Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

CANE CORSO

Denne rasen har behov for godt med mosjon og riktig trening.

Det vil si _over_ 2 timer tur jevnt over dagen,i tillegg til stunder der hunden får løpt,lekt og kost seg.

Dette er en atletisk mastiff,som vil bruke kroppen sin,og det skal du gi den mulighet til.

Saccovogn og sykling er aktivitet for en Corso!MEN pass på å ikke begynne med dette for tidlig!

Dersom man ønsker å eie en slik hund bør man sette seg inn i positive innlæringsmetoder.

Daglige stunder med lek og trening er noe man må ta seg tid til.

Dette skaper en lykkelig Corso som vil gjøre det meste for deg.Men tren riktig.

Disse hundene kan se ut som om man trenger å" ta dem "for å lære dem noe.Dette er feil.

De fleste hunder vil verdsette en leder som er rettferdig,behersket og tålmodig.

Du har ingen rett til å kreve noe av hunden før du har lært den noe ordentlig.

Corsoen er meget følsom under opplæring,og man kan raskt ødelegge myke hunder med harde tak.

Cane Corsoen er en meget lettlært og lærevillig hund,som liker og få oppgaver.

Med denne rasen kan man oppnå skikkelig gode resultater innen hundesport.

Jeg vil våge og påstå at rasens livlige,lekne vesen,sammen med dens atletiske og meget bevegelige kropp,store motor og unike læreevne gjør den andre mastiffer overlegen.

Dette er prima brukshund,hvor bare du som bruker setter dine grenser.Du må vite hva du ønsker av din hund.

Man skal være klar over at dette er hunder med et visst vokter instinkt.

Tidlig sosialisering er meget viktig for å skape en trygg hund.

En må begynne tidlig og ta med seg valpen i ulike områder for å treffe ulike mennesker og miljøer.

Dette må man starte med når valpen er kommet hjem.

Cane Corso er herlig sammen med barn.

Dens kjærlige vesen,og store behov for fysisk kontakt gjør at den takler små barneklemmer,og faste tak.

Selvsagt skal man som foresatte både for barn og hund ta ansvar for deres omgang og helst sørge for at det er barnet som oppfører seg "hundevennlig" fordi hunden vil med gode erfaringer være automatisk positiv til barn.

Det er ditt ansvar og gi hunden positive erfaringer.Både sammen med barn og i de fleste andre sammenhenger.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Str: Middels/Stor

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Cane corso´en er en svært intelligent og lettlært familiehund. Den er framfor alt svært trofast og elskverdig, og den fungerer også godt sammen med andre hunder og andre dyr. Den er atletisk og smidig, og har total kontroll over bevegelsene sine.

Corso´en er framfor alt en fortreffelig vakthund, men kan med fordel også trenes i spor, rundering og lydighet.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

HISTORIE:

Cane Corso er i likhet med Napolitansk Mastiff direkte etterkommer etter den gamle romerske krigshunden Canis Pugnax. Cane Corso er den letteste av de to rasene og er kjent for sin styrke, utholdenhet og hurtighet.

Cane Corso er en kraftig og modig hund som i middelalderen ble mye brukt i jakt på villsvin, hjort, bjørn og annet vilt. Rasen ble også brukt som krigshund og som gladiator.

Ettersom tiden gikk og det ble mindre storviltjakt i Italia, ble rasen mer gårdshund enn jakthund, og gårdbrukerne hadde stor nytte av å bruke den når villdyr skulle drives til slakteriene. På gårdene gjorde Cane Corsoen nytte for seg ved å vokte buskapen mot rovdyr, både på to og fire ben. De ble også brukt som vognhunder som voktet vogner og deres innhold langs landeveiene.

Cane Corsoen utmerket seg sterkt som en pålitelig vakthund for hjem, landområder og bufe.

Rasen har alltid vært representert i det sydlige Italia, hvor bøndene i jordbruket har visst å nyttiggjøre seg rasens atferds- og utseendemessige karakteristika.

RASEN I MODERNE TIDERS ITALIA

Cane Corso ble en rase som var i ferd med å dø ut på 1970-tallet, og ble kun holdt i live ved noen få entusiaster ledet av grev Bonatti og professor Ballota. Cane Corsoen overlevde dermed som rase, og fikk en stadig større gruppe entusiaster i løpet av 1970- og begynnelsen av -80 tallet. Dr. Breber fattet interesse for rasen i 1976, og iverksatte en omfattende redningsaksjon for at ikke rasen skulle gå til grunne.

I oktober 1983 ble Società Amatori Cane Corso (SACC) stiftet.

En foreløpig rasebeskrivelse ble utformet på grunnlag av en hannhund, Bresir, som var sønn av Dauno og Tipsi, begge valgt av dr. Breber.

Da dr. Breber forlot SACC, ble det viktige avlsarbeidet ført videre av Giancarlo Malavasi’s kennel i Mantova i samarbeid med Stafano Gandolfi, Gianantonio Sereni og Fernando Casolino.

Den offisielle rasestandarden ble utferdiget av dr. Antonio Morisiani, og denne ble godkjent av ENCI (Ente Nazionale della Cinofilia Italiana) i 1987.

I 1992 begynte ENCI (den italienske kennelklubben) å registrere valper etter foreldre som hadde blitt godkjent av rasedommere i registeret Libro Apperto ("åpen bok").

Cane Corso ble offisielt godkjent som egen rase i Italia den 20. januar 1994, og da ble disse dataene overført til det sentrale registeret i ENCI.

I november 1996 ble rasen internasjonalt godkjent som egen rase av den internasjonale kennelklubben i Belgia (FCI).

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

CANE CORSO ITALIANO - RASESTANDARD

GRUPPE: 2

FCIs RASENR.: 343

Original: 12.03.1999 GB

Opprinnelsesland/ hjemland: Italia.

Helhetsinntrykk:

Middels til stor. Robust og kraftig, men med eleganse. Senete og muskuløs.

Viktige proporsjoner:

Hodelengden 36% av mankehøyden.

Noe lengre enn høy.

Skalle : snute = 2 : 1.

Adferd/ temperament:

Vokter av eiendom, familie og husdyr, meget livlig og oppmerksom. Tidligere brukt som gjeterhund for kveg samt på storviltjakt.

Hode:

Stort og molosseraktig. Skallen og neseryggen har lett divergerende linjer.

Skalle: Bred, ved kinnbensbuene er bredden lik eller bredere enn lengden. Hvelvet i fronten, flat i skallen. Tydelig pannefure.

Stopp: Markert.

Nesebrusk: Sort, stor, på samme linje som neseryggen. Godt åpne nesebor.

Snuteparti: Tydelig kortere enn skallen. Kraftig, skvært, like bredt som langt, parallelle sidelinjer. Snutepartiets front er ett. Rett neserygg.

Lepper: Overleppene moderat hengende og dekker underkjeven slik at underkjevens profil dannes av leppene.

Kjever/tenner: Store, kraftige og bøyde kjever. Svakt underbitt. Tangbitt aksepteres, men ikke ønskelig.

Øyne: Middels store, ovale, fremoverrettete, lett fremtredende. Så mørke som mulig i samsvar med pelsfargen. Våkent og oppmerksomt uttrykk. Godt tilliggende øyelokksrender.

Ører: Trekantede, hengende. Ansatt høyt og bredt ovenforkinnbennsbuene. Tradisjonelt kupert* i form av en likesidet trekant.

Hals: Kraftig muskuløs, like lang som hodet.

Forlemmer:

Skulder: Lang, skråstilt, meget muskuløs.

Overarm: Kraftig.

Underarm: Rett, meget kraftig.

Håndrot: Elastisk.

Mellomhånd: Elastisk.

Poter: Kattepoter.

Kropp: Noe lengre enn mankehøyden. Kraftig kroppsbygning, men ikke tung.

Manke: Markert, høyere enn krysset.

Rygg: Rett, meget muskuløs og stram.

Lend: Kort og sterk.

Kryss: Langt, bredt, lett fallende.

Bryst: Velutviklet i tre dimensjoner. Rekker til albuene.

Hale: Ganske høyt ansatt, meget tykk ved roten. Bæres høyt, men aldri rullet eller rett oppstående. Tradisjonelt kupert* ved fjerde ledd.

Baklemmer:

Lår: Brede, lange, bakre del lett konveks.

Underlår: Sterke, tørre.

Haser: Moderat vinklet.

Mellomfot: Kraftige, senete.

Poter: Ikke så kompakte som forpotene.

Bevegelser:

Langt steg. Trav foretrekkes.

Hud:

Ganske tykk, stramt tilliggende.

Pels:

Hårlag:

Kort, skinnende, meget tett med noe underull.

Farge:

Sort; blygrå; skifergrå; lys grå; lys fawn; hjorterød; mørk rød;tigret (i forskjellige lyse eller grå nyanser). Sort eller grå

maske hos rød eller tigrete skal ikke gå over øynene. Liten hvit flekk i brystet, på tærne og neseryggen aksepteres.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 64-68 cm ± 2 cm

Tisper: 60-64 cm ± 2 cm

Vekt: Hannhunder: 45-50 kg

Tisper: 40-45 kg

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil.

Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

Grove feil: – Parallelle eller for konvergerende linjer i hodet,

snutepartiets sider konvergerende.

– Delvis pigmentmangel på nesebrusken.

– Saksebitt, stort underbitt.

– Rullet hale, båret vertikalt.

– Kontinuerlig passgang i trav.

– For stor eller for liten.

Diskvalifiserende

feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

– Divergerende linjer i hodet.

– Upigmentert nesebrusk.

– Konveks eller konkav neserygg, romernese.

– Overbitt.

– Hel eller delvis pigmentmangel på øyelokksrender. Blåøyne. Skjeløyd.

– Haleløs, kort hale.

– Pelsen halvlang, glatt eller frynsete.

– Alle farger ikke oppgitt i standarden, store hvite flekker.

OBS

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

*) I henhold til norsk lov er hale- og ørekupering forbudt.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 30. januar 2006

  • 3 years later...
Skrevet

Jeg synes ikke over 2 timer tur om dagen er "middels" aktivitetsbehov... Er det noen som har erfaring med rasen som kan fortelle litt om de daglige rutinene for tur/trening av corso?

  • 3 years later...
Skrevet
Jeg synes ikke over 2 timer tur om dagen er "middels" aktivitetsbehov... Er det noen som har erfaring med rasen som kan fortelle litt om de daglige rutinene for tur/trening av corso?

Tenkte jeg skulle svare på denne, selv om det er flere år siden det ble spurt om :)

Jeg har hatt 2 Cane Corso, har en igjen nå, tispe på 4 år. Hannen ble avlivet fordi han ble svært vanskelig å ha etterhvert. Godtok ingen utenom familien. Men mot familien var han verdens snilleste, og han var den mest spesielle hunden vi har hatt. Vi savner han hver dag, og det er trist at det måtte ende sånn.

Min erfaring er at de ikke krever så mye. Tispa mi er ganske aktiv, og har et større aktivitetsbehov enn hannen min hadde. Han var ganske bedagelig, og krevde ganske lite av både tur og hjernetrim.

Maja er godt fornøyd med 45-60 min løpe fritt i skogen. Noen ganger mindre også, særlig hvis det er kaldt ute. Hun får endel hjernetrim, f.eks er vi med på hundetrening, vi har "bytrening", eller lydighetstrening/søksøvelser inne eller i hagen.

Jeg opplever rasen som først og fremst en vakthund. Vakt/voktinstinkt er sterkere enn på mange andre raser, f.eks Dobermann og Rottweiler. Og særlig hannene kan være ganske vanskelige i puberteten, når vaktinstinktet våkner. God sosialisering er VIKTIG, men selv ikke det utelukker at hunden kan bli skeptisk til fremmede som voksen. Men det bedrer sjansene.

De er veldig territoriale, og sier fra om de er ute og noen passerer eiendommen. De bør ikke stå ute alene om det er trafikk forbi huset, da får de litt for god mulighet til å trene opp voktingen sin.

De vil reagere om noen kommer mot dere på tur i mørket, særlig hannene. Tispa mi reagerer ikke mye, men det hender om noen kommer plutselig på oss i mørket.

I Italia, som er rasens hjemland, er Cane Corsoen først og fremst en vakthund som vokter eiendommer. Det er sjelden å se dem ute på tur, eller i miljø hvor det er mye folk. De holdes stort sett på eiendommene. I Italia har de et annet hundehold enn vi er vant til. Der er vakthundene stort sett begrenset til eiendommene, og de er på landet. Hunder man treffer ute, og i byene, er stort sett selskapshunder. Cane Corsoen er ikke avlet "mildere", som f.eks Rottweileren er. Canen har fortsatt sitt meget sterke vaktinstinkt i behold, og det kan være vanskelig å leve med i hverdagen. Det kan sette begrensninger for eierne i større eller mindre grad. Den er IKKE en Labrador (den er ikke så omgjengelig og godtagende), og den går ikke nødvendigvis godt i alle miljø.

Som brukshund opplever jeg den som kanskje middels god. Ettersom den først og fremst er vakthund, og derfor hele tiden er obs på omgivelsene, er den ikke like førerorientert som de rasene vi kjenner som gjør det godt innen f.eks lydighet. Cane Corsoen er samarbeidsvillig, men har egne meninger. Opplever at det er endel ulikhet mellom individer her, og at noen er mer lettlærte og interesserte/motiverte enn andre. Har hørt dette fra andre også. På lydighetstrening opplever jeg at andre raser er mer lettlærte og kjappere. En kommer mye lenger på samme tid og med samme metode og treningshyppighet med en retriever enn en Cane Corso. En kan sikkert komme langt innen lydighet med en Cane Corso også, men det tar mye lenger tid, og mye mer jobb. En kommer ikke lett til resultatene. Tror dette gjelder innen annen hundesport også.

Cane Corsoen må oppdras med myk hånd og med positive metoder. Det er viktig at hunden har tillit til eier.

Jeg opplever at Cane Corsoen er veldig elskelig og snill mot familien sin. Men ikke nødvendigvis mot alle andre, de kan være skeptiske mot fremmede. De er veldig kosete, og de vil helst være sammen med eier hele tiden. De trenger mye nærhet og kos, og vil helst sitte oppi bhen om de kan.

De er atletiske, og har svært god kroppskontroll. Kan snu på en femøring i full fart. Kattelike og myke i bevegelsene. Fart og utholdenhet ute, veldig rolige inne.

Det er endel samkjønnsaggressivitet i rasen, så de kan gå godt sammen med alle hunder til de er 2-4 år, men da kan det endre seg. Anbefales ikke å ha flere av samme kjønn, ettersom man ikke kan regne med at de går godt sammen som voksne.

Jeg er veldig glad i rasen, og kunne sånn sett tenkt meg å alltid ha en Cane Corso i huset. Men det er sterk nedgang i rasen både i Norge og Sverige, og få seriøse oppdrettere. Det er vanskelig å finne gode hunder nå, så jeg vet ikke om det blir flere for min del. Det er viktig å kjøpe fra gode oppdrettere, som avler på sunne og mentalt sterke hunder, og som tar oppgaven med sosialisering seriøst. Det er viktig for alle raser, men for en rase med et så sterkt vaktinstinkt og som har lett for å bli skeptisk mot fremmede er det ekstra viktig.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...