Gå til innhold
Hundesonen.no

Papegøye i trassalderen *frustrasjooon*


vipsen

Recommended Posts

OMG, jeg holder på å gå fra skaftet! I grunn ser jeg på meg selv som verdens snilleste og mest tålmodige person (og det vet jeg at også de fleste andre gjør:)) m e n nå er jeg på grensen til klikk.

Tent litt lys, satt på litt musikk og skal rydde mens typen har kompiskveld ute, så langt alt vel. "Tu-tu-pju" Jaja, akkurat den er jo grei. Litt gnissing med nebbet, koselyder, naaaaw, søt du er...!

Dere vet nokia-vekkerklokkelyd sant? Mm. Tu - tutu-tututututu-tututututututututuuu-TUTUTUTUUTUTUUTU-TUTUTUTUUTUTUUTUUU Tråkker litt rundt, inn og ut av stuen, hver gang jeg går ut kommer lyden, er noen i stuen er han stille. Har alltid drøyd til tre fire stille sekunder før jeg går inn igjen så akkurat den der skjønner jeg ikke helt hva som forsterker, meeenmen. Kjenner jeg begynner å bli litt småhissig, skrur av musikken, kanskje det hjelper. Kjekt å høre stemmen sin, ikke sant? TUTUTUTUUTUTUTUU!! På med musikken igjen.

Bestikke litt med banan, appelsin. Badevann da, gakken? TUTUTUUUTUTUUTUUTUTTUUUUU!! Ikke det nei...

Har nå prøvd å få fred i halvanne-to timer. Til slutt ryddet jeg badet gakkesikkert, bøtte over sluket og dolokket igjen, satt ham inn dit. Best for både meg og ham, har mest lyst til å flå kreet eller sette ham i et åpent vindu og be ham finne seg et annet sted å bo, bare la meg teipe igjen nebbet da i hvert fall, væææær så snill?

Titter inn på badet igjen, gakken sitter midt i en pytt som ble igjen etter en dusj i stad, deilig og våt på brystet, pjusker seg litt og kommer bort, tar hånden ned og han hopper oppå, fine, fine fuglen, setter seg på skulderen. Ah - deilig stillhet. Nafser litt i øreflippen med påfølgende gåsehud. "tutu-pju" Jada, flinke gutten. TUTUTUUTUTUUTUTUUTUTUUTUUU

Ok - du vant!

Ingen kan si han ikke har personlighet da. Er det rart man blir glad i dem, heldigvis for dems skyld, hehe.

Nå sitter han oppå pcskjermen (nåde den som driter), titter ned av og til på det som skjer og jeg har vel i grunn funnet ut at ryddingen kan vente til en annen dag.

Blæp :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Grunnet jobbsituasjon og altfor mange timer alene hjemme for skrikegøyebarnet flyttet han til et nytt hjem i uken som var. Trist og vemodig, men magefølelsen sa det var riktig... Damen som fikk ham hadde erfaring med fugl og hadde en slektning i samme størrelse den skulle bo med, så da føler jeg det løste seg til alles beste. Merkelig å komme hjem uten et tututut og et lite pip når han får slippe ut, merkelig å ikke høre fjærene når han strekker seg om morgenen, men...

Håper du får et langt og godt liv der du er nå, gøyebarnet, måtte du ikke plage vettet av dem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, så trist ;) Håper han får det bra da!

Jeg har en grå jako som er over verste trassalderen heldigvis (kan jo være han får tilbakefall da, hehe). Kjøpte han som ettåring, på den tiden kunne han bare skrike og hoste, samt si hei, hallo, hadet og sånne enkle ting. Etter ei uke begynte han å rope på de guttene han bodde sammen med før, "Mariiuuuuuuuuuus!!!" og "DAAAANIEL, ****!!". Skjønte at det hadde gått hett for seg i heimen ;) Etter en tid som papegøye i samme hus med hund og katt så lærte han selvfølgelig å mjaue, knurre, bjeffe og slike ting som man sier til hunden: "Gå og legg deg!", "Gå ned!", "Fy Zico!", "Kom hit da". Og "pussspuuuuspuspus". Og min samboer sitter mye i telefonen i jobbsammenheng, så Jako kan alle de faste tinga som han sier i tlf: "Ja, det er Andreas. Okei. Ja, jeg kommer. Jepp, hadet". Rare fuglen... Nå er han nesten fire år, og han snakker i hele setninger som regel. "Er du inne Marit?!" og "Skal du på jobben?" og "Ikke bite Jako, neeeeeiii!!" (Marit er mamma)

Han er verdens skjønneste fugl, og han fanger opp ALT som blir sagt altså! Og så sier han det i slike situasjoner som passer så bra. Når han detter av pinnen (jakoer er klønete) så banner han. Når noen hoster, så nyser han. Når noen spør om noe, så svarer han "Hæ?" og hvis noen er mørke i målet så lager han skytelyder og roper "Fyy Jako, ikke bite!!! Værra snill!!" og lignende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååh, så trist :D Håper han får det bra da!

Jeg har en grå jako som er over verste trassalderen heldigvis (kan jo være han får tilbakefall da, hehe). Kjøpte han som ettåring, på den tiden kunne han bare skrike og hoste, samt si hei, hallo, hadet og sånne enkle ting. Etter ei uke begynte han å rope på de guttene han bodde sammen med før, "Mariiuuuuuuuuuus!!!" og "DAAAANIEL, ****!!". Skjønte at det hadde gått hett for seg i heimen ;) Etter en tid som papegøye i samme hus med hund og katt så lærte han selvfølgelig å mjaue, knurre, bjeffe og slike ting som man sier til hunden: "Gå og legg deg!", "Gå ned!", "Fy Zico!", "Kom hit da". Og "pussspuuuuspuspus". Og min samboer sitter mye i telefonen i jobbsammenheng, så Jako kan alle de faste tinga som han sier i tlf: "Ja, det er Andreas. Okei. Ja, jeg kommer. Jepp, hadet". Rare fuglen... Nå er han nesten fire år, og han snakker i hele setninger som regel. "Er du inne Marit?!" og "Skal du på jobben?" og "Ikke bite Jako, neeeeeiii!!" (Marit er mamma)

Han er verdens skjønneste fugl, og han fanger opp ALT som blir sagt altså! Og så sier han det i slike situasjoner som passer så bra. Når han detter av pinnen (jakoer er klønete) så banner han. Når noen hoster, så nyser han. Når noen spør om noe, så svarer han "Hæ?" og hvis noen er mørke i målet så lager han skytelyder og roper "Fyy Jako, ikke bite!!! Værra snill!!" og lignende.

:) Nå fikk jeg faktisk veldig lyst på grå jacko!Eneste fjærkreet jeg tolererer..De er utrolig tøffe ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...