man må jo se forskjellen på finker og araer, for å ta et eksempel :)

Du kan overhodet ikke sammenligne hund og fugl på det området. Det er virkelig to forskjellige verdner.

Som @Kangerlussuaq sier, så er import av viltfanget fugl er svært vanlig, selv i Norge. Det er langt fra alt som er hjemmeavla, og om det er det, så skal man ofte ikke langt bak i stamtavlen for å finne viltfanga fugl.

http://www.okokrim.no/miljokrim/nor/tidligere-utgaver/2_august_2013/artikler/truede-dyrearter?target=print

"Alle papegøyearter er CITES-listet, derfor avles mange av dem opp. I Norge er det forbudt å innføre viltfangede papegøyer som er på CITES liste I, men individer av slike arter kan likevel innføres etter reglene i CITES-liste II."

At det kan være koselig å ha fugl er det ingen tvil om. Undulater er vel det enkleste man kan ha, og den fuglen som har blitt holdt lengst som kjæledyr. Vår ene var kjempe tam (den vi fant), mens den vil kjøpte aldri ble helt tam. Men det er likevel ikke noe jeg ønsker å ha igjen, fordi jeg vet jeg ikke kan tilrettelegge sånn at de får et fullverdig liv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg sier, er at undulater som lever med mennesker ikke har det fælt, selv om deres artsfrender i naturen flyr over lange avstander. Undulater lar seg ikke affisere noe mer enn hunden gjør, der også deres artsfrender i naturen lever i flokker på store områder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For undulaten som klekker ut av egget i et bur, eller valpen som blir født i stuen, er det likegyldig hvor mange generasjoner bak i tid som har levd med mennesket. Tam er tam, instinkt er instinkt.

Nei, det er faktisk ikke det.

Det er stor forskjell på domestiserte og ville dyr, selv om begge vokser opp i stua til mennesket.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når det kommer til smugling/import av fugl så må man jo sette seg inn i det før man kjøper fuglen. Det er jo mye "rusk" i det, men det finnes da mange dårlige ting man burde sette seg inn i uansett hvilken type dyr man skal ha. Marsvin, kanin og hamster feks som blir avlet hos leverandører som selger dem videre. Hos oss (dyrebutikken jeg jobber i) har vi fått inn hamster med tre ben, dårlig gemytt og alt av skavanker. Derfor tar vi nå kun inn dyr fra private oppdrettere (det gjelder også fugler). Det er også noe man burde sette seg inn i før man kjøper, men som de færreste gjør.

Og det var uansett ikke dette jeg ville diskutere i denne tråden...

RED: Man MÅ jo se forskjellen mellom de fuglene som er avlet opp, håndmatet og er vant til mennesker, kontra de som er viltfanget og importert. Og man bør også se på type fugl. Jeg er ikke begeistret for slike "se-på"-fugler som finker, fordi man har dem som regel har en flokk bare for å se på dem. Papegøyer og parakitter derimot er fugler som trenger sosial omgang, kos og mental stimuli. Så lenge man gjør leksa si på forhånd og velger den type fugl som passer deg og din hverdag, og så er villig til å gi den det den trenger, så kan fugl være et supert kjæledyr. Men som dere sier: de krever mye, og de store araene mer enn de fleste. Men hvis man klikkertrener dem og lærer dem triks for å stimulere hjernen, trener dem til å fly ute, lar dem være med i hverdagen, da kan man faktisk ha fugl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor lenge har katten levd med oss? De klarer seg fint som "villkatt" (selv om det fra et menneskelig perspektiv ikke er ønskelig)

Uhm, nei, de gjør ikke nødvendigvis det. Veldig mange "villkatter" (eierløse katter) fryser i hjel, og veldig mange dør av sult. Mange er avhengig av å bli matet av mennesker for ikke å sulte i hjel. Kattunger født ute i det fri overlever i liten grad om ikke de blir funnet av mennesker. De fleste eierløse katter er katter som en gang har hatt en eier, ikke katter født ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vurderte papegøye litt tidligere, men fant ut at det blir det neppe noen gang, passer rett og slett ikke for meg.

Jeg vil si at det er dyr for nettopp spesielt interesserte, da spesielt de større fuglene. De krever mye mer enn hva en hund normalt sett gjør, og det har også noe med at en hund er enkel å ha med seg nesten over alt, i motsetning til en papegøye.

De fleste papegøyer viser tegn på mistrivsel, selvom man gjør "mye'" med dem, som at de napper fjærene av seg eller skriker mye for oppmerksomhet (lyder er såklart normalt uansett, da).

Det er ikke greit å ha dem alene om man har jobb og et normalt sosialt liv, er min mening. Da bør de være to, da krever de mindre, men bør allikevel få utfoldelse mentalt og å være mye utenfor et bur iløpet av dagen. Og det er ikke bare å dra fra dem en helg e.l.

Er jo en her inne som har veldig mange papegøyer og dermed høy kunnskap om dem som du kan stille noen spørsmål? :) husker dessverre ikke brukernavnet, men hun har også en St.Bernhard, Chihuahua og en blandingshund, så kan vel finne henne utifra denne informasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo en her inne som har veldig mange papegøyer og dermed høy kunnskap om dem som du kan stille noen spørsmål? :) husker dessverre ikke brukernavnet, men hun har også en St.Bernhard, Chihuahua og en blandingshund, så kan vel finne henne utifra denne informasjonen.

@Ara? Hun kan i hvert fall imponerende mye om fugl. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Ara? Hun kan i hvert fall imponerende mye om fugl. :)

Ja, var henne jeg mente. :)

Var så sikker på at hun hadde en mellomstor B&T blandingshund og, men da kanskje jeg blandet litt med en annen bruker, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Vi har en Mealy Amazon og vi brukte lang tid på å finne riktig fugl for oss. Vi hadde, ved anskafflesen, også en blåkinnet conure, en fugl vi kjøpte av en som ikke lengre ville ha den. Mest sannsynlig pga biting. Han beit, vi brukte 2 mnd for å bli fortrolig med han.

Når vi lette etter en fugl nr.2 som ville passe oss, valgte vi å se på aktivitetsnivå og om de var kjent for å være høylytt. Vi valgte å dra å hilse på en som var for salg, virket veldig rolig, noe tilbakeholden. Men absolutt en fugl vi likte. Denne ble solgt til en annen, men kort tid etter ble en av hans andre stor nok til å bytte familie. Da ble han med oss hjem. Dette var i 2011 og vi har ikke angret.

En fugl som liker å ha kontakt, men ikke er klengete. Kan godt leke for seg selv oppå buret og fly litt rundt. Men ikke noe problem å håndtere, kan protestere, men da kun med lyd og gir seg fort. Skriker sjeldent og det er også noe å tenke på om man vil skaffe seg papegøye.

Erfaringsmessig føler jeg at conuren var mer skrikete og bitete enn den store Amazon.

Vår fugle pleier stort sett være ute av buret så lenge vi er hjemme.

Tror det er veldig viktig å bruke tid på å velge riktig type fugl.

Vi hadde også tenkt en del på blågul ara, men da vi skulle prøve en, mulighet for å overta, så slo det oss at vi rett og slett ikke passet sammen med Ara. Den var helt anderledes enn amazonen vår. Godt var det at vi fikk ha den på prøve.

Bruk tid, les deg opp og snakk med oppdrettere og folk som har erfaring med fugl.

Dette er viktig så slipper det å kræsje og ende med salg av fugl kort tid etter.

Lykke til om du velger å kjøpe en fugl. Bruker du tid på å finne den riktige vil du ikke angre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Vi har en Mealy Amazon og vi brukte lang tid på å finne riktig fugl for oss. Vi hadde, ved anskafflesen, også en blåkinnet conure, en fugl vi kjøpte av en som ikke lengre ville ha den. Mest sannsynlig pga biting. Han beit, vi brukte 2 mnd for å bli fortrolig med han.

Når vi lette etter en fugl nr.2 som ville passe oss, valgte vi å se på aktivitetsnivå og om de var kjent for å være høylytt. Vi valgte å dra å hilse på en som var for salg, virket veldig rolig, noe tilbakeholden. Men absolutt en fugl vi likte. Denne ble solgt til en annen, men kort tid etter ble en av hans andre stor nok til å bytte familie. Da ble han med oss hjem. Dette var i 2011 og vi har ikke angret.

En fugl som liker å ha kontakt, men ikke er klengete. Kan godt leke for seg selv oppå buret og fly litt rundt. Men ikke noe problem å håndtere, kan protestere, men da kun med lyd og gir seg fort. Skriker sjeldent og det er også noe å tenke på om man vil skaffe seg papegøye.

Erfaringsmessig føler jeg at conuren var mer skrikete og bitete enn den store Amazon.

Vår fugle pleier stort sett være ute av buret så lenge vi er hjemme.

Tror det er veldig viktig å bruke tid på å velge riktig type fugl.

Vi hadde også tenkt en del på blågul ara, men da vi skulle prøve en, mulighet for å overta, så slo det oss at vi rett og slett ikke passet sammen med Ara. Den var helt anderledes enn amazonen vår. Godt var det at vi fikk ha den på prøve.

Bruk tid, les deg opp og snakk med oppdrettere og folk som har erfaring med fugl.

Dette er viktig så slipper det å kræsje og ende med salg av fugl kort tid etter.

Lykke til om du velger å kjøpe en fugl. Bruker du tid på å finne den riktige vil du ikke angre. :)

Takk for svar! :D

Ja, det er nesten viktigere å bruke mye tid på å finne riktig fugl enn f.eks. riktig hund. De lever jo så utrolig lenge.

Jeg har jo sett på Araer, da spesielt den røde, men en jeg jobber med har foreldre som er oppdrettere og hun har gjort at jeg ikke har lyst på en lenger :P

Skal se litt nærmere på Amazonene, har sett litt, men ikke så mye :) De virker jo som fine fugler :ahappy:

RED: Sjefen viste meg forresten en fugl her om dagen som jeg falt helt pladask for! Red-fan parrot (eller hawk-headed parrot).

Hawk-headed-Parrot-cats-parrots-and-butt

Han som eier butikkjeden jeg jobber i har et par sånne i oppdrettet sitt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...