Gå til innhold
Hundesonen.no

Kensington Gate Collies - kull nummer 2 - take 2 (side 4)


Recommended Posts

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Cat's out of the bag! Jeg har fått lov til å ha Brody hjemme hos meg i en periode, så jeg slipper å fly noe sted med Mackenzie. Nå har jeg hentet han og han er bare herlig. Går sammen med mine andre t

Da er det ikke lenger tvil - testen er gjort og positiv-streken lyste umiddelbart langt sterkere enn kontrollstreken. Dessuten har hun gått opp 1,5 kg siden fredag..! Hurra!

6 valper senere..! Det ble 3 tric gutter, 1 blå gutt, 1 tric jente, 1 blå jente. De hadde en veldig god fødselsveikt på 295-393 g og alle var ekstremt sterke og aktive. Mor koser seg. De før

Skrevet

De siste dagene har hun luktet deilig (i følge hannene mine) og har så vidt begynt å bli litt større i vulva. Etter at jeg skrev siste innlegget ser jeg at "hoppeslottet" er har blitt koblet til luftpumpeaggregatet. Det var rett og slett bare å innse at nå må planer legges, og det fort! Så - på søndag flyr jeg ned med henne til hannhunden, som bor over 200 mil unna. Dagen etter reiser jeg fra henne og hun skal være der til hun er ferdig parret. Veldig hyggelig at oppdretteren som eier hannen gjerne har henne der. De gleder seg veldig til å treffe en amerikanskættet tispe. Hun kommer dit i god tid, men da har hun også sjansen til å akklimatisere seg i forkant. Skrekkblandet fryd, er vel en passende måte å beskrive hvordan jeg har det akkurat nå. Bikkja kunne ikke brydd seg mindre, heldigvis.

  • Like 9
Skrevet

På søndag tok vi turen. Reisen gikk knirkefritt. Etter å ha sjekket oss inn hos Norwegian, sprang jeg til gaten og stod klistret ved vinduet for å se at hun ble med. Tok video av innlastingen.

https://www.facebook.com/photo.php?v=10152372332171111&set=vb.580646110&type=2&theater

Da kunne jeg puste lettet ut! Det verste (for meg) var over. Jeg så at hun lå avslappet i buret da hun ble kjørt til flyet. Da vi ankom, ble hun lastet på samme vogn som resten av baggasjen, men hun ble plassert trygt og stødig mot et hjørne. Bur med hund ble plassert på baggasjebåndet sist, men jeg stod ved luka og fulgte med på henne. Hun syntes det hele var passe interessant og lå rolig og oppmerksom uten tegn til stress. Ikke så mye som et pes.

969887_10152373845121111_139134165_n.jpg

Tok henne ut av buret, hun ristet seg og var fornøyd med tingenes tilstand. Da vi kom ut, stod verten vår og ventet på oss. Mackenzie var på sitt mest sjarmerende. På vei til parkeringsplassen tisset hun på en øst-europeisk gressflekk og deretter sov hun de tre timene bilturen tok.

Hun syntes det var kjempespennende å treffe hundene på kennelen. Det var et mellomstort kennelanlegg under konstruksjon med fine mursteinshus til hundene og god uteplass. Vertskapet selv bodde i en liten leilighet i bysentrum, så vi forlot Mackenzie her. Det var vanskelig for meg, men jeg vet hun er i kapable hender. Hannen fikk jeg tilbringe kvelden med i leiligheten - han var faktisk bedre enn jeg hadde forestilt meg på de fleste punkter. De hadde to barn som var ekstremt høylydte og hardhendte, men Brody syntes det bare var hyggelig - oppsøkte dem og ga ikke tegn på ubehag. Han kunne hatt mer kjøtt på beina og litt større tenner, det var egentlig det jeg hadde å utsette på ham. Generelt en veldig sosial og trivelig kar. Det gikk av en eller annen type skudd på utsiden av leiligheten og det reagerte han ikke på. Mackenzie og Brody er ubeslektet, så jeg ble veldig overrasket over den fenotypiske likheten. De kunne vært søsken. Han vil bli introdusert til henne mot slutten av uka og jeg vil få rapporter og bilder. Ordentlige oppstillingsbilder skal vi ta når jeg kommer tilbake for å hente Mackenzie. Jeg fikk forøvrig se Brodys første kull på hele ni valper. De var bare et par dager gamle - sterke og tilfredse.

Neste morgen var jeg allerede på tur hjem. I morgen reiser jeg til USA på ferie. Det er egentlig med dårlig samvittighet jeg gjør det, men jeg vet at Mackenzie har det bra. De har fortalt meg at hun spiser VELDIG bra (med store bokstaver), så jeg plager nok meg selv litt unødig. Jeg vet jo hvor solid psyke hun har.

Så - da er eventyret i gang. Jeg håper på det beste og forventer det verste.

  • Like 9
  • 2 weeks later...
Skrevet

Tusen takk, folkens!

Da er jeg tilbake fra ferie. Hundefri ferie var ikke så verst allikevel - faktisk var det tidenes tur! Men tankene gikk stadig tilbake til Mackenzie i Serbia. Heldigvis har alt gått på skinner. De hadde tre perfekte parringer over tre dager. Wham bam thank you maam. De hadde aldri sett en så billig tispe før. :icon_redface:

3026j4h.jpg

Hun har hele veien vært i godt humør og spist veldig bra. De siste dagene har hun og hannen bodd sammen.

Dessverre får jeg ikke hentet henne før til helga, da de jobber og jeg er avhengig av at de kjører oss fra og til flyplass. Jeg vet at hun har det helt greit, men jeg savner henne veldig. Jeg kjenner meg optimistisk med tanke på at hun tar seg, men samtidig har jeg brent meg på det før, så jeg velger meg en litt avmålt optimisme.

Da blir den magiske circa-datoen 2. juni. Jeg tror det kan bli litt før om jeg skal dømme utifra sist.

Her er et ferskt bilde av farsemnet og eierens datter :) Er det bare meg, eller er ikke det et tiltalende collie-ansikt? Han ser like snill ut som han er.

10154888_781692221841703_291736572_n.jpg

  • Like 7
Skrevet

Mackenzie er hjemme! :wub: Tusen takk til @ for å holde fortet mens jeg svippet sørover for å hente henne. Turen opp gikk like fint som turen ned. En del turbulens, men hun bar ikke preg av å være berørt.

Nå får vi bare krysse fingrene og håpe. Satser på ultralyd mot slutten av måneden.

1545123_10152473321661111_13556803081871

10153862_10152473322261111_5555693622565

10155589_10152473322861111_2568682531868

  • Like 4
Skrevet

Det er 18 dager siden første parring, 15 siden siste. Hun kommer fra linjer der det er vanskelig å se tegn på drektighet før magen vokser, men akkurat nå slapp jeg henne ut fordi hun var tydelig kvalm. :) Hun er noe trøttere og mer "salig" enn normalt, men det kan jo også ha en sammenheng med det lange utenlandsoppholdet.

De to hannene i huset syntes hun lukter veldig interessant. Normalt gir hun beskjed om at løpet er over og så gir de seg på dagen. Kanskje et tegn, kanskje ikke.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...