Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lille valpis har en sinnsykt irriterende uvane, hun er helt vill på å spise sin egen bæsj.

Jeg har jobba med dette siden hun kom i hus, men innimellom så rekker jeg ikke å stoppe det.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Skrevet

Lille valpis har en sinnsykt irriterende uvane, hun er helt vill på å spise sin egen bæsj.

Jeg har jobba med dette siden hun kom i hus, men innimellom så rekker jeg ikke å stoppe det.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Har du forsøkt og bytte for for og se om det letter problemet? Spise sin egen bæsj når/hvor? På tur i bånd liksom, eller inne, eller i hagen?

Hvor gammel er hunden nå og hva har du prøvd?

Skrevet

Chicka er kronisk bæsjespiser når hun spiser Royal Canin, så hun får IKKE det igjen, har prøvd det flere ganger, og hun er tilbake på bæsjespisingen etter ca 3 dager...

Så kanskje se ann fôret først? Eller holde enda mer øye på den :)

Skrevet

Vår hund spiser all bæsj som ikke er hans egen. Prøver til og med å ta bleien til sønnen min når jeg bytter på han .. Ekkelt. Han spiser hva som helst. Aaaaalt. Jeg passer alltid på så han ikke spiser kattebæsj og sånt på tur.

Skrevet

Hun er 10,5 uke, går på orijen(gikk på royal). Det e kun sin egen bæsj det er snakk om, hun spiser den i alle tilfeller, ute, inne, igår gikk hun løs og sneik seg en plass hun vet jeg ikke kom til å bæsja og spiste den før hun kom lykkelig løpende.

Inne har jeg fått stoppa det ganske bra, hvis jeg er uoppmerksom kan det vere hun prøver.

Får vel bare fortsette som før og håpe hun vokser det av seg:-)

Skrevet

Tispen jeg har, har aldri brydd seg om andres bæsj heldigvis. Men min hannhund spiste kattebæsj en kort periode som liten valp. Det eneste som gjaldt, var å holde øynene mine på stilk og følge med han uansett hvor han var ute i områder der katter ferdes. En nabo i gata her har strødd sånn bark rundt under hekken sin langs tomtegrensa, og den barken liker katter å grave ned etterlatenskapene sine i, da den er myk og lett å krafse i. Jeg måtte alltid stramme inn båndet på valpen når vi gikk forbi der, ellers stupte han nedi og hogde i seg den bæsjen han fant, og det gikk gjerne et par barkbiter med i slengen (han hadde ikke tid å sortere vekk påklistrede barkbiter med meg hengende over seg, vet du....)

Heldigvis gjør katter gjerne fra seg i nabolaget eller rett ved området de bor. Midt inne i skogen var det iallefall sjelden kattebæsj å finne, så der kunne jeg slappe av og slippe han løs.

HELDIGVIS er dette noe hannhunden min vokste av seg, og han har ikke gjort det siden han kom i puberteten omtrent. Mulig han også var litt lydhør og skjønte at det var forbudt pga mine reaksjoner og ga seg litt pga det også. Eller rett og slett at han mistet appetitten på det etterhvert.

Kan ikke skjønne annet enn at du også må ha øynene i nakken og følge med på han overalt. Om nødvendig, ha han i bånd hele tiden, sånn at du får nappet han vekk om han kommer over en bæsjekladd et sted.

Krysser fingrene for deg og at dette er noe hunden din vokser av seg :) Noen gjør det, men noen gjør det ikke... (har ikke noe statistikk på det, men skulle likt å se det; hvilken gruppe de fleste havner i som voksne)

PS!

Etter-redigert:

Leste visst litt feil. Ser nå at du skriver han spiser kun sin EGEN bæsj. Hvis det er så at han ikke spiser andres, er det jo lettere for deg å ha han løs da? Ha bånd på han til han har gjort fra seg ute, og gå et godt stykke vekk fra det stedet før du slipper han løs.

Skrevet

Er det ikke banan man kan gi som får bæsjen til å smake stygt? Eller var det ananas? :P

Ananas ;)

Og prøv å lokke med pølsebiter med en gang hun gjør fra seg, så hun kommer til deg. Få henne til å sitte rolig litt bortenfor (hvis det er mulig med en 10 uker gammel valp), og hent bæsjen etterpå :)

Skrevet

Det jeg tenker er din fordel er at valpen enda er såpass ung, ingen veldig befestet vane altså. Gjør det du kan nå for og sørge for at hun aldri får mulighet til og spise bæsj og er du heldig da så blir det slutt på hele greia om ikke så alt for lenge. Langline når hun skal være "løs" da får du fisket henne frem fra hvor enn hun måtte finne på og bæsje, vær årvåken så du får med deg slikt, luft godt før perioder inne med lite tilsyne e.l. så du minsker sannsynligheten for uhell inne.

  • 1 month later...
Skrevet

Min valpis gjør det samme, følger han med haukeblikk hele tiden når han er ute, men han har begynt å plukke den opp og løpe avgårde med den så jeg ikke får tak i han (intens bæsjavhengig), og ellers er han så flink når han går løs så vil gjerne ha muligheten til å fortsette med det. Hvertfall i hagen hjemme! Såå, noen som vet hvor mye ananas som må til? Hvor ofte (hvert måltid? en gang om dagen?), skal dem være rå, holder det med ananassaft? Sykt nasty uvane som jeg gjerne vil bli kvitt :P

Skrevet

Det finnes et middel/pulver/kosttilskudd du får kjøpt på dyrebutikker, som skal få hunden til å stoppe og spise sin egen bæsj!

Litt flaut at jeg ikke husker hva det heter/hvordan virker, når det selges der jeg jobber..

Men kan skrive mer om det på lørdag, om det er av interesse for noen? :-)

Skrevet

Det koster sikkert skjorta så det er veldig interessant om det virker

Skal se på det på lørdag! Jobber i en veldig liten butikk, som setter kvalitet øverst, så regner med at det ikke er helt ubrukelig! Men som sagt, skal se på det på lørdag! :-)

Skrevet

Da har jeg hvertfall funnet middelet, heter "Stool Repel-UM coprophagia Aid".
Det koster ikke skjorta (135,-), så om det ikke fungerer så var det ikke den største investeringen!

Det serveres i maten (tablettform) og skal gjøre avføringen mer uappetittelig, samtidig som det skal være mer ubehagelig å spise!

Merk at dette gjelder bare spising av EGEN avføring, og kan brukes på både valper og hunder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...