Gå til innhold
Hundesonen.no

Fra en til to hunder?


Irene86
 Share

Recommended Posts

Har tenkt en stund på å anskaffe meg en hund til, men er usikker. Hunden jeg har nå er en veldig egen og sær hund på 8 år, vandt med å være i fokus, har ressursforsvar ovenfor andre dyr, og generelt vandt med å være alene. Har tidligere passet meget aktive, unge og store hunder noe han finner seg i, men ikke er videre fornøyd med da han føler seg overkjørt.

Likevel føler jeg at han kan bli ensom, han er ikke mye alene hjemme, men tenker at hunder har godt av selskap av hverandre, både med lek, gjensidig språk, aktivisering, og generelt selskap ved å være alene hjemme, ikke minst på tur. Tenkte da å se etter en rolig liten hund på 8-9 år (noe han som regel går meget godt overens med) som kan matche han personlighetsmessig.

Klaffer det så ville det vært fantastisk, men det er et stort skritt å ta føler jeg.

Så er det noen her som har erfaringer? Noen som har anskaffet seg en hund til til tross for en litt sær eldre hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det gjorde jeg. Jeg hadde en sær hund på 7 år som var vandt med å være alenehund. Hun har aldri vært spesielt interessert i andre hunder. Jeg bestemte meg likevel for å kjøpe meg en valp av en helt annen, og mer aktiv rase. Det gikk veldig fint. Gamlehunden ble vandt med det selv om valpen fikk seg et par rifter, og etter noen uker var de perlevenner. Den gamle hunden min ble en mer livsglad hund da det kom en ny hund i hus. Hun ble mer leken og mer sosial :) Så her fungerte det supert helt til hun ble syk og døde 8 år gammel.

Nå har jeg to hunder med sterkt ressursforsvar ovenfor andre hunder. Jeg passer på hele tiden når det gjelder leker og mat. I noen tilfeller også liggeplasser og menneskelig kontakt. Om jeg passer godt på at hundene får ligge i fred med tyggebein, spise maten sin i fred fra den andre osv. går det veldig fint. Bare pass på at den hunden du har nå får litt tid for seg selv og deg.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg en eldre hund, men en veldig sær hund. En border collie som skal ha alt andre hunder har, og som er utrolig dårlig på kommunikasjon med andre hunder. Usikker på fremmede mennesker og hunder. Hun har matforsvar, og ressursforsvar for leker og meg og min samboer mot andre hunder. Også en voksen tispe vi hadde i sommer på prøve. Det gikk ikke, og hun ble levert tilbake.

Jeg kjøpte for en uke siden en valp, og det har bare gått en vei! Kjempe bra :) Jeg var forberedt på å måtte avlive henne om hun ikke likte valpen, men ble veldig positivt overrasket. Første dagen var hun veldig opptatt av valpen, men etterhvert var alt fint. Nå bare 8 dager etter Ida kom, så sover de oppå hverandre, spiser av hver sin skål på matstativet, drikker vann sammen osv. Eneste er at Nora forsatt "bare" vil ha lekene som Ida leker med, men det er ingen aggressjon inne i bildet. De spiser til og med av samme matskål, som skjedde i går, men heldigvis gikk bra. Det hadde jeg aldri i verden trodd tidligere. Nora er blitt gladere, og de leker kjempe fint sammen i hundegården alene, hvor Nora tidligere bare stod ved døren og så etter oss i. Nå leker de, tuller og tøyser hele tiden :) Gleder meg til minstemann er stor nok til at de kan være der mer når det blir fint vær, når vi er på jobb ol.

Det jeg mener å si, er at det er håp for alle! Og du kan jo ha en hund på prøve, og se om de er venner :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hatt to hunder som sloss to ganger inbyrdes. Det var da yngste ble moden og va psykisk bedre utrustet enn eldste. Nå var ingen av dem helt dumme. Dem skulle sloss rett bak stolen jeg satt på og etter det var dem ferdig med den saken og gode venenr resten av livet til den ene

det kan gå dårlig, det kan gå godt, det kan gå godt for så å bli dårlig for så å måtte ta en skremmende avgjørelse eller at det blir godt igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldste hunden min er SÆR!

Han liker ikke andre hunder i det heletatt og bare later som om de ikke finnes.

Derfor var jeg litt nervøs når jeg bestemte meg for å skaffe nr to.

Heldigvis gikk det kjempefint. Litt problemer i starten da valpen aller helst ville henge i ørene på eldste, men da var det bare å skille dem og la eldste få litt fred.

Nå er valpen litt over ett år gammel og har tilpasset seg eldste hunden kjempebra. Ikke noe bøll og tull og de kan tilogmed ligge ved siden av hverandre inne og gå ved siden av hverandre på tur.

Det hadde jeg ikke trodd før jeg skaffet meg en til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en sær hund og han er ikke veldig glad for å måtte dele oss med en ny hund. Han har aldri vært så sur og gretten før, etter at vi fikk valpen. Kjefting og smelling hele tiden. Litt leking går bra i blant, men inne vil han mest være i fred og ikke i nærkontakt med valpen. Han virker generelt mer anspent nå. Jeg håper det bedrer seg med tiden, valpen er jo bare 6 mnd. Kan jo hende det er valpeoppførselen han ikke liker. Får håpe det. Så kan hende i ditt tilfelle at å få en voksen hund kan være lurt. Å velge en som er litt lik den du har, i aktivitetsnivå. Men husk at det kan ta tid før de blir venner og at ting skal gå seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en eldre hund og som er sær, er bare noen få hunder han liker og unngår de fleste, spesielt valper og hunder med mye energi som ikke tar hensyn til hans grenser.

Så jeg hadde aldri skaffet meg valp med han, selvom det kunne gått greit om jeg hadde holdt de adskilt nesten hele tiden og hatt haukeøyne for den voksnes del, så hadde det ikke vært en situasjon min hund hadde trivdes i. Og det er såklart det viktigste for meg.

Jeg har derimot passet godt voksne hunder tidligere, med ca. samme aktivitetsnivå som han (litt høyere går bra, når det har vært hunder som fint forstår å lese andre hunder). Jeg trodde helt ærlig det også skulle bli mer komplisert å måtte dele meg og hjem med en ny hund for han, men det gikk over all forventning i mitt tilfelle.

Så når jeg tenker på ny hund en gang, blir det garantert omplasseringshund her, noe som jeg uansett kunne tenkt meg og tviler på at jeg noen gang vil ha valp igjen da jeg synes det og er en god gjerning. :) Er så mange flotte hunder som behøver et godt hjem, men de fleste vil jo ha valper.

Viktig å finne en hund som har ca. samme aktivitetsnivå som nåværende hund.

Og så er prøveperiode før overtakelse viktig for meg å kunne ha, tilfelle det skulle skjære seg helt mellom hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har gjort det. Eldste mann er 8 år og litt sær på hvem hun orket å leke med. Når Valpen var mindre måtte eldste mann tåle litt at yngste hengte seg på henne og bet seg fast i hale og øre men samtidig hadde eldste mann fullstendig kontroll på henne. De står og spiser side om side og ligger tett sammen. Men i begynnelsen reiste eldste mann seg opp når Valpen la seg ved siden av henne men det gikk seg veldig til. Nå er de bestiser. Tok også litt tid før de lekte sammen men ved 6 månders alderen kom det. Nå står yngste mann og putter hodet sitt inn i munnen på eldste mann og ber om å bli tygget på. Yngste mann er ram på å få eldste mann opp i lek. Samt jeg trener lydighet med dem sammen. Tror at jeg kan takke eldste mann her i huset at yngste mann lærte seg det å sitte, dekk og bli fort. Samt avstands dirigering lærte jeg yngste mann ved hjelp av eldste mann. Samt kryp og sitt bamse. Nå på tur hvis yngste mann somler litt og jeg roper en gang på henne og eldste mann ser det blir det disiplinering fra eldste mann sin side til yngste for å holde flokken samlet. De går side om side på tur. Merker også at de 2 opererer sammen treffer de på en kjent leke venn smyger de seg tett innpå samtidig de er veldig samkjørte her. Jeg har bare positiv erfaring med det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tenkt en stund på å anskaffe meg en hund til, men er usikker. Hunden jeg har nå er en veldig egen og sær hund på 8 år, vandt med å være i fokus, har ressursforsvar ovenfor andre dyr, og generelt vandt med å være alene. Har tidligere passet meget aktive, unge og store hunder noe han finner seg i, men ikke er videre fornøyd med da han føler seg overkjørt.

Likevel føler jeg at han kan bli ensom, han er ikke mye alene hjemme, men tenker at hunder har godt av selskap av hverandre, både med lek, gjensidig språk, aktivisering, og generelt selskap ved å være alene hjemme, ikke minst på tur. Tenkte da å se etter en rolig liten hund på 8-9 år (noe han som regel går meget godt overens med) som kan matche han personlighetsmessig.

Klaffer det så ville det vært fantastisk, men det er et stort skritt å ta føler jeg.

Så er det noen her som har erfaringer? Noen som har anskaffet seg en hund til til tross for en litt sær eldre hund?

Du får jo mer jobb ettersom din har ressursforsvar, du må jo passe på at det ikke er noe å forsvare. Spise i atskilte rom, ikke ha noe som trigger ressursforsvaret liggende på gulvet osv.

Men om de klaffer personlighetsmessig, vil jeg tro din hund kommer til å ha det fint med en hund til.

Vi har to hunder, og ser at de har mye glede av hverandre. De har alltid en der som "snakker samme språk", alltid en å leke med på tur osv. Min eldste er ikke sær, men hun er veldig nøye på god hundeoppførsel. Så det er ikke alle hun passer med, men de som har bodd med henne har hun trivdes med (og oppdratt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...