Gå til innhold
Hundesonen.no

Papegøye i trassalderen *frustrasjooon*


vipsen

Recommended Posts

Skrevet

OMG, jeg holder på å gå fra skaftet! I grunn ser jeg på meg selv som verdens snilleste og mest tålmodige person (og det vet jeg at også de fleste andre gjør:)) m e n nå er jeg på grensen til klikk.

Tent litt lys, satt på litt musikk og skal rydde mens typen har kompiskveld ute, så langt alt vel. "Tu-tu-pju" Jaja, akkurat den er jo grei. Litt gnissing med nebbet, koselyder, naaaaw, søt du er...!

Dere vet nokia-vekkerklokkelyd sant? Mm. Tu - tutu-tututututu-tututututututututuuu-TUTUTUTUUTUTUUTU-TUTUTUTUUTUTUUTUUU Tråkker litt rundt, inn og ut av stuen, hver gang jeg går ut kommer lyden, er noen i stuen er han stille. Har alltid drøyd til tre fire stille sekunder før jeg går inn igjen så akkurat den der skjønner jeg ikke helt hva som forsterker, meeenmen. Kjenner jeg begynner å bli litt småhissig, skrur av musikken, kanskje det hjelper. Kjekt å høre stemmen sin, ikke sant? TUTUTUTUUTUTUTUU!! På med musikken igjen.

Bestikke litt med banan, appelsin. Badevann da, gakken? TUTUTUUUTUTUUTUUTUTTUUUUU!! Ikke det nei...

Har nå prøvd å få fred i halvanne-to timer. Til slutt ryddet jeg badet gakkesikkert, bøtte over sluket og dolokket igjen, satt ham inn dit. Best for både meg og ham, har mest lyst til å flå kreet eller sette ham i et åpent vindu og be ham finne seg et annet sted å bo, bare la meg teipe igjen nebbet da i hvert fall, væææær så snill?

Titter inn på badet igjen, gakken sitter midt i en pytt som ble igjen etter en dusj i stad, deilig og våt på brystet, pjusker seg litt og kommer bort, tar hånden ned og han hopper oppå, fine, fine fuglen, setter seg på skulderen. Ah - deilig stillhet. Nafser litt i øreflippen med påfølgende gåsehud. "tutu-pju" Jada, flinke gutten. TUTUTUUTUTUUTUTUUTUTUUTUUU

Ok - du vant!

Ingen kan si han ikke har personlighet da. Er det rart man blir glad i dem, heldigvis for dems skyld, hehe.

Nå sitter han oppå pcskjermen (nåde den som driter), titter ned av og til på det som skjer og jeg har vel i grunn funnet ut at ryddingen kan vente til en annen dag.

Blæp :rolleyes:

  • 1 month later...
Skrevet

Grunnet jobbsituasjon og altfor mange timer alene hjemme for skrikegøyebarnet flyttet han til et nytt hjem i uken som var. Trist og vemodig, men magefølelsen sa det var riktig... Damen som fikk ham hadde erfaring med fugl og hadde en slektning i samme størrelse den skulle bo med, så da føler jeg det løste seg til alles beste. Merkelig å komme hjem uten et tututut og et lite pip når han får slippe ut, merkelig å ikke høre fjærene når han strekker seg om morgenen, men...

Håper du får et langt og godt liv der du er nå, gøyebarnet, måtte du ikke plage vettet av dem ;)

Skrevet

Ååh, så trist ;) Håper han får det bra da!

Jeg har en grå jako som er over verste trassalderen heldigvis (kan jo være han får tilbakefall da, hehe). Kjøpte han som ettåring, på den tiden kunne han bare skrike og hoste, samt si hei, hallo, hadet og sånne enkle ting. Etter ei uke begynte han å rope på de guttene han bodde sammen med før, "Mariiuuuuuuuuuus!!!" og "DAAAANIEL, ****!!". Skjønte at det hadde gått hett for seg i heimen ;) Etter en tid som papegøye i samme hus med hund og katt så lærte han selvfølgelig å mjaue, knurre, bjeffe og slike ting som man sier til hunden: "Gå og legg deg!", "Gå ned!", "Fy Zico!", "Kom hit da". Og "pussspuuuuspuspus". Og min samboer sitter mye i telefonen i jobbsammenheng, så Jako kan alle de faste tinga som han sier i tlf: "Ja, det er Andreas. Okei. Ja, jeg kommer. Jepp, hadet". Rare fuglen... Nå er han nesten fire år, og han snakker i hele setninger som regel. "Er du inne Marit?!" og "Skal du på jobben?" og "Ikke bite Jako, neeeeeiii!!" (Marit er mamma)

Han er verdens skjønneste fugl, og han fanger opp ALT som blir sagt altså! Og så sier han det i slike situasjoner som passer så bra. Når han detter av pinnen (jakoer er klønete) så banner han. Når noen hoster, så nyser han. Når noen spør om noe, så svarer han "Hæ?" og hvis noen er mørke i målet så lager han skytelyder og roper "Fyy Jako, ikke bite!!! Værra snill!!" og lignende.

Skrevet

genial fugl da charlotte :)

en pappa kjenner hadde en sånn som kunne snakke, og der var kjærringen utro.. noe pappegøyen klarte å avsløre... :D

var litt flaut for damen da...

Skrevet

Ååh, så trist :D Håper han får det bra da!

Jeg har en grå jako som er over verste trassalderen heldigvis (kan jo være han får tilbakefall da, hehe). Kjøpte han som ettåring, på den tiden kunne han bare skrike og hoste, samt si hei, hallo, hadet og sånne enkle ting. Etter ei uke begynte han å rope på de guttene han bodde sammen med før, "Mariiuuuuuuuuuus!!!" og "DAAAANIEL, ****!!". Skjønte at det hadde gått hett for seg i heimen ;) Etter en tid som papegøye i samme hus med hund og katt så lærte han selvfølgelig å mjaue, knurre, bjeffe og slike ting som man sier til hunden: "Gå og legg deg!", "Gå ned!", "Fy Zico!", "Kom hit da". Og "pussspuuuuspuspus". Og min samboer sitter mye i telefonen i jobbsammenheng, så Jako kan alle de faste tinga som han sier i tlf: "Ja, det er Andreas. Okei. Ja, jeg kommer. Jepp, hadet". Rare fuglen... Nå er han nesten fire år, og han snakker i hele setninger som regel. "Er du inne Marit?!" og "Skal du på jobben?" og "Ikke bite Jako, neeeeeiii!!" (Marit er mamma)

Han er verdens skjønneste fugl, og han fanger opp ALT som blir sagt altså! Og så sier han det i slike situasjoner som passer så bra. Når han detter av pinnen (jakoer er klønete) så banner han. Når noen hoster, så nyser han. Når noen spør om noe, så svarer han "Hæ?" og hvis noen er mørke i målet så lager han skytelyder og roper "Fyy Jako, ikke bite!!! Værra snill!!" og lignende.

:) Nå fikk jeg faktisk veldig lyst på grå jacko!Eneste fjærkreet jeg tolererer..De er utrolig tøffe ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...