Gå til innhold
Hundesonen.no

Redningshunders kapasitet ved søk etter skadede (eller omkomne)?


Recommended Posts

Skrevet

Skulle hatt litt hjelp, hva er fakta?

Det pågår leteaksjon i fjellene her, (Cañadas el Teide) etter en triathlon utøver som trente i fjellene og overnattet 30.12 - 1.1. Ble meldt savnet av familie ettermiddagen 1.1. når de ikke hadde hørt fra han siden 11:00. De fant bilen hans.

Det er store fjellområder, 2.000 moh. Store høydeforskjeller-bratt. Venner og idrettsutøvere, og Røde Kors, Politi og Siviliforsvaret har lett i terreng hvor de regner med han kan ha løpt. Fra dag to, har brannvesenet med redningshunder, vært der oppe også.

Hundene er trent for steinete terreng (ruinhunder).

Jeg hadde en diskusjon i går, med noen venner, hvor er han? De innlosjerer noen av de som leter frivillig. Men situasjonen gjør selvsagt dypt inntrykk på alle her, og opptar oss.

Jeg mener han må være langt, langt borte fra området hvor de leter, ellers ville hundene funnet han. Sa, "jeg tror de ville fått vær av en omkommet på 3 km avstand". Det var sikkert å ta hardt i. :hmm:

Men, hvordan er det egentlig? Forholdene der oppe tatt i betraktning. Det skifter mellom svake og sterke vinder, fra alle kanter.

På hvor lang avstand ville en dyktig redningshund fått ferten av en omkommet? (Sorry, spørsmålet, men) Hvor raskt, etter at en person er omkommet, utvikles lukten hunder vil markere på?

Så jeg mener, han befinner seg et helt annet sted enn hvor de leter. Idrettsutøverne som oppholder seg i fjellene her, løper flere mil til dagen.

I dag er det kommet nedbør, snø, det er ingen som har særlig håp lengre, siden natt nr 3, for nattetemperaturen har vært nede i +1 / + 5 grader, siden nyttår.

Er redd jeg tar helt feil :icon_redface: om evnen til å få ferten. Og har kanskje sagt mer enn jeg har dekning for. Det er kún basert på at min egen hund finner ungene/får ferten, fort, selv om de befinner seg en time unna, gangfart for et menneske. Hun er ikke trent for noe, løser oppgaven selv. Vi gjør det bare for gøy, det er skiftende vindretninger her, hun elsker å stå og være i luften, når hun skjønner det er det hun skal gjøre. Og tar raskt peiling.

Når så hundene som leter, kan finne étt barn blant 300 andre, på en stor skole, på bakgrunn av hårstikken til barnet….

?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Vet ikke helt om jeg forstår deg rett. Det handler ikke om at redningshunder nødvendigvis gjør funn over så store avstander på overvær men de søker likevel over ett avgrenset område utrolig mye raskere enn mannskap. Så sånn sett må hundene ut i området vedkommende befinner seg. Eller befant seg og har lagt igjen spor eller gjenstand. Selvfølgelig er det sikkert unntak men det er vel mer unntaket fra regelen og dønn avhengig av å få vinden osv.

Skrevet

Når det gjelder avstander så kommer det helt an på terrenget og vindforholdene. Min hund har hatt funn på 1,5 km i lett kupert terreng. Er det lange sletter så vil hun kunne gjøre funn på lengre avander. Alt handler om hvordan terrenget og vindforholdene er :)

Personen har nok prøvd å gå i le for vær og vind, da vil de si at det fort er dårlige vindforhold i forhold til hundens arbeid. Altså at hunden må tettere på for å finne personen.

  • Like 1
Skrevet

Er forholdene der etter så er det rimelig lite som begrenser en hund og den nese. :)

Jeg sleit bla med at min hund kunne kappe ett spor på 2-3 timer rett over 800 meter på tvers av skogen om hun fikk overvær av ett spor hun var festet i. Ideelt om vi faktisk lettet etter kun det som var i enden av sporet, not so good for en konkurranse hund ;)

Skrevet

Er forholdene der etter så er det rimelig lite som begrenser en hund og den nese. :)

Jeg sleit bla med at min hund kunne kappe ett spor på 2-3 timer rett over 800 meter på tvers av skogen om hun fikk overvær av ett spor hun var festet i. Ideelt om vi faktisk lettet etter kun det som var i enden av sporet, not so good for en konkurranse hund ;)

Eh.. Oppi det hele.. :lol:

:ahappy:

Nå er det snø og farlige forhold, på isglatte, oversnødde lavastein.

http://www.telecinco.es/informativos/sociedad/Suspendida-Victor-Teni-meteorologicas-Teide_0_1729875171.html (for spansk-eksperter).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...