Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra en til to hunder?


Irene86
 Share

Recommended Posts

Har tenkt en stund på å anskaffe meg en hund til, men er usikker. Hunden jeg har nå er en veldig egen og sær hund på 8 år, vandt med å være i fokus, har ressursforsvar ovenfor andre dyr, og generelt vandt med å være alene. Har tidligere passet meget aktive, unge og store hunder noe han finner seg i, men ikke er videre fornøyd med da han føler seg overkjørt.

Likevel føler jeg at han kan bli ensom, han er ikke mye alene hjemme, men tenker at hunder har godt av selskap av hverandre, både med lek, gjensidig språk, aktivisering, og generelt selskap ved å være alene hjemme, ikke minst på tur. Tenkte da å se etter en rolig liten hund på 8-9 år (noe han som regel går meget godt overens med) som kan matche han personlighetsmessig.

Klaffer det så ville det vært fantastisk, men det er et stort skritt å ta føler jeg.

Så er det noen her som har erfaringer? Noen som har anskaffet seg en hund til til tross for en litt sær eldre hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det gjorde jeg. Jeg hadde en sær hund på 7 år som var vandt med å være alenehund. Hun har aldri vært spesielt interessert i andre hunder. Jeg bestemte meg likevel for å kjøpe meg en valp av en helt annen, og mer aktiv rase. Det gikk veldig fint. Gamlehunden ble vandt med det selv om valpen fikk seg et par rifter, og etter noen uker var de perlevenner. Den gamle hunden min ble en mer livsglad hund da det kom en ny hund i hus. Hun ble mer leken og mer sosial :) Så her fungerte det supert helt til hun ble syk og døde 8 år gammel.

Nå har jeg to hunder med sterkt ressursforsvar ovenfor andre hunder. Jeg passer på hele tiden når det gjelder leker og mat. I noen tilfeller også liggeplasser og menneskelig kontakt. Om jeg passer godt på at hundene får ligge i fred med tyggebein, spise maten sin i fred fra den andre osv. går det veldig fint. Bare pass på at den hunden du har nå får litt tid for seg selv og deg.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg en eldre hund, men en veldig sær hund. En border collie som skal ha alt andre hunder har, og som er utrolig dårlig på kommunikasjon med andre hunder. Usikker på fremmede mennesker og hunder. Hun har matforsvar, og ressursforsvar for leker og meg og min samboer mot andre hunder. Også en voksen tispe vi hadde i sommer på prøve. Det gikk ikke, og hun ble levert tilbake.

Jeg kjøpte for en uke siden en valp, og det har bare gått en vei! Kjempe bra :) Jeg var forberedt på å måtte avlive henne om hun ikke likte valpen, men ble veldig positivt overrasket. Første dagen var hun veldig opptatt av valpen, men etterhvert var alt fint. Nå bare 8 dager etter Ida kom, så sover de oppå hverandre, spiser av hver sin skål på matstativet, drikker vann sammen osv. Eneste er at Nora forsatt "bare" vil ha lekene som Ida leker med, men det er ingen aggressjon inne i bildet. De spiser til og med av samme matskål, som skjedde i går, men heldigvis gikk bra. Det hadde jeg aldri i verden trodd tidligere. Nora er blitt gladere, og de leker kjempe fint sammen i hundegården alene, hvor Nora tidligere bare stod ved døren og så etter oss i. Nå leker de, tuller og tøyser hele tiden :) Gleder meg til minstemann er stor nok til at de kan være der mer når det blir fint vær, når vi er på jobb ol.

Det jeg mener å si, er at det er håp for alle! Og du kan jo ha en hund på prøve, og se om de er venner :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hatt to hunder som sloss to ganger inbyrdes. Det var da yngste ble moden og va psykisk bedre utrustet enn eldste. Nå var ingen av dem helt dumme. Dem skulle sloss rett bak stolen jeg satt på og etter det var dem ferdig med den saken og gode venenr resten av livet til den ene

det kan gå dårlig, det kan gå godt, det kan gå godt for så å bli dårlig for så å måtte ta en skremmende avgjørelse eller at det blir godt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste hunden min er SÆR!

Han liker ikke andre hunder i det heletatt og bare later som om de ikke finnes.

Derfor var jeg litt nervøs når jeg bestemte meg for å skaffe nr to.

Heldigvis gikk det kjempefint. Litt problemer i starten da valpen aller helst ville henge i ørene på eldste, men da var det bare å skille dem og la eldste få litt fred.

Nå er valpen litt over ett år gammel og har tilpasset seg eldste hunden kjempebra. Ikke noe bøll og tull og de kan tilogmed ligge ved siden av hverandre inne og gå ved siden av hverandre på tur.

Det hadde jeg ikke trodd før jeg skaffet meg en til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sær hund og han er ikke veldig glad for å måtte dele oss med en ny hund. Han har aldri vært så sur og gretten før, etter at vi fikk valpen. Kjefting og smelling hele tiden. Litt leking går bra i blant, men inne vil han mest være i fred og ikke i nærkontakt med valpen. Han virker generelt mer anspent nå. Jeg håper det bedrer seg med tiden, valpen er jo bare 6 mnd. Kan jo hende det er valpeoppførselen han ikke liker. Får håpe det. Så kan hende i ditt tilfelle at å få en voksen hund kan være lurt. Å velge en som er litt lik den du har, i aktivitetsnivå. Men husk at det kan ta tid før de blir venner og at ting skal gå seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en eldre hund og som er sær, er bare noen få hunder han liker og unngår de fleste, spesielt valper og hunder med mye energi som ikke tar hensyn til hans grenser.

Så jeg hadde aldri skaffet meg valp med han, selvom det kunne gått greit om jeg hadde holdt de adskilt nesten hele tiden og hatt haukeøyne for den voksnes del, så hadde det ikke vært en situasjon min hund hadde trivdes i. Og det er såklart det viktigste for meg.

Jeg har derimot passet godt voksne hunder tidligere, med ca. samme aktivitetsnivå som han (litt høyere går bra, når det har vært hunder som fint forstår å lese andre hunder). Jeg trodde helt ærlig det også skulle bli mer komplisert å måtte dele meg og hjem med en ny hund for han, men det gikk over all forventning i mitt tilfelle.

Så når jeg tenker på ny hund en gang, blir det garantert omplasseringshund her, noe som jeg uansett kunne tenkt meg og tviler på at jeg noen gang vil ha valp igjen da jeg synes det og er en god gjerning. :) Er så mange flotte hunder som behøver et godt hjem, men de fleste vil jo ha valper.

Viktig å finne en hund som har ca. samme aktivitetsnivå som nåværende hund.

Og så er prøveperiode før overtakelse viktig for meg å kunne ha, tilfelle det skulle skjære seg helt mellom hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det. Eldste mann er 8 år og litt sær på hvem hun orket å leke med. Når Valpen var mindre måtte eldste mann tåle litt at yngste hengte seg på henne og bet seg fast i hale og øre men samtidig hadde eldste mann fullstendig kontroll på henne. De står og spiser side om side og ligger tett sammen. Men i begynnelsen reiste eldste mann seg opp når Valpen la seg ved siden av henne men det gikk seg veldig til. Nå er de bestiser. Tok også litt tid før de lekte sammen men ved 6 månders alderen kom det. Nå står yngste mann og putter hodet sitt inn i munnen på eldste mann og ber om å bli tygget på. Yngste mann er ram på å få eldste mann opp i lek. Samt jeg trener lydighet med dem sammen. Tror at jeg kan takke eldste mann her i huset at yngste mann lærte seg det å sitte, dekk og bli fort. Samt avstands dirigering lærte jeg yngste mann ved hjelp av eldste mann. Samt kryp og sitt bamse. Nå på tur hvis yngste mann somler litt og jeg roper en gang på henne og eldste mann ser det blir det disiplinering fra eldste mann sin side til yngste for å holde flokken samlet. De går side om side på tur. Merker også at de 2 opererer sammen treffer de på en kjent leke venn smyger de seg tett innpå samtidig de er veldig samkjørte her. Jeg har bare positiv erfaring med det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt en stund på å anskaffe meg en hund til, men er usikker. Hunden jeg har nå er en veldig egen og sær hund på 8 år, vandt med å være i fokus, har ressursforsvar ovenfor andre dyr, og generelt vandt med å være alene. Har tidligere passet meget aktive, unge og store hunder noe han finner seg i, men ikke er videre fornøyd med da han føler seg overkjørt.

Likevel føler jeg at han kan bli ensom, han er ikke mye alene hjemme, men tenker at hunder har godt av selskap av hverandre, både med lek, gjensidig språk, aktivisering, og generelt selskap ved å være alene hjemme, ikke minst på tur. Tenkte da å se etter en rolig liten hund på 8-9 år (noe han som regel går meget godt overens med) som kan matche han personlighetsmessig.

Klaffer det så ville det vært fantastisk, men det er et stort skritt å ta føler jeg.

Så er det noen her som har erfaringer? Noen som har anskaffet seg en hund til til tross for en litt sær eldre hund?

Du får jo mer jobb ettersom din har ressursforsvar, du må jo passe på at det ikke er noe å forsvare. Spise i atskilte rom, ikke ha noe som trigger ressursforsvaret liggende på gulvet osv.

Men om de klaffer personlighetsmessig, vil jeg tro din hund kommer til å ha det fint med en hund til.

Vi har to hunder, og ser at de har mye glede av hverandre. De har alltid en der som "snakker samme språk", alltid en å leke med på tur osv. Min eldste er ikke sær, men hun er veldig nøye på god hundeoppførsel. Så det er ikke alle hun passer med, men de som har bodd med henne har hun trivdes med (og oppdratt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...