Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som spiser bæsj...


Henriette
 Share

Recommended Posts

Lille valpis har en sinnsykt irriterende uvane, hun er helt vill på å spise sin egen bæsj.

Jeg har jobba med dette siden hun kom i hus, men innimellom så rekker jeg ikke å stoppe det.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?

Har du forsøkt og bytte for for og se om det letter problemet? Spise sin egen bæsj når/hvor? På tur i bånd liksom, eller inne, eller i hagen?

Hvor gammel er hunden nå og hva har du prøvd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 10,5 uke, går på orijen(gikk på royal). Det e kun sin egen bæsj det er snakk om, hun spiser den i alle tilfeller, ute, inne, igår gikk hun løs og sneik seg en plass hun vet jeg ikke kom til å bæsja og spiste den før hun kom lykkelig løpende.

Inne har jeg fått stoppa det ganske bra, hvis jeg er uoppmerksom kan det vere hun prøver.

Får vel bare fortsette som før og håpe hun vokser det av seg:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispen jeg har, har aldri brydd seg om andres bæsj heldigvis. Men min hannhund spiste kattebæsj en kort periode som liten valp. Det eneste som gjaldt, var å holde øynene mine på stilk og følge med han uansett hvor han var ute i områder der katter ferdes. En nabo i gata her har strødd sånn bark rundt under hekken sin langs tomtegrensa, og den barken liker katter å grave ned etterlatenskapene sine i, da den er myk og lett å krafse i. Jeg måtte alltid stramme inn båndet på valpen når vi gikk forbi der, ellers stupte han nedi og hogde i seg den bæsjen han fant, og det gikk gjerne et par barkbiter med i slengen (han hadde ikke tid å sortere vekk påklistrede barkbiter med meg hengende over seg, vet du....)

Heldigvis gjør katter gjerne fra seg i nabolaget eller rett ved området de bor. Midt inne i skogen var det iallefall sjelden kattebæsj å finne, så der kunne jeg slappe av og slippe han løs.

HELDIGVIS er dette noe hannhunden min vokste av seg, og han har ikke gjort det siden han kom i puberteten omtrent. Mulig han også var litt lydhør og skjønte at det var forbudt pga mine reaksjoner og ga seg litt pga det også. Eller rett og slett at han mistet appetitten på det etterhvert.

Kan ikke skjønne annet enn at du også må ha øynene i nakken og følge med på han overalt. Om nødvendig, ha han i bånd hele tiden, sånn at du får nappet han vekk om han kommer over en bæsjekladd et sted.

Krysser fingrene for deg og at dette er noe hunden din vokser av seg :) Noen gjør det, men noen gjør det ikke... (har ikke noe statistikk på det, men skulle likt å se det; hvilken gruppe de fleste havner i som voksne)

PS!

Etter-redigert:

Leste visst litt feil. Ser nå at du skriver han spiser kun sin EGEN bæsj. Hvis det er så at han ikke spiser andres, er det jo lettere for deg å ha han løs da? Ha bånd på han til han har gjort fra seg ute, og gå et godt stykke vekk fra det stedet før du slipper han løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke banan man kan gi som får bæsjen til å smake stygt? Eller var det ananas? :P

Ananas ;)

Og prøv å lokke med pølsebiter med en gang hun gjør fra seg, så hun kommer til deg. Få henne til å sitte rolig litt bortenfor (hvis det er mulig med en 10 uker gammel valp), og hent bæsjen etterpå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg tenker er din fordel er at valpen enda er såpass ung, ingen veldig befestet vane altså. Gjør det du kan nå for og sørge for at hun aldri får mulighet til og spise bæsj og er du heldig da så blir det slutt på hele greia om ikke så alt for lenge. Langline når hun skal være "løs" da får du fisket henne frem fra hvor enn hun måtte finne på og bæsje, vær årvåken så du får med deg slikt, luft godt før perioder inne med lite tilsyne e.l. så du minsker sannsynligheten for uhell inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Min valpis gjør det samme, følger han med haukeblikk hele tiden når han er ute, men han har begynt å plukke den opp og løpe avgårde med den så jeg ikke får tak i han (intens bæsjavhengig), og ellers er han så flink når han går løs så vil gjerne ha muligheten til å fortsette med det. Hvertfall i hagen hjemme! Såå, noen som vet hvor mye ananas som må til? Hvor ofte (hvert måltid? en gang om dagen?), skal dem være rå, holder det med ananassaft? Sykt nasty uvane som jeg gjerne vil bli kvitt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes et middel/pulver/kosttilskudd du får kjøpt på dyrebutikker, som skal få hunden til å stoppe og spise sin egen bæsj!

Litt flaut at jeg ikke husker hva det heter/hvordan virker, når det selges der jeg jobber..

Men kan skrive mer om det på lørdag, om det er av interesse for noen? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg hvertfall funnet middelet, heter "Stool Repel-UM coprophagia Aid".
Det koster ikke skjorta (135,-), så om det ikke fungerer så var det ikke den største investeringen!

Det serveres i maten (tablettform) og skal gjøre avføringen mer uappetittelig, samtidig som det skal være mer ubehagelig å spise!

Merk at dette gjelder bare spising av EGEN avføring, og kan brukes på både valper og hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...