Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Papillon nr 2 kom i hus rett før jul.

Han er 1 år, 4 mnd.

Bob har hatt det veldig fint tidligere, vært på mange kurs og gjort det veldig bra på utstillinger det siste året.

Han er godt lydighetstrent.

Nelly ble to år 4 januar.

Hun er mer av den bedagelige typen, elsker sofaen, og er samtidig veldig glad i skogen.

Veldig rolig, men er ikke så veldig lydig. Hun kan finne på å rømme hagen, hvis hun får muligheten.

Dog lydig på tur.

Hun var ferdig med løpetiden i november.

Så kommer Bob.

Han prøver seg på Nelly flere ganger om dagen. Og løper, hopper, lekebiter på Nelly-HELE tiden. Han kan ikke gå/trippe rundt Nelly rolig hjemme. Heller ikke på tur i skogen. Skulle oppå Nelly hele tiden.

Leking KONSTANT!

Nelly har vært/er litt snurt på at det er flere i hus. Hun forsvarer buret sitt-der skal INGEN komme uinvitert.

Nelly er glad i å ligge inntil meg i sofaen på kvelden. Når Bob oppfatter at hun er på vei til meg- da spurter han etter. Han er rask, og spretten som en sprettball- raskere enn Nelly.

Gjett hvem som vinner?

Jeg prøver å gi Nelly mer oppmerksomhet, for å "bevise" at jeg fortsatt vet at hun er her. Bob skyver jeg vekk i slite situasjoner.

Han går på bordene, klatrer seg opp på kjøkkenbordet osv.. så det kan ikke stå noe fremme og stolene må være klistret inntil bordet. Gulvet må være 100% ryddig.

Han gnager igjennom søppelposer, som står i gangen- klar til å gå ut med.

Jeg synes ikke at vi skal være nødt til å forandre på hele levesettet her. En søppelpose må da kunne stå i fred en halv time.

Satt på spissen.

Alt forandres selvsagt når det kommer et familiemedlem til.

Når alt dette er sagt, så har vi blitt veldig glad i pelsdotten. Han er supersosial, skal være med på alt. Glad i alt og alle. Flott gemytt (bare litt hyper..) Han er ikke en dominerende hund, slik jeg ser det.

Puh... valpefakter, kanskje? *sliten matmor*

Spørsmålet er ganske enkelt: Hvordan roe ned gemyttene her?

:dog_running:

Guest lijenta
Skrevet

Finn en plass som er hans. Tren på gå på plass og bli der. Den kan brukes i mange situasjoner og er enkel men litt jobbig å få inn.

Skrevet

:)

Han har eget bur.

Så når han er "slem gutt" så burde jeg få han til å gå i buret? En form for straff?

Jeg sier "buret!" så tusler begge dit. Men Bob holder seg dog ikke der, med åpen dør.

Når Nelly har fått kjeft, så går hun i buret uten oppfordring, har heller aldri lært henne det. Sutrer..

Guest lijenta
Skrevet

ALtså det å gå på plassen og bli der trener jeg inn så jeg kan bruke det når hunden tar av, når det kommer folk, ja i mange situasjoner. Vill ikke si det er straff, men et alternativ til den oppførselen han viser.

Skrevet

Kan du ikke heller skille stuen med kompostbinger? Så kan du utvide området hans etterhvert? Da får andre hunden litt frihet, dere trenger ikke passe på hele tiden, og han slipper å være i et bur?

Søppelposer må vel kunne gå an å enten gå ut med med en gang, eller sette en plass han ikke får tak i. Jeg kan ikke sette søppelposer i gangen, da spiser whippeten dem. Før kunne vi sette det fra oss i gangen, men det går ikke med matglad hund. Så nå setter vi dem utenfor døren.

Skrevet

Strengere rammer på alt, en liten periode så ville jeg kjørt konsekvent regime, helt 4 kantet. Rolig, rolig, rolig. Ta styring når han blir vill, ta styring når han gjør ting han ikke skal, enten det er søppel eller plaging av den andre hunden. Klare regler rett og slett, som kanskje er slitsomme og forholde seg til for et ungdomskrapyl, men som er veldig firkantet og lette og forstå. Og selvfølgelig nok trim (både fysisk og mentalt), kanskje bruke litt mer tid på alt som har med ro og selvkontroll og gjøre? Alt ifra og gå rolig og avslappet i bånd til og sitte på en benk og se på spennende ting uten lov til og gjøre noe med det, eller andre ting som krever det samme av hunden.

Noe må du bare tåle da unghunder og spes hannhunder gjerne er slik i puberteten, men det kan bli bedre mens du venter på at ting roer seg i kroppen og ikke minst vil du uansett ha mye igjen for innsatsen også etter at han er ferdig med hormoner og tull :)

Skrevet

Takker for svar :)

Det jeg har prenta inn, som faktisk virker, er "i buret og bli der"

Han er mindre "på" Nelly nå, har roet seg.

Ellers så må jeg følge mye med, og håper rammene jeg har satt for han til slutt setter seg i knotten.

Prøver å få en slutt på sleikinga. Det er enormt mye av det. Selvfølgelig skal han få bruke denne delen av språket sitt, men

¨dette er for mye.

Så har kommet litt på vei, heldigvis.

Skrevet

@Janis intens slikking er et typisk stress tegn, bare og avbryte med en gang, det er veldig selvforsterkende adferd. Nå snakker jeg ikke om all sleiking men all sleiking som er intens og stresset og litt sånn nevrotisk. Her i gården var det bare med en gang "nei, gå og legg deg" gjentatt til det uutholdelige i noen mnd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...