Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Luna har plutselig blitt helt annerledes i væremåten sin. Og det skremmer meg veldig. Hun har alltid vært rolig og grei inne, men nå den siste uka (eller to) så har hun begynt å grave i veggen, hun sutrer og piper mye uavhengig av hvor mye vi har vært ute, hun ligger for det meste bare i buret sitt og hun løper ikke alltid for å hilse på oss når vi kommer hjem. Hun er også slappere på tur. Hun løp rundt og surret i skogen i dag, men det var et ganske langt strekk der hun peste veldig og bare gikk bak meg. Det har hun aldri gjort før, og det skremmer meg litt.

Hun har hatt en ørebetennelse som jeg har behandlet de to siste ukene. Eller, det var utrolig mye sopp og gørr i ørene hennes, vet. sa ikke at det var betennelse. Jeg tror ikke det har noe med endringen å gjøre, fordi jeg har som sagt behandlet med rens og kortison, og det har blitt utrolig mye bedre.

Det jeg derimot er utrolig bekymret for er at den ene patten hennes helt bakerst har "falt ned", så den henger veldig, bare på den ene siden (venstre tror jeg). Det var heldigvis ikke noe kul eller knuter der for en stund siden, men jeg føler at det har blitt hardere der. Det kjennes nesten ut som en muskelknute. Jeg er utrolig bekymret! Kanskje er det noe alvorlig, men jeg har ikke erfaring med kuler/kreft på hund, så jeg har ingen anelse om hvordan det skal kjennes og ikke.

Vi skal til vet. nå på torsdag den 9., men har dere noen erfaringer? Og har dere noen tips til hva jeg skal spørre vet. om? Og hva jeg skal se etter?

Guest lijenta
Skrevet

Sopp og gørr klør gjerne noe infernalskt så hun bør definnitivt bli kvitt dritten i ørene også

Skrevet

Hvor gammel er hun? Når hadde hun løpetid sist?

Hun er 2 år. Ble to i august. Løpetid hadde hun sist for ca 2 eller 3 måneder siden ca. Hun får løpetid hver 10. måned.

Sopp og gørr klør gjerne noe infernalskt så hun bør definnitivt bli kvitt dritten i ørene også

Hun er kvitt soppen i ørene nå, men jeg ser at det fortsatt klør litt i ørene. Heldigvis ikke like mye som det gjorde. Skal på kontrolltime hos vet. på torsdag, men jeg tenker å ta opp det her i tillegg. Det må jo være ett eller annet som har skjedd når hun plutselig endrer seg så mye

Skrevet

Innbilt svangerskap?

Jeg har tenkt det også, men pleier ikke mer enn en patte å hovne opp? Det er bare den ene helt bakerst, ikke noen av de andre. Og hun har jo hatt løpetid to ganger før, men har aldri vært plaget med noe som dette. Ikke hovne patter, ikke rastløshet, ikke graving i vegger(!), eller noe lignende. Har ikke merket noe som helst endring på henne i og etter løpetiden før..

Skrevet

Innbildt utvikler seg gjerne med løpetidene (blir tydeligere/verre) og iom at dette var hennes tredje, dvs at hun er hormonellt voksen, høres det mest ut som innbildt ja. Alle symptomer er typiske.

Ang pattene, så affiseres de forskjellig fra hund til hund, jeg vet om en som kun hovnet på venstre side ved innbildt, og det var også den siden som gav mest melk etter drektighet.

  • Like 1
Skrevet

Innbildt utvikler seg gjerne med løpetidene (blir tydeligere/verre) og iom at dette var hennes tredje, dvs at hun er hormonellt voksen, høres det mest ut som innbildt ja. Alle symptomer er typiske.

Ang pattene, så affiseres de forskjellig fra hund til hund, jeg vet om en som kun hovnet på venstre side ved innbildt, og det var også den siden som gav mest melk etter drektighet.

Det visste jeg ikke. Kanskje det kan være det likevel. Nå ble jeg litt roligere :)

Skrevet

Sist tispa mi på (straks) 6 år hadde løpetid ble hun helt dust ca 2-3 mnd etterpå. Hun hadde aldri vært sånn før, men denne gangen begynte hun seriøst å "neste" (lage seg fødeplass) og grov på noen gjestemadrasser som lå på et gulv oppe. Når jeg prøvde å flytte henne fra de (hun hadde lagt seg så fint på de) rumlet hun til meg fra bunnen av magen. Aldri hørt sånn atferd fra henne før, hun er jo frøken "jeg gjør ikke en flue fortredt", men de hormonene kan pinade gjøre de helt skrullete. Jeg ba henne rulle inn og fløtte rævva si. Vi ble enige til slutt, men jeg må si jeg ble nesten skremt av hvor annerledes hun var i den perioden. Det gikk helt bort etter et par uker.

Burde nok røska ut de hormonene via en operasjon, men pga de operasjonene hunden min har vært gjennom fra før av har jeg valgt å la være. Det kan jo være noe å vurdere, kanskje hunden din også endrer seg ang spisinga av avføring, hvis hun blir sterilisert.

Skrevet

Sist tispa mi på (straks) 6 år hadde løpetid ble hun helt dust ca 2-3 mnd etterpå. Hun hadde aldri vært sånn før, men denne gangen begynte hun seriøst å "neste" (lage seg fødeplass) og grov på noen gjestemadrasser som lå på et gulv oppe. Når jeg prøvde å flytte henne fra de (hun hadde lagt seg så fint på de) rumlet hun til meg fra bunnen av magen. Aldri hørt sånn atferd fra henne før, hun er jo frøken "jeg gjør ikke en flue fortredt", men de hormonene kan pinade gjøre de helt skrullete. Jeg ba henne rulle inn og fløtte rævva si. Vi ble enige til slutt, men jeg må si jeg ble nesten skremt av hvor annerledes hun var i den perioden. Det gikk helt bort etter et par uker.

Å, jeg blir egentlig litt lettet nå! Kanskje hun bare har innbilt. Skal som sagt ta det opp med vet., men jeg blir mye roligere nå!

Skrevet

Når jeg leste startinnlegget tenkte jeg med en gang innbilt svangerskap, når du sier det er 2-3 mnd siden sist løpetid så styrker det teorien enda mer. Klassiske symptomer, og riktig tidspunkt ifht løpetid. Du er den eneste som har sett hunden, så føler du at noe er galt så drar du til vet og tar en sjekk, det skader aldri, men vil si det er stor sannsynlighet for at det "bare" er innbilt. Innbilt kan som andre har sagt forandre seg, så at hun ikke har hatt det før betyr ingen ting.

Skrevet

Glemte helt å oppdatere!

Hun hadde innbilt, ja. Så da er det bare å vente til det glir over og se om det blir bedre eller verre neste gang. Ble tilbudt en hormonsenkende(?) medisin, men tenker å vente med det denne gangen og heller se om vi trenger det neste gang :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...