Gå til innhold
Hundesonen.no

Papegøye i trassalderen *frustrasjooon*


vipsen

Recommended Posts

OMG, jeg holder på å gå fra skaftet! I grunn ser jeg på meg selv som verdens snilleste og mest tålmodige person (og det vet jeg at også de fleste andre gjør:)) m e n nå er jeg på grensen til klikk.

Tent litt lys, satt på litt musikk og skal rydde mens typen har kompiskveld ute, så langt alt vel. "Tu-tu-pju" Jaja, akkurat den er jo grei. Litt gnissing med nebbet, koselyder, naaaaw, søt du er...!

Dere vet nokia-vekkerklokkelyd sant? Mm. Tu - tutu-tututututu-tututututututututuuu-TUTUTUTUUTUTUUTU-TUTUTUTUUTUTUUTUUU Tråkker litt rundt, inn og ut av stuen, hver gang jeg går ut kommer lyden, er noen i stuen er han stille. Har alltid drøyd til tre fire stille sekunder før jeg går inn igjen så akkurat den der skjønner jeg ikke helt hva som forsterker, meeenmen. Kjenner jeg begynner å bli litt småhissig, skrur av musikken, kanskje det hjelper. Kjekt å høre stemmen sin, ikke sant? TUTUTUTUUTUTUTUU!! På med musikken igjen.

Bestikke litt med banan, appelsin. Badevann da, gakken? TUTUTUUUTUTUUTUUTUTTUUUUU!! Ikke det nei...

Har nå prøvd å få fred i halvanne-to timer. Til slutt ryddet jeg badet gakkesikkert, bøtte over sluket og dolokket igjen, satt ham inn dit. Best for både meg og ham, har mest lyst til å flå kreet eller sette ham i et åpent vindu og be ham finne seg et annet sted å bo, bare la meg teipe igjen nebbet da i hvert fall, væææær så snill?

Titter inn på badet igjen, gakken sitter midt i en pytt som ble igjen etter en dusj i stad, deilig og våt på brystet, pjusker seg litt og kommer bort, tar hånden ned og han hopper oppå, fine, fine fuglen, setter seg på skulderen. Ah - deilig stillhet. Nafser litt i øreflippen med påfølgende gåsehud. "tutu-pju" Jada, flinke gutten. TUTUTUUTUTUUTUTUUTUTUUTUUU

Ok - du vant!

Ingen kan si han ikke har personlighet da. Er det rart man blir glad i dem, heldigvis for dems skyld, hehe.

Nå sitter han oppå pcskjermen (nåde den som driter), titter ned av og til på det som skjer og jeg har vel i grunn funnet ut at ryddingen kan vente til en annen dag.

Blæp :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Grunnet jobbsituasjon og altfor mange timer alene hjemme for skrikegøyebarnet flyttet han til et nytt hjem i uken som var. Trist og vemodig, men magefølelsen sa det var riktig... Damen som fikk ham hadde erfaring med fugl og hadde en slektning i samme størrelse den skulle bo med, så da føler jeg det løste seg til alles beste. Merkelig å komme hjem uten et tututut og et lite pip når han får slippe ut, merkelig å ikke høre fjærene når han strekker seg om morgenen, men...

Håper du får et langt og godt liv der du er nå, gøyebarnet, måtte du ikke plage vettet av dem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, så trist ;) Håper han får det bra da!

Jeg har en grå jako som er over verste trassalderen heldigvis (kan jo være han får tilbakefall da, hehe). Kjøpte han som ettåring, på den tiden kunne han bare skrike og hoste, samt si hei, hallo, hadet og sånne enkle ting. Etter ei uke begynte han å rope på de guttene han bodde sammen med før, "Mariiuuuuuuuuuus!!!" og "DAAAANIEL, ****!!". Skjønte at det hadde gått hett for seg i heimen ;) Etter en tid som papegøye i samme hus med hund og katt så lærte han selvfølgelig å mjaue, knurre, bjeffe og slike ting som man sier til hunden: "Gå og legg deg!", "Gå ned!", "Fy Zico!", "Kom hit da". Og "pussspuuuuspuspus". Og min samboer sitter mye i telefonen i jobbsammenheng, så Jako kan alle de faste tinga som han sier i tlf: "Ja, det er Andreas. Okei. Ja, jeg kommer. Jepp, hadet". Rare fuglen... Nå er han nesten fire år, og han snakker i hele setninger som regel. "Er du inne Marit?!" og "Skal du på jobben?" og "Ikke bite Jako, neeeeeiii!!" (Marit er mamma)

Han er verdens skjønneste fugl, og han fanger opp ALT som blir sagt altså! Og så sier han det i slike situasjoner som passer så bra. Når han detter av pinnen (jakoer er klønete) så banner han. Når noen hoster, så nyser han. Når noen spør om noe, så svarer han "Hæ?" og hvis noen er mørke i målet så lager han skytelyder og roper "Fyy Jako, ikke bite!!! Værra snill!!" og lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, så trist :D Håper han får det bra da!

Jeg har en grå jako som er over verste trassalderen heldigvis (kan jo være han får tilbakefall da, hehe). Kjøpte han som ettåring, på den tiden kunne han bare skrike og hoste, samt si hei, hallo, hadet og sånne enkle ting. Etter ei uke begynte han å rope på de guttene han bodde sammen med før, "Mariiuuuuuuuuuus!!!" og "DAAAANIEL, ****!!". Skjønte at det hadde gått hett for seg i heimen ;) Etter en tid som papegøye i samme hus med hund og katt så lærte han selvfølgelig å mjaue, knurre, bjeffe og slike ting som man sier til hunden: "Gå og legg deg!", "Gå ned!", "Fy Zico!", "Kom hit da". Og "pussspuuuuspuspus". Og min samboer sitter mye i telefonen i jobbsammenheng, så Jako kan alle de faste tinga som han sier i tlf: "Ja, det er Andreas. Okei. Ja, jeg kommer. Jepp, hadet". Rare fuglen... Nå er han nesten fire år, og han snakker i hele setninger som regel. "Er du inne Marit?!" og "Skal du på jobben?" og "Ikke bite Jako, neeeeeiii!!" (Marit er mamma)

Han er verdens skjønneste fugl, og han fanger opp ALT som blir sagt altså! Og så sier han det i slike situasjoner som passer så bra. Når han detter av pinnen (jakoer er klønete) så banner han. Når noen hoster, så nyser han. Når noen spør om noe, så svarer han "Hæ?" og hvis noen er mørke i målet så lager han skytelyder og roper "Fyy Jako, ikke bite!!! Værra snill!!" og lignende.

:) Nå fikk jeg faktisk veldig lyst på grå jacko!Eneste fjærkreet jeg tolererer..De er utrolig tøffe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...