Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære inkalling


Alaskahusky
 Share

Recommended Posts

Hei! Her en utrolig fin valp på straks 10 uker. Det er en østsibirsk laika, og den er veldig kjær for både mennesker og dyr. Vi har allerede lært inn sitt, og dette går veldig greit. Han fikser også å gå tur uten bånd enn så lenge. Slik jeg ser det er det viktig å kunne komme på inkalling, og har lest om flere metoder på hvordan det kan gjøres, men tenkte det ville vært fint og se hvilke metoder dere bruker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som Line sier! Masse ekstragode godbiter. Jeg for min del har godbiter hver eneste gang og det er like stort hurramegrundt enda selv om jeg vet at han kommer når jeg roper.

I tillegg mener jeg det er viktig å ha valpen mye løs. Det kan kræsje litt med båndtrening hvis du ikke finner en balanse, men en valp/hund som er vant til å ha frihet med grenser vil ikke løpe over alle hauger når den først får fri. Hvis du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langline kan være greit å ha på i starten, for å ha en ekstra sikkerhet. Jeg har trent innkalling på to forskjellige måter. En med langline på, hvor gjerne en annen person holder hunden fast. Så har jeg langlina i hånda, men ikke stramt (den ligger altså på bakken). Jeg roper maks to ganger, kommer ikke hunden da, så drar jeg litt i langlina sånn at den ser på evt. beveger seg litt mot meg. Da blir jeg superfest og jeg har aldri opplevd at hunden ikke har kommet da.

Den andre metoden er som de over skriver, alltid ha godbiter og rose hver gang hunden kommer bort til seg.

På valpekurs lærte vi at man aldri skal la hunden skjønne at den kan la være å komme på innkalling – derfor er det viktig å bruke langline om man ikke er sikker på at den 1) holder seg i nærheten uansett eller 2) alltid kommer når du roper. Her har jeg vært litt slapp (det gikk jo sååå bra), så plutselig en dag tok valpen min seg en løperunde på egen hånd noen minutter.

Edit: I metode 1 kan man også bruke den andre personen til å introdusere forstyrrelser. At den godsnakker og koser på valpen, gir den godbiter, har en annen hund sammen med seg som den leker med etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid ha med godis, gjerne noe ekstra godt som pølse e.l. og gi hver gang du roper/hunden tar kontakt frivillig. Jeg bruker også og snu og gå/løpe motsatt vei når jeg roper bare for og gi hunden en liten ekstra forventning om at jeg er på tur vekk, da blir det gjerne litt ekstra dragning for og følge på. Det gjør jeg stort sett hele tiden også selv om hunden lystrer bra, bare for og opprettholde så de ikke begynner og ta seg tid til og gjøre alt mulig annet først, fungerte veldig godt på malamutene jeg hadde. Og om de går ut av syne e.l. så har jeg fra de var valp gjemt meg bak et tre eller noe så de blir mer oppmerksom på meg og holder seg i nærheten. Innkalling bør du også bare fortsette og belønne hele livet så det alltid er noe positivt.

Valper har jeg gjerne bare hatt løs, men noen er vanskeligere enn andre(mindre opptatt av eier), og mange får perioder underveis i oppveksten hvor ørene lukkes og de blir mer selvstendige. Da kan det være lurt og ha på langline til perioden går over så de ikke får mulighet til og lære seg og gjøre som de vil. Når de da ikke hører så er det bare og trampe på lina så du får stoppet den eller hanket den inn.

Ikke hilse på alle dere møter på tur kan være greit, slik at du ikke får en hund som kobler helt ut om den ser andre hunder/mennesker fordi den skal bort og hilse. Og alt av kontakttrening, passeringstrening osv vil også hjelpe når hunden er løs fordi det gir mindre forventninger til andre og mer forventninger og fokus på dere :) Nå vet jeg ikke så veldig mye om akkurat laikaen, men om den er litt som de andre i sin gruppe så finnes det vell både en del jaktinnstinkter og raseegenskaper som gjør at den er litt selvstendig og ikke så veldig føreroppmerksom, så det kan være greit og ha i bakhodet at de kan forandre seg en del når de blir voksne, både mtp selvstendighet, men kanskje spesielt mtp jaktinnstinkter, slik at selv om hunden har vært grei og ha løs kanskje så lenge som til 2-3 år så kan det forandre seg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner frivillige innkallinger, og roper bare om jeg er over 90% sikker på at valpen/hunden kommer. Frivillinge innkallinger vil si hver gang hunden selv oppsøker deg. Belønner den også dersom den holder seg i nærheten av meg. I starten roper jeg bare når hunden allerede er på vei mot meg, og gjerne når den bare er noen meter fra meg. Etterhvert øker jeg vanskelighetsgraden, men passer hele tiden på at suksessraten er på minst 90%.

Om hunden vandrer vekk går jeg motsatt vei, eller gjemmer meg. På den måten lærer hunden at den må holde seg i nærheten, og selv passe på hvor jeg befinner meg. Framfor at jeg må rope på den hele tiden dersom den vandrer vekk.

Vanlig at valper/unghunder får perioder der de blir "døve". Whippeten hadde vel en mnd der hun var totalt døv, i den perioden trente vi ingen innkalling. Hadde henne likevel løs som vanlig, og om jeg måtte ha henne i bånd så ventet jeg til hun kom til meg frivilling, evt gikk å hentet henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...