Gå til innhold
Hundesonen.no

Lære inkalling


Alaskahusky
 Share

Recommended Posts

Hei! Her en utrolig fin valp på straks 10 uker. Det er en østsibirsk laika, og den er veldig kjær for både mennesker og dyr. Vi har allerede lært inn sitt, og dette går veldig greit. Han fikser også å gå tur uten bånd enn så lenge. Slik jeg ser det er det viktig å kunne komme på inkalling, og har lest om flere metoder på hvordan det kan gjøres, men tenkte det ville vært fint og se hvilke metoder dere bruker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som Line sier! Masse ekstragode godbiter. Jeg for min del har godbiter hver eneste gang og det er like stort hurramegrundt enda selv om jeg vet at han kommer når jeg roper.

I tillegg mener jeg det er viktig å ha valpen mye løs. Det kan kræsje litt med båndtrening hvis du ikke finner en balanse, men en valp/hund som er vant til å ha frihet med grenser vil ikke løpe over alle hauger når den først får fri. Hvis du skjønner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Langline kan være greit å ha på i starten, for å ha en ekstra sikkerhet. Jeg har trent innkalling på to forskjellige måter. En med langline på, hvor gjerne en annen person holder hunden fast. Så har jeg langlina i hånda, men ikke stramt (den ligger altså på bakken). Jeg roper maks to ganger, kommer ikke hunden da, så drar jeg litt i langlina sånn at den ser på evt. beveger seg litt mot meg. Da blir jeg superfest og jeg har aldri opplevd at hunden ikke har kommet da.

Den andre metoden er som de over skriver, alltid ha godbiter og rose hver gang hunden kommer bort til seg.

På valpekurs lærte vi at man aldri skal la hunden skjønne at den kan la være å komme på innkalling – derfor er det viktig å bruke langline om man ikke er sikker på at den 1) holder seg i nærheten uansett eller 2) alltid kommer når du roper. Her har jeg vært litt slapp (det gikk jo sååå bra), så plutselig en dag tok valpen min seg en løperunde på egen hånd noen minutter.

Edit: I metode 1 kan man også bruke den andre personen til å introdusere forstyrrelser. At den godsnakker og koser på valpen, gir den godbiter, har en annen hund sammen med seg som den leker med etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid ha med godis, gjerne noe ekstra godt som pølse e.l. og gi hver gang du roper/hunden tar kontakt frivillig. Jeg bruker også og snu og gå/løpe motsatt vei når jeg roper bare for og gi hunden en liten ekstra forventning om at jeg er på tur vekk, da blir det gjerne litt ekstra dragning for og følge på. Det gjør jeg stort sett hele tiden også selv om hunden lystrer bra, bare for og opprettholde så de ikke begynner og ta seg tid til og gjøre alt mulig annet først, fungerte veldig godt på malamutene jeg hadde. Og om de går ut av syne e.l. så har jeg fra de var valp gjemt meg bak et tre eller noe så de blir mer oppmerksom på meg og holder seg i nærheten. Innkalling bør du også bare fortsette og belønne hele livet så det alltid er noe positivt.

Valper har jeg gjerne bare hatt løs, men noen er vanskeligere enn andre(mindre opptatt av eier), og mange får perioder underveis i oppveksten hvor ørene lukkes og de blir mer selvstendige. Da kan det være lurt og ha på langline til perioden går over så de ikke får mulighet til og lære seg og gjøre som de vil. Når de da ikke hører så er det bare og trampe på lina så du får stoppet den eller hanket den inn.

Ikke hilse på alle dere møter på tur kan være greit, slik at du ikke får en hund som kobler helt ut om den ser andre hunder/mennesker fordi den skal bort og hilse. Og alt av kontakttrening, passeringstrening osv vil også hjelpe når hunden er løs fordi det gir mindre forventninger til andre og mer forventninger og fokus på dere :) Nå vet jeg ikke så veldig mye om akkurat laikaen, men om den er litt som de andre i sin gruppe så finnes det vell både en del jaktinnstinkter og raseegenskaper som gjør at den er litt selvstendig og ikke så veldig føreroppmerksom, så det kan være greit og ha i bakhodet at de kan forandre seg en del når de blir voksne, både mtp selvstendighet, men kanskje spesielt mtp jaktinnstinkter, slik at selv om hunden har vært grei og ha løs kanskje så lenge som til 2-3 år så kan det forandre seg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner frivillige innkallinger, og roper bare om jeg er over 90% sikker på at valpen/hunden kommer. Frivillinge innkallinger vil si hver gang hunden selv oppsøker deg. Belønner den også dersom den holder seg i nærheten av meg. I starten roper jeg bare når hunden allerede er på vei mot meg, og gjerne når den bare er noen meter fra meg. Etterhvert øker jeg vanskelighetsgraden, men passer hele tiden på at suksessraten er på minst 90%.

Om hunden vandrer vekk går jeg motsatt vei, eller gjemmer meg. På den måten lærer hunden at den må holde seg i nærheten, og selv passe på hvor jeg befinner meg. Framfor at jeg må rope på den hele tiden dersom den vandrer vekk.

Vanlig at valper/unghunder får perioder der de blir "døve". Whippeten hadde vel en mnd der hun var totalt døv, i den perioden trente vi ingen innkalling. Hadde henne likevel løs som vanlig, og om jeg måtte ha henne i bånd så ventet jeg til hun kom til meg frivilling, evt gikk å hentet henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...