Gå til innhold
Hundesonen.no

Redningshunders kapasitet ved søk etter skadede (eller omkomne)?


Recommended Posts

Skrevet

Skulle hatt litt hjelp, hva er fakta?

Det pågår leteaksjon i fjellene her, (Cañadas el Teide) etter en triathlon utøver som trente i fjellene og overnattet 30.12 - 1.1. Ble meldt savnet av familie ettermiddagen 1.1. når de ikke hadde hørt fra han siden 11:00. De fant bilen hans.

Det er store fjellområder, 2.000 moh. Store høydeforskjeller-bratt. Venner og idrettsutøvere, og Røde Kors, Politi og Siviliforsvaret har lett i terreng hvor de regner med han kan ha løpt. Fra dag to, har brannvesenet med redningshunder, vært der oppe også.

Hundene er trent for steinete terreng (ruinhunder).

Jeg hadde en diskusjon i går, med noen venner, hvor er han? De innlosjerer noen av de som leter frivillig. Men situasjonen gjør selvsagt dypt inntrykk på alle her, og opptar oss.

Jeg mener han må være langt, langt borte fra området hvor de leter, ellers ville hundene funnet han. Sa, "jeg tror de ville fått vær av en omkommet på 3 km avstand". Det var sikkert å ta hardt i. :hmm:

Men, hvordan er det egentlig? Forholdene der oppe tatt i betraktning. Det skifter mellom svake og sterke vinder, fra alle kanter.

På hvor lang avstand ville en dyktig redningshund fått ferten av en omkommet? (Sorry, spørsmålet, men) Hvor raskt, etter at en person er omkommet, utvikles lukten hunder vil markere på?

Så jeg mener, han befinner seg et helt annet sted enn hvor de leter. Idrettsutøverne som oppholder seg i fjellene her, løper flere mil til dagen.

I dag er det kommet nedbør, snø, det er ingen som har særlig håp lengre, siden natt nr 3, for nattetemperaturen har vært nede i +1 / + 5 grader, siden nyttår.

Er redd jeg tar helt feil :icon_redface: om evnen til å få ferten. Og har kanskje sagt mer enn jeg har dekning for. Det er kún basert på at min egen hund finner ungene/får ferten, fort, selv om de befinner seg en time unna, gangfart for et menneske. Hun er ikke trent for noe, løser oppgaven selv. Vi gjør det bare for gøy, det er skiftende vindretninger her, hun elsker å stå og være i luften, når hun skjønner det er det hun skal gjøre. Og tar raskt peiling.

Når så hundene som leter, kan finne étt barn blant 300 andre, på en stor skole, på bakgrunn av hårstikken til barnet….

?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Vet ikke helt om jeg forstår deg rett. Det handler ikke om at redningshunder nødvendigvis gjør funn over så store avstander på overvær men de søker likevel over ett avgrenset område utrolig mye raskere enn mannskap. Så sånn sett må hundene ut i området vedkommende befinner seg. Eller befant seg og har lagt igjen spor eller gjenstand. Selvfølgelig er det sikkert unntak men det er vel mer unntaket fra regelen og dønn avhengig av å få vinden osv.

Skrevet

Når det gjelder avstander så kommer det helt an på terrenget og vindforholdene. Min hund har hatt funn på 1,5 km i lett kupert terreng. Er det lange sletter så vil hun kunne gjøre funn på lengre avander. Alt handler om hvordan terrenget og vindforholdene er :)

Personen har nok prøvd å gå i le for vær og vind, da vil de si at det fort er dårlige vindforhold i forhold til hundens arbeid. Altså at hunden må tettere på for å finne personen.

  • Like 1
Skrevet

Er forholdene der etter så er det rimelig lite som begrenser en hund og den nese. :)

Jeg sleit bla med at min hund kunne kappe ett spor på 2-3 timer rett over 800 meter på tvers av skogen om hun fikk overvær av ett spor hun var festet i. Ideelt om vi faktisk lettet etter kun det som var i enden av sporet, not so good for en konkurranse hund ;)

Skrevet

Er forholdene der etter så er det rimelig lite som begrenser en hund og den nese. :)

Jeg sleit bla med at min hund kunne kappe ett spor på 2-3 timer rett over 800 meter på tvers av skogen om hun fikk overvær av ett spor hun var festet i. Ideelt om vi faktisk lettet etter kun det som var i enden av sporet, not so good for en konkurranse hund ;)

Eh.. Oppi det hele.. :lol:

:ahappy:

Nå er det snø og farlige forhold, på isglatte, oversnødde lavastein.

http://www.telecinco.es/informativos/sociedad/Suspendida-Victor-Teni-meteorologicas-Teide_0_1729875171.html (for spansk-eksperter).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...