Gå til innhold
Hundesonen.no

Redningshunders kapasitet ved søk etter skadede (eller omkomne)?


Recommended Posts

Skrevet

Skulle hatt litt hjelp, hva er fakta?

Det pågår leteaksjon i fjellene her, (Cañadas el Teide) etter en triathlon utøver som trente i fjellene og overnattet 30.12 - 1.1. Ble meldt savnet av familie ettermiddagen 1.1. når de ikke hadde hørt fra han siden 11:00. De fant bilen hans.

Det er store fjellområder, 2.000 moh. Store høydeforskjeller-bratt. Venner og idrettsutøvere, og Røde Kors, Politi og Siviliforsvaret har lett i terreng hvor de regner med han kan ha løpt. Fra dag to, har brannvesenet med redningshunder, vært der oppe også.

Hundene er trent for steinete terreng (ruinhunder).

Jeg hadde en diskusjon i går, med noen venner, hvor er han? De innlosjerer noen av de som leter frivillig. Men situasjonen gjør selvsagt dypt inntrykk på alle her, og opptar oss.

Jeg mener han må være langt, langt borte fra området hvor de leter, ellers ville hundene funnet han. Sa, "jeg tror de ville fått vær av en omkommet på 3 km avstand". Det var sikkert å ta hardt i. :hmm:

Men, hvordan er det egentlig? Forholdene der oppe tatt i betraktning. Det skifter mellom svake og sterke vinder, fra alle kanter.

På hvor lang avstand ville en dyktig redningshund fått ferten av en omkommet? (Sorry, spørsmålet, men) Hvor raskt, etter at en person er omkommet, utvikles lukten hunder vil markere på?

Så jeg mener, han befinner seg et helt annet sted enn hvor de leter. Idrettsutøverne som oppholder seg i fjellene her, løper flere mil til dagen.

I dag er det kommet nedbør, snø, det er ingen som har særlig håp lengre, siden natt nr 3, for nattetemperaturen har vært nede i +1 / + 5 grader, siden nyttår.

Er redd jeg tar helt feil :icon_redface: om evnen til å få ferten. Og har kanskje sagt mer enn jeg har dekning for. Det er kún basert på at min egen hund finner ungene/får ferten, fort, selv om de befinner seg en time unna, gangfart for et menneske. Hun er ikke trent for noe, løser oppgaven selv. Vi gjør det bare for gøy, det er skiftende vindretninger her, hun elsker å stå og være i luften, når hun skjønner det er det hun skal gjøre. Og tar raskt peiling.

Når så hundene som leter, kan finne étt barn blant 300 andre, på en stor skole, på bakgrunn av hårstikken til barnet….

?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Vet ikke helt om jeg forstår deg rett. Det handler ikke om at redningshunder nødvendigvis gjør funn over så store avstander på overvær men de søker likevel over ett avgrenset område utrolig mye raskere enn mannskap. Så sånn sett må hundene ut i området vedkommende befinner seg. Eller befant seg og har lagt igjen spor eller gjenstand. Selvfølgelig er det sikkert unntak men det er vel mer unntaket fra regelen og dønn avhengig av å få vinden osv.

Skrevet

Når det gjelder avstander så kommer det helt an på terrenget og vindforholdene. Min hund har hatt funn på 1,5 km i lett kupert terreng. Er det lange sletter så vil hun kunne gjøre funn på lengre avander. Alt handler om hvordan terrenget og vindforholdene er :)

Personen har nok prøvd å gå i le for vær og vind, da vil de si at det fort er dårlige vindforhold i forhold til hundens arbeid. Altså at hunden må tettere på for å finne personen.

  • Like 1
Skrevet

Er forholdene der etter så er det rimelig lite som begrenser en hund og den nese. :)

Jeg sleit bla med at min hund kunne kappe ett spor på 2-3 timer rett over 800 meter på tvers av skogen om hun fikk overvær av ett spor hun var festet i. Ideelt om vi faktisk lettet etter kun det som var i enden av sporet, not so good for en konkurranse hund ;)

Skrevet

Er forholdene der etter så er det rimelig lite som begrenser en hund og den nese. :)

Jeg sleit bla med at min hund kunne kappe ett spor på 2-3 timer rett over 800 meter på tvers av skogen om hun fikk overvær av ett spor hun var festet i. Ideelt om vi faktisk lettet etter kun det som var i enden av sporet, not so good for en konkurranse hund ;)

Eh.. Oppi det hele.. :lol:

:ahappy:

Nå er det snø og farlige forhold, på isglatte, oversnødde lavastein.

http://www.telecinco.es/informativos/sociedad/Suspendida-Victor-Teni-meteorologicas-Teide_0_1729875171.html (for spansk-eksperter).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...