Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Siden i går kveld har Blondie hatt vondt et sted og først nå turte jeg å løfte henne og undersøke henne skikkelig tiltross for at hun hylte når jeg gjorde det. Det virker som det er på innside lår på venstre bakbein. Jeg har hørt at det er noe lymfeknuter eller noe slikt på hunder der.

I går lekte hun med Tidi og plutselig hylte hun uten at jeg så hva som skjedde. Etter det ville hun ikke leke mer. Kan det være en strekk eller er det noe mer alvorlig? Hvor lenge bør jeg se det an før jeg drar til veterinæren? Blondie er en drama queen, så det kan være "ingenting".

Hun spiser og går på do som normalt. Hun bare sitter og ligger mye og slikker seg mye rundt munnen som at hun har smerter. I tillegg hyler hun når jeg løfter henne.

Skrevet

Eg og har en skikkelig pingle, men om han forandret adferd så mye som din pga smerte (uansett hvor lav smerteterskelen hans er), så hadde eg tatt meg en tur til vetrinær. Har opplevd at han har oppført seg som din når han har hatt mild ørebetennelse. Da han har hylt som en stukken gris med vetrinæren og altid fått smertestillende for et par dager, til medisinene begynner å virke.

Ikke noe greit å se at dyrene har det vondt…

  • Like 1
Skrevet

Eg og har en skikkelig pingle, men om han forandret adferd så mye som din pga smerte (uansett hvor lav smerteterskelen hans er), så hadde eg tatt meg en tur til vetrinær. Har opplevd at han har oppført seg som din når han har hatt mild ørebetennelse. Da han har hylt som en stukken gris med vetrinæren og altid fått smertestillende for et par dager, til medisinene begynner å virke.

Ikke noe greit å se at dyrene har det vondt…

Nei, jeg er enig. Selv om hun er en drama queen så pleier jeg å kunne skille forskjell på drama queen tendenser og ting som virkelig er vondt for henne. Men om det bare er en strekk, er det så mye veterinæren kan gjøre med det egentlig? Og når bør jeg ta turen? I morgen? Eller vente til fredag?

Jeg er redd for at det er noe kreft som har spredd seg til lymfen. Men skal det gjøre vondt? Hun har hatt jursvulster før hvorav en av de var ondartet.

Skrevet

Jeg tenker strekk, spesielt siden det kom plutselig under aktivitet. Fort gjort, det er vondt og det kan henge i en god stund, dog helt ufarlig :)

Det kan nok være en muskelstrekk ja.

Hvis hun har veldig vondt går det jo an å evt. legge litt varme på det innimellom.

Håper det går fort over :)

Takk for svar :) Om det er muskelstrekk er det altså ingenting å gjøre annet enn å kanskje legge litt varme på det? Og hvordan vet jeg om det er strekk? Haha, jeg er veldig hønemor nå altså men! :P

Skrevet

@MegaMarie det er vell vanskelig og vite om det er strekk, personlig så ser jeg an halthet et par dager så lenge jeg ikke ser tegn til at det er noe alvorlig (veldig varm, hoven, eller smerter som er såpass at hunden bør få smertestillende etc), strekk blir gjerne også litt bedre ved bebegelse og stivner litt ekstra ved kald muskulatur, så liten rolig gåtur, blir haltingen verre så ville jeg definitivt tatt en tur til vet, blir den litt bedre så ville jeg sett an, men det er meg, du får ta den avgjørelsen selv, bassert på din magefølelse og din oppfatning av hunden. :)

Skrevet

Det kan høres ut som det er en akutt tilstand siden det kom plutselig under aktivitet, så muskelstrekk og brister er nok mest sannsynlig. Hvis hun virker smertepåvirket (og det virker som du beskriver henne slik), så synes jeg du skal gi henne smertestillende. Hvis du ikke har smertestillende i så tilfelle, da synes jeg ikke du skal vente til fredag med veterinærtimen. Noen veterinærer som kjenner pasientene og eierne godt, samt stoler på eierens vurderinger - de ringer kanskje inn en resept på et apotek i påvente av time. Kommer sikkert helt an på hvor godt veterinæren kjenner dere.

Jeg synes ikke du skal bekymre deg for lymfekreft ut fra det du skriver her. Hvis du derimot bekymrer deg og det gnager sånn til vanlig, så er det verdt en tur til veterinæren bare det.

Skrevet

Jeg tror det er en muskelstrekk. Jeg merker tydelig forskjell fra når hun har ligget i ro, da er hun mer stiv, enn etter at hun har beveget seg litt. Vi skal snart inn for en tannsjekk og 6 mnd kontroll med Tidi, så jeg tenkte jeg kunne se om jeg fikk framskjøvet det om jeg blir bekymret.

Skrevet

Hun ble bedre, men så lekte hun med Tidi igjen, så

ble hun bedre igjen, men så glemte jeg meg og lot henne hoppe ut av bilen. I dag var vi inne for 6mnd kontroll med Tidi og gratis tannsjekk på Blondie. Så da sjekket veterinæren foten i samme slengen. Blondie er veldig redd og stresset hos veterinæren, så hun skreik nesten pga alt. Men vi ble enige om at siden hun ikke halter så har hun mest sannsynlig ikke brukket noe. Så hun fikk smertestiller for 1 uke og skal holdes i ro den uken.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...