Jump to content
Hundesonen.no

Bjeffing, stress og andre uting


Tina Aunvik
 Share

Recommended Posts

Har ei lita blandingstispe på 2 år som vi sliter litt med. Hun stresser og bjeffer fælt og har begynt å knurre, flekke tenner og "skyte bust" om noen nermer seg godbitene hennes. Stoler heller ikke helt på andre hunder og tigger når vi spiser.

Stressing: Hun følger etter oss over alt hvor vi går, klarer rett og slett ikke å roe seg ned. Vi har en liten gutt på snart tre år som hun fotfølger. Vi kan ikke herje med han uten at hun reagerer og står å hopper i føttene på oss og bjeffer. Det samme gjelder om noen andre nermer seg han og setter seg ved siden av han. Vet ikke om det er på grunn av at hun ønsker oppmerksomhet selv? Det samme gjelder om jeg gir samboeren min en klem feks, da bjeffer hun og hopper som hun skulle vært gal. Hva kommer det av og hva kan vi gjøre for å få det til å stoppe? Ønsker at hun kan ligge rolig på plassen sin selv om vi rører oss i huset, eller at vi herjer litt. Hun skal være der det skjer hele tiden, og det begynner å bli litt irriterende.

Bjeffing: Hun bjeffer noe helt forferdelig om det kommer folk på besøk. Om det er noen vi kjenner så er det av glede, men hun gir seg jo ikke. Det samme gjelder om det kommer noen hun ikke kjenner til. Da trekker hun seg unna og knurrer og bjeffer. Hun er generelt usikker på ukjente, og da spesielt mannfolk. Men hva skal vi gjøre for at hun slutter å bjeffe på dem og heller hilser på en fin måte? Hun har også begynt å bjeffe når hun hører en ringeklokke på tv, at noen setter fra seg et glass på bordet og generelt bare lyder. Spretter opp og blir helt vill. Hva gjør vi for at hun skal slutte med det?

Godbiter: Om vi nermer oss godbitene hun får begynner hun å knurre, skyte bust og flekke tenner. Kan også glefse etter oss noen ganger. Det har ikke hendt at vi har tatt fra henne godbitene når hun har fått dem eller lignende, så jeg skjønner ikke helt hvor dette kommer fra. Hun er ikke slik når det gjelder mat, da kan vi godt grave i den om vi vil. Om hun kjenner at vi har hatt noe godt i en lomme, så kan hun legge seg på veska/klærne og knurre om vi prøver å ta det vekk. Hva kommer det av og hvordan lærer vi henne at vi ikke kommer til å ta det fra henne?

Andre hunder: Nå skal det sies at hun ikke er spesielt godt sosialisert. Til å begynne med var hun kjempegira når hun traff på andre hunder, logret med halen og skulle leke. Nå har hun begynt med at om en hund lukter henne i baken så glefser hun etter dem. Dem kan egentlig ikke komme nær henne før hun har fått snust seg ferdig. Hjelp?

Tigging: Hun tigger fælt når vi spiser. Har prøvd å ha henne på sin egen plass, men det hjelper ikke stort. Hun står unde bordet og venter på å få noe, eller hopper opp med frembeina på stolene og bjeffer når hun ikke får noe. Vi gir henne selvsagt ikke noe når hun holder på sånt, men det er litt vanskelig å unngå at vår 3 år gamle sønn søler noen smuler på gulvet. Om han har noe i hånda og rusler, så er hun ikke langt unna. Noen som har gode tips til hvordan vi kan få henne til å slutte med dette?

Hun er en helt annen hund når hun er sammen med andre hunder. Det tar tid før hun godtar dem, men når det først skjer så er hun HELT annerledes. Roligere, slapper mer av og stresser ikke like mye. Bjeffingen skjer heller ikke like ofte da. Lurer på om hun trenger en kompis? Eller er det bare en veldig dum tanke?

Vi er klare over at dette er problemer vi har vært med på å skape selv. Vi har nok skjemt henne bort med mye og ikke vært helt klar til henne når det gjelder oppdragelsen. Trener med henne, men hun hører kun når vi har godbiter. Veldig ivrig i treningen og vil gjerne lære, men blir fort overivrig. Om vi sier "sitt", så hopper hun gjerne, legger seg ned, ruller rundt å gjør alle triksene hun kan bare for å få tak i den godbiten. Mosjon og hjernetrim får hun nok av, og vi har ingen problemer når vi er på tur med henne, da er hun er drøm. Vi venter en ny baby på nyåret og vil gjerne prøve å få "ordnet" noen av disse probemene før da. Jeg er redd det kan bli for mye med en uoppdragen hund og to små i tillegg.

Er taknemlig for alle gode tips og råd, tar imot alt med åpne armer. Vi er klare for å brette opp armene og sette i gang med hardtrening om det er det som må til! :)

Link to comment
Share on other sites

For det første vær konsekvent.

Stressing:Om dere reiser dere og går og hun reiser seg for og følge etter så må dere stoppe henne og fortelle henne hva dere vil isteden, feks "gå på plassen din" "gå og legg deg" etc. og her må dere da selvfølgelig vente til hun gjør som dere vil og dere må gjenta så mange ganger som nødvendig. I perioder hvor det blir mye frem og tilbake eller det passer dårlig og følge med på hunden kan dere bruke bånd, fest båndet i nærheten av en plass som kan være hennes så får hun ligge der og får ikke til og fotfølge dere.

Tigging: Søling forekommer, enten får dere la hunden tigge og spise smuler eller så får dere holde henne ute av kjøkkenet. Er hun ikke på kjøkkenet kan hun heller ikke spise smuler og søl. To måter enten bare si nei/stoppe henne hver gang hun prøver og gå over terskelen og inn på kjøkkenet, det må sikkert gjentaes noen ganger, men er dere konsekvente så vil det nok gå seg til raskt, her i huset ligger hunden på utsiden og får komme inn og sleike av tallerken e.l. når jeg er ferdig og spise. Hun legger seg til på utsiden selv når jeg starter og lage mat. Eller så har dere igjen dette båndet da, det blir jo ikke trening på samme måte (det vil antagelig ihvertfall ta mye lengre tid), men det er nå en måte og hindre hunden i og sitte og tigge/komme inn på kjøkkenet. Fint og bruke på stressete dager isteden for og la treninga man allerede har lagt ned skli ut.

Godbiter: Når glefser hun? Når dere bare går forbi henne uten og bry dere eller når dere forsøker og ta det/ta på henne? Det er ikke helt det samme, men dere kunne jo ha forsøkt og trene på byttelek, først bare på gøy også kan dere forsøke og overføre det til slike situasjoner etterhvert. Byttelek går jo da ut på at du gir henne noe, feks en leke og tilbyr en annen leke så du får hennes og hun får din, altså bytting av goder, da blir det trygt og positivt. Og sånn ellers, når dere vet om problemet så prøv så godt dere kan og ikke gi henne ting som kan utløse denne adferden med mindre hun får være i fred til hun har spist opp, ikke la ting som kan utløse dette ligge fremme og hiv treningsklærne ute av rekkevidde.

Bjeffing: Tja, noe må dere antagelig bare regne med. Litt fordi hun er blanding av de rasene hun er og litt ekstra fordi hun er veldig usikker og stresset. Bottom line er at jo mindre stress og mindre usikkerhet hunden har (i alle situasjoner) jo bedre vil det bli også her. Første bud, alle som kommer inn døren ignorerer hunden de første 10 minuttene, aller helst også dere som bor der og de som kjenner hunden. Dette fordi oppmerksomhet her skaper A: masse oppspilthet. og B: mtp fremmede så er det mye skumlere med mennesker som forsøker og ta kontakt/vil noe med hunden en et menneske som bare later som det ikke er noen hund der. Det kan man jo tenke seg selv også, er man i en litt utrygg setting så vil man ikke bli lagt merke til eller skille seg ut, man vil ikke ha masse oppmerksomhet. Og sånn ellers så kan folk hun ikke kjenner gjerne bare ignorere henne lenge, gjerne til hun har vært bort selv et par ganger(og kommer hun bort selv så må de ikke hive seg over henne første gangen og skremme henne igjen da, la henne snuse og ikke gjør noen ting, bare ignorer.)

Ang hilse pent, hun er usikker, hun vil antagelig ikke hilse. Her kan jo evt båndet brukes for og skape avstand, men lyden vil nok komme uansett. Og jo mer dere stresser med det jo mer vil nok hun bjeffe. Jeg har en som ikke liker besøk, noe bjeffing og knurring blir det, men jeg stresser ikke med det. Sier som regel "slutt og tulle" eller " surpomp" eller lignende med tullestemme, det avbryter litt når jeg snakker og tøysestemmen avspenner stemningen litt og sier til hunden at det ikke er skummelt.

En annen måte er jo godbiter, om hun bryr seg om mat når hun er i det humøret. Her kan det jo da varieres fra alt til at dere gir en komando, feks "gå på plassen din" og belønner adferd (og da antagelig også distraherer litt fra bjeffing osv), det kan være og strø godbiter utover gulvet så hunden er opptatt mens dere går og tar imot eller det kan være at de som kommer får godbiter de kan gi til hunden når de kommer inn.

Hunder: Vell ikke alle hunder liker alle andre hunder, det er litt som med oss mennesker det, kjemi, væremåte osv. Det kan gå på alder, samme kjønn, str, usikkerhet osv. og noen liker bare ikke andre hunder spesielt godt. Men det finnes et par ting dere kan gjøre for og hjelpe på møtesituasjonen. Når dere vil slippe henne sammen med en hund så ta alltid og gå en liten tur i bånd før de får hilse i det hele tatt. Turen trenger ikke være lang, på 10 min har disse hundene allerede lært hverandre og kjenne ganske godt da de går og observerer kroppsspråk og oppførsel osv selv om de ikke har fysisk hilst. Så, når dere først slipper løs hundene, la begge være løs og ikke stå i ro på en plass, beveg dere. Ikke ha leker og godis i nærheten. Og ta gjerne og begynn med noe enkelt, feks motsatt kjønn og en del år eldre, gjerne en hund som ikke er så interessert i og leke eller er så veldig "på" henne, men heller en som bare er rolig og høflig og passer sine egne saker slik at hun ikke får så mye press. Generelt og gå mye tur i bånd sammen med andre vil også hjelpe på hennes trygghet rundt andre hunder. Forøvrig så glefser hun jo fordi hun er usikker og den andre hunden er for nærme, det er en del av hundespråket og det er lov og si fra om hva sine grenser er, jobb med trygghet så kommer dette bort etterhvert.

At hun er tryggere med andre hunder er ikke så rart, så lenge den andre hunden er trygg. Hun leser hans kroppsspråk og reaksjoner og speiler det. Da har hun noen og støtte seg på, noen hun forstår som sier henne at dette ikke er farlig. Jeg ville antagelig prøvd og få roet situasjonen litt og kommet igang med og få bygget opp ro og selvtillit i hunden dere har først, for det første så hun kan få det bedre med seg selv, for det andre fordi følelser kan smitte begge veier og to hunder ute av kontroll er mye verre enn en, men dere kan jo forsøke og få til en del treff og turer sammen med andre hunder (gjerne noen faste som dere kjenner og vet er allrighte).

Også til slutt, hvor mye aktivisering får hun og får hun bruke hodet litt innimellom? Det er jo ikke akkurat den mest bedagelige blandingen dere har, og selv om denne usikkerheten neppe kommer fra kjedsomhet så er det sjeldent noe negativt med en hund som får nok mosjon og hjernetrim. En sliten hund er stort sett en fornøyd hund. Og litt hjernetrim kan være alfaomega for småtasser med mye energi.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


×
×
  • Create New...