Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekking på kickbike - hvor ofte?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Kickbiken er blitt en stor hit her og vi står omtrent i kø. Men det er jo bare en hund i hus. Hvor ofte kan han få trekke? Han trekker på grus i trav/galopp-tempo med pauser i blant. Foreløpig klarer han ikke så mange km-erne men det vil jo bli mer etterhvert.

Så, hvor ofte kan de egentlig/hva er optimalt? Er det andre ting vi bør tenke på når han trener endel sånn?

Edit: men ganske ofte må han gå/trave ved siden av kickbiken/trekke lett på asfalt i 1-2 km for å komme til og fra grusen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor mange km dere kjører? Men lette turer kan dere jo kjøre hver dag.

Vi kjørte en mil i sommer hver dag over noen dager. Så kommer alt an på hundene. Vi så på de(poter osv) når vi måtte ta hviledag ol.

Men variasjon er jo bra, så kick annenhver dag og løpe løs/kjetting/tur de andre kanskje? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor mange km dere kjører? Men lette turer kan dere jo kjøre hver dag.

Vi kjørte en mil i sommer hver dag over noen dager. Så kommer alt an på hundene. Vi så på de(poter osv) når vi måtte ta hviledag ol.

Men variasjon er jo bra, så kick annenhver dag og løpe løs/kjetting/tur de andre kanskje? :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Det blir som regel 2-3 km bare foreløpig, men formen hans kommer seg jo drastisk. I går var vi jo faktisk ute og han sprang omtrent en halv mil. Med et par pauser. Så jeg ser jo for meg det blir mer og mer når kondisjonen bedrer seg.

Men ja, absolutt variasjon. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kjørt når du vil jeg :) Bikkja har da ikke vondt av det så lenge dere trener dere opp gradvis. Ville ikke hatt problemer med å kjøre lengre turer med kickbiken 3-4 dager i uka hvertfall. Bare sørg for at hunden ikke går lei og at dere har det morro!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville kjørt når du vil jeg :) Bikkja har da ikke vondt av det så lenge dere trener dere opp gradvis. Ville ikke hatt problemer med å kjøre lengre turer med kickbiken 3-4 dager i uka hvertfall. Bare sørg for at hunden ikke går lei og at dere har det morro!

Ja, det går tydelig gradvis og når han er sliten så sparker jeg resten så vi ikke dreper motivasjonen. Og om det belastningsmessig er ok så ser jeg at det fort blir 3-4 dager i uka som du nevner. :) Hva er lengre turer egentlig?

Edt: og av hva jeg kan se så øker bare motivasjonen for hver tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det går tydelig gradvis og når han er sliten så sparker jeg resten så vi ikke dreper motivasjonen. Og om det belastningsmessig er ok så ser jeg at det fort blir 3-4 dager i uka som du nevner. :) Hva er lengre turer egentlig?

Tja. Kommer helt an på hvor lenge hunden gidder det :P Med min golden kunne jeg bare GLEMME å holde motivasjon med sykling opp mot 10 km. Der holdt 5-6 km lenge (nå var hun en rolig frøken som likte best å trave rundt og lukte og da). Med de to jentene jeg har nå er en lengre tur 10-20 km. Nå er Nuka enda ung, men med alderen er planen å øke treningen sånn at det blir noen mil i uka med trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Over 10 km :) Kommer helt an på hvor lenge hunden gidder det :P Med min golden kunne jeg bare GLEMME å holde motivasjon med sykling opp mot 10 km. Det holdt 5-6 km lenge (nå var hun en rolig frøken som likte best å trave rundt og lukte og da). Med de to jentene jeg har nå er en lengre tur 10-20 km. Nå er Nuka enda ung, men med alderen er planen å øke treningen sånn at det blir noen mil i uka med trening.

Endret innlegget etter at du svarte, men motivasjonsmessig så virker det veldig bra. Han springer til han er så sliten at han tydelig bare ikke klarer mer. Vi har som sagt vært oppe i 5 km, men da gir han seg fordi han fysisk ikke orker mer, det ser ut som han VIL mer. For en fantastisk trening om de kan få noen mil sånn i uka! Takk for svar :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fantastisk trening. Endret innlegget etter at du svarte, men motivasjonsmessig så virker det veldig bra. Han springer til han er så sliten at han tydelig bare ikke klarer mer. Vi har som sagt vært oppe i 5 km, men da gir han seg fordi han fysisk ikke orker mer, det ser ut som han VIL mer. For en fantastisk trening om de kan få noen mil sånn i uka! Takk for svar :)

Tempoet på mine varierer. De springer ikke 2 mil, men det går mellom trav, raskt trav og galopp. Det er jo ofte det som gjør at de holder ut lenge disse trekkhundene. Sparer på kreftene :) Endel andre gir jo alt og er griseslitne etter 5 km. Veldig morro at han liker å trekke! Utnytt det! Super trening, og veldig gøy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tempoet på mine varierer. De springer ikke 2 mil, men det går mellom trav, raskt trav og galopp. Det er jo ofte det som gjør at de holder ut lenge disse trekkhundene. Sparer på kreftene :) Endel andre gir jo alt og er griseslitne etter 5 km. Veldig morro at han liker å trekke! Utnytt det! Super trening, og veldig gøy!

Monti springer helst alt han orker. Men jeg begynner å bli flinkere til å justere tempoet hans. Var litt uvant å kontrollere noe som sprang 2-3 meter foran i begynnelsen :lol: Så på siste halvdel i går travet han i passe tempo, det funka veldig bra og da holdt han tydelig lenger ja. Mens de første turene gjerne hadde snittfart på 17-20 km/h, da følte i alle fall jeg at det gikk litt fort og da gallopperte han hele veien. :lol:

Og ja, veldig morsomt! Og artig å se konturene av musklene som tydelig begynner å vise seg tydeligere og tydelgere!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har stort sett fysisk trening ca annen hver dag, veksler da mellom kløv, kjettingtrekk, sykling og ski alt etter årstid. På sommeren svømmes det mye, hver dag i perioder men da blir det "tvangspsuser" tilpasset den enkelte hund :)

Vi hadde en kiropraktor på hund/hest/menneske på et ag kurs, og han sa at etter veldig harde fysiske økter kunne hunden bruke inntil 36 timer på å restituere seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kickbiken er blitt en stor hit her og vi står omtrent i kø. Men det er jo bare en hund i hus. Hvor ofte kan han få trekke? Han trekker på grus i trav/galopp-tempo med pauser i blant. Foreløpig klarer han ikke så mange km-erne men det vil jo bli mer etterhvert.

Så, hvor ofte kan de egentlig/hva er optimalt? Er det andre ting vi bør tenke på når han trener endel sånn?

Edit: men ganske ofte må han gå/trave ved siden av kickbiken/trekke lett på asfalt i 1-2 km for å komme til og fra grusen.

Forutsatt at temperaturen er grei, og potene holder, pluss at mennesket ikke dør på seg av for mye jobb, så har vi ca dette treningsregimet:

Vi har to hviledager fra fysisk trening i uka, hvor vi legger opp til en kort tur, en lengere tur og tre middels lange turer, sånn ca. Ser det så klart an, og har ikke noe i mot å legge inn flere hviledager om jeg ser at de trenger det, men dette er det vi jobber mot jevnt over.

Det viktige (i min mening) er å huske på både oppvarming og å gå bikkja ned etterpå. Vi prøver å holde rolig trav i noen gode km før jeg lar dem få gi gass, og ha roligere fart den siste delen hjem igjen. I tillegg har jeg lagt meg på en vane å kjenne over de etter hver tur så det er lettere å se om de blir stive, osv.

Og så er det min store frustrasjon her i verden da: Ikke bare gass på i nedoverbakker, iallefall ikke hvis bikkja trekker. Hunder som ligger framover i sela mister kjapt balansen om sykkelen bak kommer i all verdens fart det øyeblikket man bikker en bakkekant, og man kan få rimelig stygge skader av sånt.

Ang km må du jo bare se an formen og motivasjonen - det høres jo ut som dere allerede gjør det ganske greit der! Vi har en komfortdistanse på ca 15-20 km på kickbiken. Den er pittelitt mindre på ski siden eiern ikke har muskler... :P

(Og så kan du legge inn vanningspauser om han trenger det, også - vi stopper ca halveis og lar dem drikke litt.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...