Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som ikke liker lange gåturer eller i skogen


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har kanskje verdens enkleste valp, men likevel er det et par ting ved han som irriterer meg litt til tider, bl.a. det at han sterkt misliker å gå lange turer eller gå i skogen. Fra han var veldig liten har vi gått en del turer, men han viser tydelig at han er mer fornøyd med en kort tur og ser heller litt sur ut på meg når vi går lenger enn "normalen" for tisseturer. Han elsker å være ute, det er ikke det, men da gjerne på samme område hvor han kan gå løs.

I juleferien var vi hjemme der det er skog i umiddelbar nærhet. Jeg tok han da mange ganger med ut på 1 times tur i skogen der han kunne gå løs, men han gadd verken utforske eller nyte skogen selv da han fikk gå løs. Holdt seg alltid maks 1 meter unna. Altså, jeg kan ikke klage på at han holder seg nærme meg (det er jo ganske fint), men jeg savner litt det at han kan utforske litt selv og ikke bare gjøre sitt fornørne for å så ville inn.

Men det er vel kanskje bare sånn han er? Eller vil det gå over? Han er nå 6 måneder gammel.

Skrevet

Jeg kjenner ikke til rasen din så det er vanskelig å si. Kanskje vil han bli mer nysgjerrig etterhvert. Men det ligger kanskje til rasen å være litt sedat og førernær?

Skrevet

Hva med å finne noen hunder på samme str å gå tur med :) Kanskje han lærer og finner det mer spenennde med litt hjelp.

Skrevet

Tenker som jeanette at det kanskje kan hjelpe på og gjøre det litt mer spennende. Hunder og leke/løpe med eller kanskje du kan gjøre turen mer spennende? Hive litt ball ut i terrenget eller hiv ut et godbitsøk her og der, eller ta pauser underveis og gjør noe annet gøy :) Det er forskjell både på individer og raser, men det er ikke dermed sagt at det er umulig og påvirke det :) Og kanskje ikke nødvendig og overdrive og kjøre på med langtur hver dag om han ikke liker det, da blir nok tur generelt mer negativt enn positivt. Nå er det jo vinter så kan jo hende at litt kjølig vær har noe og si på lysten til og være ute også at han kanskje våkner litt mer til våren? :)

Skrevet

6 mnd og du har allerede gått mye tur?

Hva legger du i mye?

Har du fått sjekket kne- og albueledd?

Dette gjør deg irritert?

Er ikke unormalt at hunder vil holde seg i nærheten av eier

Skrevet (endret)

Jeg blir kanskje upopulær nå... men jeg ville fått en veterinær til å vurdere luftveiene til hunden. Mops er en "flatnese-hunderase" som kan lide av mange problemer pga anatomien til luftveiene. Snuten kan være veldig trang (dvs at neseborene er trykket sammen), nede i svelget kan det være mye løshud som ligger og blokkerer for luftveien, tunge som er i vegen etc - alt gir totalt sett hunden nedsatt åndedrettskapasitet og derfor lavere aktivitetsnivå.

Ut fra siste bilde i denne posten: http://hundesonen.no/forum/topic/70345-imagine-that-absolute-entertainer/?p=1590434

(http://hundesonen.no/forum/uploads/monthly_11_2013/post-12405-0-46024900-1383396319_thumb.jpg) vil jeg som lekmann karakterisere hans nese som noe stram. Derfor kan det rett og slett være at hunden IKKE klarer å puste godt nok ved høyere kroppstemperaturer (pga fysisk aktivitet) og derfor blir "lat".

Merk at jeg skriver kan/kanskje etc. La en veterinær gjøre en vurdering på det, om du ønsker å følge det opp. Her kan du lese mer om sammenheng mellom stramme nesebor og hundens luftveier: http://pedigreedogsexposed.blogspot.se/2013/11/frenchies-breathtaking.html

**Red: manglet en rimelig åpenbar "ikke" i ei setning.

Endret av Gjest
Skrevet

Jeg kjenner ikke til rasen din så det er vanskelig å si. Kanskje vil han bli mer nysgjerrig etterhvert. Men det ligger kanskje til rasen å være litt sedat og førernær?

Rasen er jo selvfølgelig kjent for å være sedat og førernær, og det er vel kanskje jeg som er bortskjemt med skogselskeren labradoren er.. :ahappy:

Hva med å finne noen hunder på samme str å gå tur med :) Kanskje han lærer og finner det mer spenennde med litt hjelp.

Ja, det skal vi prøve på :)

Tenker som jeanette at det kanskje kan hjelpe på og gjøre det litt mer spennende. Hunder og leke/løpe med eller kanskje du kan gjøre turen mer spennende? Hive litt ball ut i terrenget eller hiv ut et godbitsøk her og der, eller ta pauser underveis og gjør noe annet gøy :) Det er forskjell både på individer og raser, men det er ikke dermed sagt at det er umulig og påvirke det :) Og kanskje ikke nødvendig og overdrive og kjøre på med langtur hver dag om han ikke liker det, da blir nok tur generelt mer negativt enn positivt. Nå er det jo vinter så kan jo hende at litt kjølig vær har noe og si på lysten til og være ute også at han kanskje våkner litt mer til våren? :)

Takk for gode tips! Skal prøves ut :D

6 mnd og du har allerede gått mye tur?

Hva legger du i mye?

Har du fått sjekket kne- og albueledd?

Dette gjør deg irritert?

Er ikke unormalt at hunder vil holde seg i nærheten av eier

Når jeg sier mye tur mener jeg 1 time i skogen, kanskje 40-45 min rundtur der han kan stoppe og utforske så mye han vil (altså ikke trimtur). Nei, han har ikke fått sjekket kne- og albueledd, men det går ikke på det fysiske. På åpne sletter og parker kan han løpe i flere timer.

Det gjør meg kanskje ikke direkte irritert, men heller litt forundret over hvorfor han ikke vil løpe rundt fritt i skogen å snuse når han elsker å gjøre det i parker og i nærområdet.

Jeg blir kanskje upopulær nå... men jeg ville fått en veterinær til å vurdere luftveiene til hunden. Mops er en "flatnese-hunderase" som kan lide av mange problemer pga anatomien til luftveiene. Snuten kan være veldig trang (dvs at neseborene er trykket sammen), nede i svelget kan det være mye løshud som ligger og blokkerer for luftveien, tunge som er i vegen etc - alt gir totalt sett hunden nedsatt åndedrettskapasitet og derfor lavere aktivitetsnivå.

Ut fra siste bilde i denne posten: http://hundesonen.no/forum/topic/70345-imagine-that-absolute-entertainer/?p=1590434

(http://hundesonen.no/forum/uploads/monthly_11_2013/post-12405-0-46024900-1383396319_thumb.jpg) vil jeg som lekmann karakterisere hans nese som noe stram. Derfor kan det rett og slett være at hunden klarer å puste godt nok ved høyere kroppstemperaturer (pga fysisk aktivitet) og derfor blir "lat".

Merk at jeg skriver kan/kanskje etc. La en veterinær gjøre en vurdering på det, om du ønsker å følge det opp. Her kan du lese mer om sammenheng mellom stramme nesebor og hundens luftveier: http://pedigreedogsexposed.blogspot.se/2013/11/frenchies-breathtaking.html

Jeg ser poenget ditt og ser jo på bildet at han har noe stram nese, men bildet er heldigvis 2.5 måned gammelt og nesen er mindre stram samt at hudfolden over nesen har gått lenger bak så tror ikke det er pustevansker det skal gå på. Han blir jo sliten etter å ha løpt en stund, men klarer fint å løpe en god stund før han er sliten. Men vi skal til veterinær nå på 6 mnd. kontroll så kan ta det opp med veterinæren (regner nok med at hun kommenterer det om det er noe jeg bør uroe meg over).

Elendig bildekvalitet på siste, men ser du nøye på bildet så ser du at hudfolden over nesen er lengre bak og neseborene er mer åpne enn tidligere;

---------------------

Ludvig klarer fint å gå lange turer for alderen, men viser at han er mer fornøyd med kortere turer i nabolaget enn 1 time gåtur til stallen. Fysisk er det ikke noe problem, men det er vel kanskje at han syns ren turgåing er kjedelig og blir lei av å "underholde" seg selv med å snuse? Var vel i litt klagehumør når tråden ble laget, og vet jo at jeg er på det området bortskjemt med labradorer som eeeeelsker å løpe fritt mange timer i skogen og er veldig selvstendige der og da :innocent:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Er han kanskje litt usikker? Litt forsiktige hunder syns ofte det er greit å holde seg nær beina til muttern når man går langt hjemmenfra. De trenger ikke være redde for å bevege seg vekk, men det er en trygghet og litt enklere enn å fikse selv.

Ellers er det ikke helt på trynet det Kanger nevner om nesebor osv. Prøv å klipe lett over dine nesebor og pust. Det skal ikke så veldig mye klyping til før det kjennes som du ikke få luft i det hele tatt, selv om du fysisk får så du klarer deg. Om det bare er litt trangt, så kan det gi motivasjonen for å løpe på litt lengre turer en liten knekk. Når det føles tyngre, så gir det mindre motivasjon for å løpe, selv om han fysisk fint klarer å løpe.

Men jeg er helt enig i at en 6 mnd gammel unghund helt klart bør kunne løpe rundt å herje og kose seg på en timestur :)

Skrevet

Han syns ikke bare det er litt skummelt på nye steder? Hvordan reagerer han om du "er med og utforsker" ? Eller setter deg ned og lar han surre rundt? Gobitsøk osv? Tipper at når hormonene setter inn så vil ikke det at han dilter i beina dine være et problem mer. :lol: Han er jo bare valpen enda. Men turfølge vil helt sikkert også hjelpe på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...