Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring av bringkobbelmelding


Recommended Posts

Skrevet

Er ute etter tips og råd om innlæring av bringkobbelmelding - gjerne hvordan du/dere går/gikk frem for å lære hunden din det og gjerne "fallgruver" man lett går i og burde unngå :)

Har boka Rundering i teori og praksis av Cecilie og Morten og det står mange fine tips og øvelser der men vil gjerne lære flere :yes:

Lurer også på en ting ang trening med løsbittet. Jeg leste en artikkel på nett av Morten Egtvedt (link: http://mortenegtvedt.wordpress.com/2008/07/01/brukshundtrening-pa-stuegulvet/) der han skriver om hvordan han trener sin hund hjemme i stua og trener hold fast og diverse andre øvelser med løsbittet. Men en jeg trener sammen med sier at man burde ikke bruke løsbitet i andre situasjoner enn når man trener sammen med figurant fordi løsbittet ikke skal være en "vanlig" apport hvis dere skjønner? Det skal kun symbolisere funn av mennesker? Noen som har tanker om det? Kan man trene div øvelser med løsbitt uten figurant eller er det fy fy for dere også?

Håper dette ble forståelig :rofl:

  • Like 1
Skrevet

Bumper denne jeg :) eneste erfaringen jeg har er gjennom å ha vært mye figurant for ei venninne jeg trener med som skal bytte fra bjeffing til bringkobbelmelding på sin hund - noe som har vist seg å være et vanskelig prosjekt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Det vi gjorde på kurset var at figuranten satt bare noen meter unna hunden og holdt løsbittet mellom heendene rett over bakken så hunden må senke hodet for å plukke opp løsbittet. Fører ropte på hunden i det den tok løsbittet. Avstanden til figurant økte raskt og etter kort tid kunne den gjemme seg som normalt og hundene forstod også raskt at de skulle komme tilbake med løsbittet.

Noen sa apport for at hunden skulle skjønne hva den skulle gjøre, etter kort tid trengte de ikke å si noe for hundene skjønte det, virka ikke som de blandet det med vanlig apport, men at de skiller godt mellom situasjonene.

Instruktøren sa at så lenge man holder løsbittet nede ved bakken trenger ikke hundene å lære seg å bruke bringkobbelet, for de har lært å plukke opp løsbittet på bakkenivå, så når de senker hodet vipper fastbittet fram og hundene tar det som et løsbitt :) Finnes sikkert hunder som ikke tar det så lett, men det var erfaringa til instruktøren vi hadde :) Jeg er helt fersk, så jeg vet ikke fordeler eller ulemper ved dette i forhold til andre metoder :)

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Det vi gjorde på kurset var at figuranten satt bare noen meter unna hunden og holdt løsbittet mellom heendene rett over bakken så hunden må senke hodet for å plukke opp løsbittet. Fører ropte på hunden i det den tok løsbittet. Avstanden til figurant økte raskt og etter kort tid kunne den gjemme seg som normalt og hundene forstod også raskt at de skulle komme tilbake med løsbittet.

Noen sa apport for at hunden skulle skjønne hva den skulle gjøre, etter kort tid trengte de ikke å si noe for hundene skjønte det, virka ikke som de blandet det med vanlig apport, men at de skiller godt mellom situasjonene.

Instruktøren sa at så lenge man holder løsbittet nede ved bakken trenger ikke hundene å lære seg å bruke bringkobbelet, for de har lært å plukke opp løsbittet på bakkenivå, så når de senker hodet vipper fastbittet fram og hundene tar det som et løsbitt :) Finnes sikkert hunder som ikke tar det så lett, men det var erfaringa til instruktøren vi hadde :) Jeg er helt fersk, så jeg vet ikke fordeler eller ulemper ved dette i forhold til andre metoder :)

Takk for svar Frida, hva slags kurs var det du deltok på? :)

Andre som har tips eller triks eller meninger? :ahappy:

Skrevet

Med Era-prikkedyr måtte jeg lære henne å holde fast løsbittet først og så ga jeg det med til figuranten og begynte på kort avstand.

Det er veldig viktig at figuranten holder løsbittet rett over bakken. Det var en del figuranter som ikke gjorde det med Era, men som bare serverte det til henne i vanlig høyde, så Era hadde store problemer med å skjønne fastbittet. Tok figuranten med seg hele bringkobbelet ut i skogen, meldte hun med det, men ikke når det hang rundt halsen på henne ... Når figurantene fikk ned løsbittet, løste det seg fort :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...