Gå til innhold
Hundesonen.no

Redningshunders kapasitet ved søk etter skadede (eller omkomne)?


PrimaDonna
 Share

Recommended Posts

Skulle hatt litt hjelp, hva er fakta?

Det pågår leteaksjon i fjellene her, (Cañadas el Teide) etter en triathlon utøver som trente i fjellene og overnattet 30.12 - 1.1. Ble meldt savnet av familie ettermiddagen 1.1. når de ikke hadde hørt fra han siden 11:00. De fant bilen hans.

Det er store fjellområder, 2.000 moh. Store høydeforskjeller-bratt. Venner og idrettsutøvere, og Røde Kors, Politi og Siviliforsvaret har lett i terreng hvor de regner med han kan ha løpt. Fra dag to, har brannvesenet med redningshunder, vært der oppe også.

Hundene er trent for steinete terreng (ruinhunder).

Jeg hadde en diskusjon i går, med noen venner, hvor er han? De innlosjerer noen av de som leter frivillig. Men situasjonen gjør selvsagt dypt inntrykk på alle her, og opptar oss.

Jeg mener han må være langt, langt borte fra området hvor de leter, ellers ville hundene funnet han. Sa, "jeg tror de ville fått vær av en omkommet på 3 km avstand". Det var sikkert å ta hardt i. :hmm:

Men, hvordan er det egentlig? Forholdene der oppe tatt i betraktning. Det skifter mellom svake og sterke vinder, fra alle kanter.

På hvor lang avstand ville en dyktig redningshund fått ferten av en omkommet? (Sorry, spørsmålet, men) Hvor raskt, etter at en person er omkommet, utvikles lukten hunder vil markere på?

Så jeg mener, han befinner seg et helt annet sted enn hvor de leter. Idrettsutøverne som oppholder seg i fjellene her, løper flere mil til dagen.

I dag er det kommet nedbør, snø, det er ingen som har særlig håp lengre, siden natt nr 3, for nattetemperaturen har vært nede i +1 / + 5 grader, siden nyttår.

Er redd jeg tar helt feil :icon_redface: om evnen til å få ferten. Og har kanskje sagt mer enn jeg har dekning for. Det er kún basert på at min egen hund finner ungene/får ferten, fort, selv om de befinner seg en time unna, gangfart for et menneske. Hun er ikke trent for noe, løser oppgaven selv. Vi gjør det bare for gøy, det er skiftende vindretninger her, hun elsker å stå og være i luften, når hun skjønner det er det hun skal gjøre. Og tar raskt peiling.

Når så hundene som leter, kan finne étt barn blant 300 andre, på en stor skole, på bakgrunn av hårstikken til barnet….

?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Vet ikke helt om jeg forstår deg rett. Det handler ikke om at redningshunder nødvendigvis gjør funn over så store avstander på overvær men de søker likevel over ett avgrenset område utrolig mye raskere enn mannskap. Så sånn sett må hundene ut i området vedkommende befinner seg. Eller befant seg og har lagt igjen spor eller gjenstand. Selvfølgelig er det sikkert unntak men det er vel mer unntaket fra regelen og dønn avhengig av å få vinden osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder avstander så kommer det helt an på terrenget og vindforholdene. Min hund har hatt funn på 1,5 km i lett kupert terreng. Er det lange sletter så vil hun kunne gjøre funn på lengre avander. Alt handler om hvordan terrenget og vindforholdene er :)

Personen har nok prøvd å gå i le for vær og vind, da vil de si at det fort er dårlige vindforhold i forhold til hundens arbeid. Altså at hunden må tettere på for å finne personen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er forholdene der etter så er det rimelig lite som begrenser en hund og den nese. :)

Jeg sleit bla med at min hund kunne kappe ett spor på 2-3 timer rett over 800 meter på tvers av skogen om hun fikk overvær av ett spor hun var festet i. Ideelt om vi faktisk lettet etter kun det som var i enden av sporet, not so good for en konkurranse hund ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er forholdene der etter så er det rimelig lite som begrenser en hund og den nese. :)

Jeg sleit bla med at min hund kunne kappe ett spor på 2-3 timer rett over 800 meter på tvers av skogen om hun fikk overvær av ett spor hun var festet i. Ideelt om vi faktisk lettet etter kun det som var i enden av sporet, not so good for en konkurranse hund ;)

Eh.. Oppi det hele.. :lol:

:ahappy:

Nå er det snø og farlige forhold, på isglatte, oversnødde lavastein.

http://www.telecinco.es/informativos/sociedad/Suspendida-Victor-Teni-meteorologicas-Teide_0_1729875171.html (for spansk-eksperter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...