Gå til innhold
Hundesonen.no

Kensington Gate Collies - kull nummer 2 - take 2 (side 4)


Kensington Gate
 Share

Recommended Posts

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Cat's out of the bag! Jeg har fått lov til å ha Brody hjemme hos meg i en periode, så jeg slipper å fly noe sted med Mackenzie. Nå har jeg hentet han og han er bare herlig. Går sammen med mine andre t

Da er det ikke lenger tvil - testen er gjort og positiv-streken lyste umiddelbart langt sterkere enn kontrollstreken. Dessuten har hun gått opp 1,5 kg siden fredag..! Hurra!

6 valper senere..! Det ble 3 tric gutter, 1 blå gutt, 1 tric jente, 1 blå jente. De hadde en veldig god fødselsveikt på 295-393 g og alle var ekstremt sterke og aktive. Mor koser seg. De før

De siste dagene har hun luktet deilig (i følge hannene mine) og har så vidt begynt å bli litt større i vulva. Etter at jeg skrev siste innlegget ser jeg at "hoppeslottet" er har blitt koblet til luftpumpeaggregatet. Det var rett og slett bare å innse at nå må planer legges, og det fort! Så - på søndag flyr jeg ned med henne til hannhunden, som bor over 200 mil unna. Dagen etter reiser jeg fra henne og hun skal være der til hun er ferdig parret. Veldig hyggelig at oppdretteren som eier hannen gjerne har henne der. De gleder seg veldig til å treffe en amerikanskættet tispe. Hun kommer dit i god tid, men da har hun også sjansen til å akklimatisere seg i forkant. Skrekkblandet fryd, er vel en passende måte å beskrive hvordan jeg har det akkurat nå. Bikkja kunne ikke brydd seg mindre, heldigvis.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På søndag tok vi turen. Reisen gikk knirkefritt. Etter å ha sjekket oss inn hos Norwegian, sprang jeg til gaten og stod klistret ved vinduet for å se at hun ble med. Tok video av innlastingen.

https://www.facebook.com/photo.php?v=10152372332171111&set=vb.580646110&type=2&theater

Da kunne jeg puste lettet ut! Det verste (for meg) var over. Jeg så at hun lå avslappet i buret da hun ble kjørt til flyet. Da vi ankom, ble hun lastet på samme vogn som resten av baggasjen, men hun ble plassert trygt og stødig mot et hjørne. Bur med hund ble plassert på baggasjebåndet sist, men jeg stod ved luka og fulgte med på henne. Hun syntes det hele var passe interessant og lå rolig og oppmerksom uten tegn til stress. Ikke så mye som et pes.

969887_10152373845121111_139134165_n.jpg

Tok henne ut av buret, hun ristet seg og var fornøyd med tingenes tilstand. Da vi kom ut, stod verten vår og ventet på oss. Mackenzie var på sitt mest sjarmerende. På vei til parkeringsplassen tisset hun på en øst-europeisk gressflekk og deretter sov hun de tre timene bilturen tok.

Hun syntes det var kjempespennende å treffe hundene på kennelen. Det var et mellomstort kennelanlegg under konstruksjon med fine mursteinshus til hundene og god uteplass. Vertskapet selv bodde i en liten leilighet i bysentrum, så vi forlot Mackenzie her. Det var vanskelig for meg, men jeg vet hun er i kapable hender. Hannen fikk jeg tilbringe kvelden med i leiligheten - han var faktisk bedre enn jeg hadde forestilt meg på de fleste punkter. De hadde to barn som var ekstremt høylydte og hardhendte, men Brody syntes det bare var hyggelig - oppsøkte dem og ga ikke tegn på ubehag. Han kunne hatt mer kjøtt på beina og litt større tenner, det var egentlig det jeg hadde å utsette på ham. Generelt en veldig sosial og trivelig kar. Det gikk av en eller annen type skudd på utsiden av leiligheten og det reagerte han ikke på. Mackenzie og Brody er ubeslektet, så jeg ble veldig overrasket over den fenotypiske likheten. De kunne vært søsken. Han vil bli introdusert til henne mot slutten av uka og jeg vil få rapporter og bilder. Ordentlige oppstillingsbilder skal vi ta når jeg kommer tilbake for å hente Mackenzie. Jeg fikk forøvrig se Brodys første kull på hele ni valper. De var bare et par dager gamle - sterke og tilfredse.

Neste morgen var jeg allerede på tur hjem. I morgen reiser jeg til USA på ferie. Det er egentlig med dårlig samvittighet jeg gjør det, men jeg vet at Mackenzie har det bra. De har fortalt meg at hun spiser VELDIG bra (med store bokstaver), så jeg plager nok meg selv litt unødig. Jeg vet jo hvor solid psyke hun har.

Så - da er eventyret i gang. Jeg håper på det beste og forventer det verste.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Tusen takk, folkens!

Da er jeg tilbake fra ferie. Hundefri ferie var ikke så verst allikevel - faktisk var det tidenes tur! Men tankene gikk stadig tilbake til Mackenzie i Serbia. Heldigvis har alt gått på skinner. De hadde tre perfekte parringer over tre dager. Wham bam thank you maam. De hadde aldri sett en så billig tispe før. :icon_redface:

3026j4h.jpg

Hun har hele veien vært i godt humør og spist veldig bra. De siste dagene har hun og hannen bodd sammen.

Dessverre får jeg ikke hentet henne før til helga, da de jobber og jeg er avhengig av at de kjører oss fra og til flyplass. Jeg vet at hun har det helt greit, men jeg savner henne veldig. Jeg kjenner meg optimistisk med tanke på at hun tar seg, men samtidig har jeg brent meg på det før, så jeg velger meg en litt avmålt optimisme.

Da blir den magiske circa-datoen 2. juni. Jeg tror det kan bli litt før om jeg skal dømme utifra sist.

Her er et ferskt bilde av farsemnet og eierens datter :) Er det bare meg, eller er ikke det et tiltalende collie-ansikt? Han ser like snill ut som han er.

10154888_781692221841703_291736572_n.jpg

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mackenzie er hjemme! :wub: Tusen takk til @ for å holde fortet mens jeg svippet sørover for å hente henne. Turen opp gikk like fint som turen ned. En del turbulens, men hun bar ikke preg av å være berørt.

Nå får vi bare krysse fingrene og håpe. Satser på ultralyd mot slutten av måneden.

1545123_10152473321661111_13556803081871

10153862_10152473322261111_5555693622565

10155589_10152473322861111_2568682531868

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er 18 dager siden første parring, 15 siden siste. Hun kommer fra linjer der det er vanskelig å se tegn på drektighet før magen vokser, men akkurat nå slapp jeg henne ut fordi hun var tydelig kvalm. :) Hun er noe trøttere og mer "salig" enn normalt, men det kan jo også ha en sammenheng med det lange utenlandsoppholdet.

De to hannene i huset syntes hun lukter veldig interessant. Normalt gir hun beskjed om at løpet er over og så gir de seg på dagen. Kanskje et tegn, kanskje ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...