Gå til innhold
Hundesonen.no

Å lære inn hals på en stille hund


Poter
 Share

Recommended Posts

Har dere forslag til hvordan jeg kan lære inn hals på Eine? Han har aldri bjeffet og har ikke lett for lyd. I valpe -og unghundstiden kunne han pipe, sukke og "prate" en del, men aldri under trening. Nå er han så godt som helt lydløs og jeg må si jeg synes det er helt supert! Men hals er jo en øvelse i bruks, så bør jo lære den inn.

Måten jeg har vært med å lære hals inn på før, er enten at man har hunden i bånd og leker rett uten for rekkvidden til den. Med en gang det har kommet lyd, har hunden fått leken. Det har gått fort å få frem en hals på den måten. Den andre måten, brukte jeg på siste aussien min, da holdt jeg bare opp en snyball og ventet til han kom med et frustrasjonsbjeff også fikk han snyballen.

Slike ting tviler jeg sterkt på vil fungere på Eine. Å vente med å gi ham leken vil beste fall føre til et et pip og jeg har IKKE lyst å forsterke pip. Jeg tror ikke pip hos ham vil gå over til hals. Å leke utenfor rekkevidde vil vel bare føre til at han tilbyr andre atferder.

Spesielt det å leke utenfor rekkevidde tenker jeg må gi frustrasjons -og/eller stressbjeff og jeg lurer på hvor bra det er. Men hvilken annen hals kan jeg hente fram i ham? Ønsker en bjeff som er rolig og balansert, ikke noe hyling i falsett... samtidig må man vel kanskje bare ta det man får i starten og forme det frem til ønskelig øvelse.

Har dere forslag til andre metoder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe i hverdagen han bjeffer på? Ei venninne lærte inn hals på sin ekstremt stille schäfer med gressklipperen, for det var eneste den bjeffet på...

Nei. Det var en gang det kom ett bjeff, og det var mens vi kjørte, stod i et kryss og det kom en hund bak. Da kom det et mørkt boff. Han var midt i værste pøbelperioden da. Etter det har han aldri bjeffet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en hund som ikke bjeffer. Hadde prøvd å få henne til å bjeffe siden hun var 6mnd, uten hell. Men en dag da hun var 1,5 år, fant jeg en gammel snurrebass med lyd som jeg viste nevøen min, DA bjeffer hun som bare pokker. Jeg klikket bare hver gang hun bjeffer til hun skjønte at hun faktisk kunne lage lyd.

Men hun sliter med å komme i gang når hun får kommando. Det kommer noen rare gispe-lyder mens hun hopper opp med forbena. Tror nok ikke min kommer til å lære seg å halse rett etter kommando.

Tror du bare må prøve ut alt du kan komme på, gire ham opp og holde leke/mat fra ham, ting med lyd, ting som beveger seg, holde ham unna hunder han vil bort til o.l. Du finner nok noe etter hvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å belønne bare det kom lyd, jeg. Jeg sveivet yndlingsballen hennes og heiv den utenfor rekkevidde, holdt igjen og ventet på lyd. I starten kom det jo bare noen små pip, men etterhvert fikk hun jo litt forventninger til dette, så det kom mer og mer lyd. Så fort hun lagde lyd klikket jeg og slapp henne, så hun fikk ballen. Senere flyttet jeg gradvis ballen nærmere, og la den bare ned på bakken, så kunne jeg tråkke på den og til slutt putte den i lomma. Parallelt trente jeg inn at hun skulle sitte samtidig. Har hatt en periode med bamsehals, men den ble bedre da jeg la ballen synlig foran henne en stund. Tonks har lettere for lyd (på godt og vondt), men akkurat den øvelsen har vi ikke startet på enda. Spent på hvordan det blir å lære henne det i forhold til Tibra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er, er at han ikke lager lyd under slike situasjoner. Han er helt stille og tilbyr heller andre atferder. Lyd kan komme når han kjeder seg under passivitet, men der har jeg ikke lyst å gå inn å forsterke ;) Å få frem den stress-pipen er jeg også veldig skeptisk til, for det ER himla behagelig å ha en så stille hund under arbeid. Er redd jeg ikke får det bort igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har dere forslag til hvordan jeg kan lære inn hals på Eine? Han har aldri bjeffet og har ikke lett for lyd. I valpe -og unghundstiden kunne han pipe, sukke og "prate" en del, men aldri under trening. Nå er han så godt som helt lydløs og jeg må si jeg synes det er helt supert! Men hals er jo en øvelse i bruks, så bør jo lære den inn.

Måten jeg har vært med å lære hals inn på før, er enten at man har hunden i bånd og leker rett uten for rekkvidden til den. Med en gang det har kommet lyd, har hunden fått leken. Det har gått fort å få frem en hals på den måten. Den andre måten, brukte jeg på siste aussien min, da holdt jeg bare opp en snyball og ventet til han kom med et frustrasjonsbjeff også fikk han snyballen.

Slike ting tviler jeg sterkt på vil fungere på Eine. Å vente med å gi ham leken vil beste fall føre til et et pip og jeg har IKKE lyst å forsterke pip. Jeg tror ikke pip hos ham vil gå over til hals. Å leke utenfor rekkevidde vil vel bare føre til at han tilbyr andre atferder.

Spesielt det å leke utenfor rekkevidde tenker jeg må gi frustrasjons -og/eller stressbjeff og jeg lurer på hvor bra det er. Men hvilken annen hals kan jeg hente fram i ham? Ønsker en bjeff som er rolig og balansert, ikke noe hyling i falsett... samtidig må man vel kanskje bare ta det man får i starten og forme det frem til ønskelig øvelse.

Har dere forslag til andre metoder?

Har ikke forslag til andre metoder, jeg dro fram den der stresspipingen som jeg klarte å skape på lørvet. Jeg fikk den stresspipingen kun fram ved å sno henne for leker, dulte i henne og virkelig høuse henne opp til det kom noe lyd -i det hele tatt. Så belønnet jeg for alt som kom ut av små lyder i starten og deretter økte det. Det tok tid, og jeg måtte virkelig bruke meg selv, men så løsnet det og jeg kunne ta bort all påvirkningen av meg selv. Har ikke slitt med noe stresslyd etter dette, heller ikke en dårlig hals. Hun har en gjevn fin hals uten noe ekstra hyling eller "stress". Jeg tillater tross alt ikke noe stresslyd eller annen bjeffing i trening. -Det er jo bare å være nøye på kriteriene dine av hva du vil ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk gamlehunden til å bjeffe ved å lage kattelyder :P Jeg mjauet og hveste til ham - han synes jeg var så irriterende så til slutt skjellte han meg ut - satt langt inne den altså :P

Klikket og belønnet med en gang.

Men det var aldri noe han var komfortabel med å gjøre, han hørtes alltid klagende og sutrende ut når han halset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ser ikke helt problemet med å starte med piping/stressbjeff jeg. Det er jo ikke den lyden du skal ha seinere, men hunden må få forstå at det er lyd du ønsker. Det er jo utviklinga av kriteriene dine etterhvert som har størst betydning for hvordan hals du får. Veldig få starter med en gjevn god hals uten å påvirke med f.eks. en leke hunden ikke får. Et sted må du jo starte. Har du klare signaler bør du ikke få masse mase/stresslyd ellers i trening. Ihvertfall ikke på en hund som har vanskelig for å lage lyd.

Gamle bernern min lagde aldri lyd annet enn når det ringte på døra, og hun var ikke veldig heftig på lek og ekstremt vanskelig å stresse opp. Der fanga jeg halsen når hun bjeffa på døra, og det tok ikke lang tid før hun så bjeffinga som det som førte til belønning uavhengig av ringeklokka. Det ble heller ikke mer bjeffing på døra av det, for så snart jeg hadde fått frem adferden slutta jeg selvfølgelig å belønne for bjeffing på døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...