Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Papillon nr 2 kom i hus rett før jul.

Han er 1 år, 4 mnd.

Bob har hatt det veldig fint tidligere, vært på mange kurs og gjort det veldig bra på utstillinger det siste året.

Han er godt lydighetstrent.

Nelly ble to år 4 januar.

Hun er mer av den bedagelige typen, elsker sofaen, og er samtidig veldig glad i skogen.

Veldig rolig, men er ikke så veldig lydig. Hun kan finne på å rømme hagen, hvis hun får muligheten.

Dog lydig på tur.

Hun var ferdig med løpetiden i november.

Så kommer Bob.

Han prøver seg på Nelly flere ganger om dagen. Og løper, hopper, lekebiter på Nelly-HELE tiden. Han kan ikke gå/trippe rundt Nelly rolig hjemme. Heller ikke på tur i skogen. Skulle oppå Nelly hele tiden.

Leking KONSTANT!

Nelly har vært/er litt snurt på at det er flere i hus. Hun forsvarer buret sitt-der skal INGEN komme uinvitert.

Nelly er glad i å ligge inntil meg i sofaen på kvelden. Når Bob oppfatter at hun er på vei til meg- da spurter han etter. Han er rask, og spretten som en sprettball- raskere enn Nelly.

Gjett hvem som vinner?

Jeg prøver å gi Nelly mer oppmerksomhet, for å "bevise" at jeg fortsatt vet at hun er her. Bob skyver jeg vekk i slite situasjoner.

Han går på bordene, klatrer seg opp på kjøkkenbordet osv.. så det kan ikke stå noe fremme og stolene må være klistret inntil bordet. Gulvet må være 100% ryddig.

Han gnager igjennom søppelposer, som står i gangen- klar til å gå ut med.

Jeg synes ikke at vi skal være nødt til å forandre på hele levesettet her. En søppelpose må da kunne stå i fred en halv time.

Satt på spissen.

Alt forandres selvsagt når det kommer et familiemedlem til.

Når alt dette er sagt, så har vi blitt veldig glad i pelsdotten. Han er supersosial, skal være med på alt. Glad i alt og alle. Flott gemytt (bare litt hyper..) Han er ikke en dominerende hund, slik jeg ser det.

Puh... valpefakter, kanskje? *sliten matmor*

Spørsmålet er ganske enkelt: Hvordan roe ned gemyttene her?

:dog_running:

Guest lijenta
Skrevet

Finn en plass som er hans. Tren på gå på plass og bli der. Den kan brukes i mange situasjoner og er enkel men litt jobbig å få inn.

Skrevet

:)

Han har eget bur.

Så når han er "slem gutt" så burde jeg få han til å gå i buret? En form for straff?

Jeg sier "buret!" så tusler begge dit. Men Bob holder seg dog ikke der, med åpen dør.

Når Nelly har fått kjeft, så går hun i buret uten oppfordring, har heller aldri lært henne det. Sutrer..

Guest lijenta
Skrevet

ALtså det å gå på plassen og bli der trener jeg inn så jeg kan bruke det når hunden tar av, når det kommer folk, ja i mange situasjoner. Vill ikke si det er straff, men et alternativ til den oppførselen han viser.

Skrevet

Kan du ikke heller skille stuen med kompostbinger? Så kan du utvide området hans etterhvert? Da får andre hunden litt frihet, dere trenger ikke passe på hele tiden, og han slipper å være i et bur?

Søppelposer må vel kunne gå an å enten gå ut med med en gang, eller sette en plass han ikke får tak i. Jeg kan ikke sette søppelposer i gangen, da spiser whippeten dem. Før kunne vi sette det fra oss i gangen, men det går ikke med matglad hund. Så nå setter vi dem utenfor døren.

Skrevet

Strengere rammer på alt, en liten periode så ville jeg kjørt konsekvent regime, helt 4 kantet. Rolig, rolig, rolig. Ta styring når han blir vill, ta styring når han gjør ting han ikke skal, enten det er søppel eller plaging av den andre hunden. Klare regler rett og slett, som kanskje er slitsomme og forholde seg til for et ungdomskrapyl, men som er veldig firkantet og lette og forstå. Og selvfølgelig nok trim (både fysisk og mentalt), kanskje bruke litt mer tid på alt som har med ro og selvkontroll og gjøre? Alt ifra og gå rolig og avslappet i bånd til og sitte på en benk og se på spennende ting uten lov til og gjøre noe med det, eller andre ting som krever det samme av hunden.

Noe må du bare tåle da unghunder og spes hannhunder gjerne er slik i puberteten, men det kan bli bedre mens du venter på at ting roer seg i kroppen og ikke minst vil du uansett ha mye igjen for innsatsen også etter at han er ferdig med hormoner og tull :)

Skrevet

Takker for svar :)

Det jeg har prenta inn, som faktisk virker, er "i buret og bli der"

Han er mindre "på" Nelly nå, har roet seg.

Ellers så må jeg følge mye med, og håper rammene jeg har satt for han til slutt setter seg i knotten.

Prøver å få en slutt på sleikinga. Det er enormt mye av det. Selvfølgelig skal han få bruke denne delen av språket sitt, men

¨dette er for mye.

Så har kommet litt på vei, heldigvis.

Skrevet

@Janis intens slikking er et typisk stress tegn, bare og avbryte med en gang, det er veldig selvforsterkende adferd. Nå snakker jeg ikke om all sleiking men all sleiking som er intens og stresset og litt sånn nevrotisk. Her i gården var det bare med en gang "nei, gå og legg deg" gjentatt til det uutholdelige i noen mnd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...