Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få tilbake leken


Guest Michellus
 Share

Recommended Posts

Guest Michellus

Lillejenta er perfekt på alle områder, men det er spesielt en ting jeg må legge en plan for, for å gjøre bedre.

Hun er jo rå å trene med! Konsentrasjonen er på topp og hun jobber nesten for flis. Det eneste som ikke direkte er et problem, men som jeg helt klart vil ha i henne er lek. Den ligger helt klart gjemt inni henne et eller annet sted. Jeg vet at hun, før hun kom til forrige eier, var en veldig leken jente (altså hjemme hos oppdretter til hun var 5,5 mnd gammel). Det betyr ikke at forrige eier ikke lekte noe med henne, men noe må ha skjedd :P Er det pga løpetid? Er det fordi hun så og si nettopp har kommet hit? Uansett så skader det jo ikke å utvikle leken mer!

Så for å forklare hvordan hun kan leke.

Jaktlek, det synes hun er moro. Dra leker bortover gulvet/bakken, kaste ting. Da småtripper hun litt rundt, fanger leken litt forsiktig og hopper opp i fanget for å kose med leken i munnen.

Kamplek. Er hun kanskje litt høflig enda? Hun vil liksom ikke :P

Har dere noen ideer til lekritualer vi kan gjøre for å få dette tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi var veldig redd for å leke, hun trippet rundt leken om jeg kastet og ville helst leke langt borte fra meg. Det viktigste for meg var å gi hun det rommet hun trengte og å gjøre ting morsomt og litt mystisk.

om hun liker å jakte ville jeg utstyrt meg med leker med langt tau, dratt de rundt, snappet de unna osv, løpt osv. Men det er vanskelig å forklare, og mye enklere å se og prøve selv med å vurdere underveis og se ann hva hun liker og trigger på. men igjen, jeg ville ikke forventet noe med en gang, du har hatt henne et par dager, hun burde få bli varm i trøyen så kan det godt hende mer lek og bitt kommer.

Ettterhvert når Issi ble trygg kom mer og mer leke galskap frem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det var det også. Hun er kanskje ikke helt 100% ferdiginnflytta sånn sett? Lett å glemme at ting tar tid :P

De konservative mener helst at en omplasseringshund skal behandles som en valp de første tre ukene. Altså kun lufting, kos og bli kjent. ;) Jeg tror ikke nødvendigvis man må det, men gi dem tid og rolig tilvenning, absolutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jepp dere har nok rett. Mer tid, rett og slett :) Hun var jo en gal liten j*vel når hun var liten, så hun trenger nok bare litt mer tid til å bli kjent og komme ut av høfligheten sin :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ville ikke prøvd å presse henne til lek i det hele tatt enda jeg. Om hun ikke er komfortabel med å leke enda, så lar du henne bli kjent med deg først. Kanskje kommer leken av seg selv når hun er tygg hos deg, hvis ikke kan du begynne å jobbe opp leken da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være helt ærlig så hadde antagelivis du fått en skarp tlf fra meg om dette var en omplasseringshund via meg :P

Det er vel ikke mange dagene du har hatt henne?

La henne få bli vant med rutiner i huset, hvordan ditt kroppspråk er og de hverdagslige tingen. Så kan du tenke på trening og lek :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...