Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere - hvorfor er det 'status' å ha få kull?


MiO
 Share

Recommended Posts

Begynte å tenke litt da jeg leste denne bloggen. Vet ikke om den er postet på forumet før.

http://rufflyspeaking.net/were-breeders-why-are-we-anti-breeding/

Hva mener folket?

Akkurat som det står i bloggartikkelen synes jeg faktisk det kan virke når man leser rundt på forumet her ang. oppdrett og oppdrettere. Det er liksom nesten så folk mener det er et kvalitetsstempel i seg selv å ha så få kull som mulig. Iflg denne bloggartikkelen er det jo ikke det, for du går glipp av erfaringen. Skal du få erfaring og få til noe av betydning, må man opp i antall kull, skriver bloggartikkelforfatteren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes vel ikke hverken det ene eller det andre er noe kvalitetsstempel .

Klart man kan få mer erfaring av å ha flere kull, men det er jo det samme her som med hundeeiere, noen har hatt mange hunder, men likevel ingen erfaring eller kunnskap å vise til, mens andre har hatt en hund og har opparbeidet seg god kunnskap.

Det jeg synes er bra med oppdrettere som ikke har kull i hytt og pine er at de kanskje følger opp valpekjøperne på en fin måte og at hver kombinasjon de gjør betyr mye for dem, og er noe de virkelig har lagt ned tid og energi i.

Desverre syne jeg ofte at man kan se, spes. på populære selskapshunder er oppdrettere som har fått sin første hund, for så å etter noen få år har 4-5 stykker og allerede er langt ut i alfabetet i antall kull. Svært sjeldent ser man noe resultater på disse hundene overhode... Så jeg ser ikke helt hvorfor mange kull skal være ensbetydene med kvalitet.

Kvalitet vil alltid være avhengig av oppdretterens kunnskap, interesse og mål for oppdrettet .Ikke hvor mange hunder de har, eller hvor mange kull de har tenker jeg i hvertfall:)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er fordi at tanken om å ha mange kull gjerne fører folk til tanken om at oppdrettere gjør det for pengenes skyld. Noe som, nummer en, ikke nødvendigvis er sant og nummer to, ikke er noe uetisk i seg selv.

Avlsmål, avlskriterier og hvordan en driver oppdrettet sitt sier mye mer om kvaliteten, enn antall produserte valper.

Det sagt, at man hatt få kull betyr heller ikke automatisk at man har lite erfaring.

Man kan sjelden si noe generelt basert på en enkeltfaktor tenker jeg, uansett hva man prater om.

Jeg har ikke lest linken da, sånn for ordens skyld.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert noen som føler det er status med mange kull osv, jeg synes ikke det spiller noen rolle fra eller til. Så lenge man følger etiske retningslinjer og ikke driver rovdrift osv eller produserer for mange valper ifht str på rase osv så bryr jeg meg lite om antall kull. Det jeg bryr meg om er hva de produserer, hva som har kommet i de kullene de har hatt. Noe egen erfaring kan være greit selvfølgelig, men utover det tenker jeg at man kan lære mye på andre måter, lære av andre, lære teoretiske ting som linjer, gener hvordan ting fungerer osv kan man lære like godt ved god gammeldags research, trenger ikke og ha masse kull for det. Tilsvarende bryr jeg meg lite om folk har hatt få/ingen kull så lenge de virker reflekterte, har en spennende kombinasjon og holdninger jeg kan identifisere meg med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har som regel mer respekt for oppdrettere som gidder å vente litt mellom hvert kull for å se om moren er "verdt" å avle videre på - enn de som smeller på tre-fire kull i løpet av et par år på samme tispe eller kombinasjon. Jeg tror ikke man "får erfaring" av å ha flest mulig valper, nei. Erfaringen kommer med interesse og kunnskap, og ikke minst tid å se hvordan sine egne (og andres!) valper utvikler seg.

Men hvis jeg ønsker fødselshjelp så er det såklart en fordel å ha kontakt med en oppdretter som har tatt i mot et par hundre valper, da.

Jeg kjenner superdyktige oppdrettere som bare har hatt en håndfull kull, og jeg kjenner seriøse og ordentlig dyktige oppdrettere som har hatt hundrevis av kull. Men det er klart enklere å kunne skryte på seg ørti champions og en dullion premier hvis man har oppdrettet mange hundre valper, såklart.

Men det er fremdeles ikke sikkert at valpene derifra er så utrolig mye bedre enn andre..

Så det er nok ikke DER erfaringen nødvendigvis kommer fra...

Susanne

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...