Gå til innhold
Hundesonen.no

En julefortelling :)


ida
 Share

Recommended Posts

Klarte ikke å holde meg, så jeg starter på en historie som jeg håper blir lang. Kaster ballen videre til..., hm, @SFX!

Nettene var lange, men kulda satte slett ikke inn. I mørket og regnet en dag like før jul, kom Siri på at det var lenge siden hun hadde hatt noen sonensammenkomst på Godset og dermed inviterte hun like gjerne hele kostebinderiet på romjulsball :)

Dermed måtte musefeller tømmes, gulver vaskes, senger telles og hun fikk tankene bort fra manglende skiføre og svært trått sparkføre for en stakket stund. Sonisene jublet, brygget øl, telte flasker i barskapet og gledet seg til boblebad, krumkaker og skravling. Utstillerne sjekket kalenderen og de langveisfarende pustet lettet ut over at overnatting i forbindelse med Leto var i boks.

Kangerlussuaq begynte i all hemmelighet å undersøke landingsmulighetene for det avlagte Widerøeflyet hun hadde tenkt å komme sørover med og Nirm og Yodel sørget for at Siri hadde full innbox stadig vekk, da de hadde sterke meninger om menyen. Rawfood, kortreist, økologisk, bønnespirer og nøttesteik var begreper som satte Siri på en ukeslang kyllingvingediett, for å få litt balanse i kostholdet.

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden ikke alle soniser har lappen, eller visste veien til gokket innenfor Løten, var det en kompleks kabal å få til fellestransport. Mange rause soniser tilbød å ta med seg haikere, men som kjent har de fleste aktive hundeeiere tosetere, hvor det meste av bagasjerommet er satt av til hundebur for at hundene skal ligge komfortabelt, så det var slettes ikke lett å få plass til verken haiker, haikerens hund(er) og haikerens guide til godset.

Det ble derfor bestemt at en skulle booke en vogn fra NSB for felles avreise fra henholdsvis Oslo S og Trondheim, avhengig av hva som var nærmeste togstasjon. De som bodde mellom start og mål, kløv selvfølgelig ombord underveis. Siri lovte at Willy ville stå klar på perrongen med saccovogna, for å frakte hver enkelt til gards med stil, og høyst sannsynlig villmannskjøring. Jeanette hadde derimot ikke ro i rumpa til å sitte så lenge på toget, så hun kjøpte seg et par rulleski for å snørekjøre på de bare veiene opp til Siri, og for å slite ut kelpiene tilstrekkelig før en oversosial helg. Alle sukket og ojet seg over dette, da de hadde gledet se til å se Noldusblikket til Talli når hun vilvilvil trene og bevege seg.

Arkan gledet seg stort til festen, for Arya var høyløpsk og måtte ha mann NÅ, siden Ebba ikke fikk lov. Jeanette var i utgangspunktet skeptisk, men med tanke på all den positive oppmerksomheten hun fikk for de rikhårede valpene i forrige kull, så hun fram til å se hva kombinasjonen Arya og Willy kunne gi. Sonisene var så vant til at hun bytter hannhund og har planer for minst halve alfabetet, så ingen blunket over at den planlagte nederlenderen ble vraket på det viset. For de mange oppdretterspirene og ellers kunnskapstørste sonisene, så de fram til å se en parring in real life, hvor de forhåpentligvis kunne lære alt om oppdrett fra parring til fødsel. Underforstått skulle Jeanette ha fest hos seg åtte-ni uker senere.

***

@raksha

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble en lang ventetid fra innbydelsen kom dumpende ned i postkassene, til den faktiske avreisedagen kom. Det ble satt opp lister på lister på lister i AN, over alt man burde gjøre, skulle gjøre og måtte gjøre før man dro. Lill måtte børste alle hundene fire ganger og bake et helt trailerlass med kaker, cupcakes, cakepops og jeg vet ikke hva. Tulip hadde storinnkjøp av matvarer så alle kjøtt- og fiskeetere skulle spise godt; pinnekjøtt, ribbe, lutefisk, smalahåve, torsk og div. Mens Nirm og Yodel tok seg av vegansk, vegetarisk, glutenfri, laktosefri og all annen mat for de som ikke skal ha ditt og datt. Raksha hadde storslakt av kaniner for å sikre julesnacksen til alle sonenhundene, til Ane og Lokes store misnøye, kaniner skal bo inne, ikke være mat.

Monica måtte slå ihjel ventetiden med en tur til sydligere strøk for å få brunfargen på plass. Ganzie ramlet i trappen og skadet foten og fikk egentlig ikke lov til å reise, men etter mange tårer og løfter om å ikke gjøre noe uten voksne tilstede, så fikk hun omsider lov av mannen å reise. Line stilte opp som sjåfør og støttekontakt, bare hun fikk ordnet neglene og plass i bilen til all neglelakken hun skulle ha med, og omvende sonisene til neglelakkfantaster.

Småbarnsforeldrene bekymret litt for hvordan det ville gå med barneskrik langt uti de sene nattetimer, helt til AnetteH påpekte at en stooooor del av sonisene er natteranglere uansett, så det ville neppe være småbarna som holder Amenneskesonisene våkne. Samt mange armer og fang som kan avlaste de slitne mødrene. Wednesday storgledet seg, for endelig kunne alle sonisene som har sagt "ååh hadde jeg bare vært nærmere..." endelig få stå for det de har sagt og avlaste litt med tvillingene.

Simira på sin side bekymret seg over hvordan det skulle gå med så mange hunder sammen og om det faktisk kun var de som har kontroll på hundene sine som kom til å slippe dem.

Det var store diskusjoner om klesvalg, Jeanetteh, Megamarie, Lill og endel av de andra hardbarka utstillingssonisene hadde planene klare - her skulle det være eleganse og stil til fingerspissene, mens Raksha, Margrete, Tulip og endel andre lurte på om det ikke var likegreit å bare komme i turklær eller joggeklær - var jo tross alt bare hundefolk der, og så mye mer behagelig da! Og slippe å måtte ut å handle penklær midt i julekaoset. Siri hadde ikke skrevet kleskode på innbydelsene, så dette kunne bli spennende.

Alt i alt var det mye "hva om" "hvis" "jammne tenk om" og mer eller mindre katatrofetanker i de soniske hjem før avreise, men alle visste inderst inne at dette kom til å bli tidenes juleball. Penklær, båndtvang, hundemat, menneskemat og barnegråt til side - de storgledet seg alle sammen.

@Siri

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens Sonisene i det ganske land forberedte avreise, antrekk, hunder, barn og mat som skulle med, var det lettere panisk stemning på Godset. Alt måtte jo være klart til invasjonen...

Julestemningen var dessverre fullstendig fraværende. Noen få snøflekker kunne skimtes på det store, inngjerdede luftejordet bak gården, mens gårdsplassen var glattere enn isen i Vikingskipet. Alle planene Siri hadde lagt for morsomme aktiviteter med ski og spark måtte skrinlegges. Hun vurderte et øyeblikk om hun kanskje burde avlyse det hele, men kom fram til at det gikk sikkert an å skape litt julestemning innendørs i hvert fall.

Clas Ohlson og Europris ble hyppig besøkt i dagene før jul, for her måtte det kjøpes gardiner og annen julepynt, julekuler og nisser måtte på plass, og gjerne noen juledekorasjoner i tillegg. Ikke minst måtte man jo ha mengder med stearinlys - det blir ikke jul uten stearinlys.

Da hun stod i den lengste køen på Europris, forbannet hun seg selv over at hun aldri tidligere hadde vist interesse for slike ting som pynting og innredning. Hun var et katastrofeområde når det kom til dette. Hun ønsket brått at SFX kunne komme litt før, og ta med seg alle eskene med julepynt og stæsj som hun hadde. DA hadde det nok blitt svung på julehuset. På den annen side - kanskje hun også tok med seg de grønne marsipankulene hun hadde laget? De ville jo IKKE passe inn med fargene ellers i huset :|, og LITT stil må man jo tross alt ha.

Etter dager med pynting og styr, kunne vertinnen omsider sette seg i godstolen og slappe av. "Nå får det bare stå til", tenkte hun, slengte beina på skammelen og seig ned i stolen med den litt småskumle krimboka hun hadde begynt å lese. Ganske fort døste hun av.... Og da banket det på døra !

post-611-0-18294800-1387486797.jpg

@Line

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Å herregud, nå blir jeg lobotomert!!" tenkte Siri, smalt igjen døra og løp inn i sommerstuen og gjemte seg bak den blomstrete stolen. "Doh, jeg begynner visst å bli bløt" tenkte hun stille, før hun kvinnet seg opp, tok tak i halsbåndet på chewbaccawannabe Willy og rev opp døra igjen. "Hvem der?!" sa hun høyt og myndig.

Ingen...

Det hadde bare begynt å blåse og snø igjen så snøfresen hadde samlet opp både snø og greiner som kom flyende, og laget en mistenksom skulptur på gårdsplassen. "Jaggu godt ingen har kommet enda, så de ikke ser hvilken pusekatt jeg egentlig er" mumlet Siri for seg selv, og gikk ut for å rydde gårdsplassen for snø så det gikk an for de som kjørte bil å komme frem.

Mens hun holdt på kom Gråtass med hest og slede. "Tenkte vi kunne kjøre kanefart!" ropte hun begeistret, mens hun smelte med pisken og bjellene ringlet. Dette ble de enige om var en strålende idè og gikk for å lage stall til dyret i garasjen. De rigget og ordnet og hengte opp høynett og godsaker - så smalt porten igjen. "Denne vinden gjør meg gal" sa Siri, "i sta trodde jeg det var noen her, men så var det bare vinden!" Gråtass gikk for å åpne og hente inn hesten - men porten lot seg ikke åpne...

Den var låst...

@2ne

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brått fløy ene vinduet ut av stuen til Siri!

1462862_10152105457845170_1328256814_n.j

1480504_10152105457940170_147946766_n.jp

Gråtass og Siri sto å hylte som noen små piker imens bårder colliene til Grå løpte rundt og rundt og prøvde få kontroll på hysteriet.

Der sto de på gårdsplassen til godset og holde rundt hverandre imens de begynnte diskutere hva dette kunne være. Siri fortalte at noe hadde gjort at hun måtte rope truende ut mot gårdsplassen (Siri utelot den delen med at hun gjemte seg bak blomsterstolen).

Gråtass mumlet noe om at Schäferen skulle vært med. Når det ikke skjedde mer så syntes Grå og Siri etter litt at det var litt kleint å stå der holde rundt hverandre, så de hostet litt og børstet av klærene.

Igjen sto Siri og Gråtass og lurte på hvorfor porten ikke gikk opp, i det Monica123 kom svingene inn på gårdsplassen.

"Hei!" og før hun gikk summet seg så var skravla til de to andre i gang og hun fikk hele historien med porten og vinduet. Monica123 gikk bort til porten. Tittet på den hardt...

Gav den ett kakk!

Og opp gikk den!

"Altså, porten var bare frosset fast pga vinden."

Siri og Grå pustet lettet ut. Men hvem dyttet vinduet ut av huset? :| Og hvem skal sitte fyre for kråkene?

Stafettpinnen går videre til @SiriEveline

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rakk nesten ikke tenke noe på vinduet før Monica123 utbrøt, "Hva er det der?"

Litt nedi bakken blant trærne hørte de spinnende dekk der resten av sonen kavet seg opp den bratte bakken opp til godset. Djervekvinnen og Pippin&Symra hadde tatt på seg oppgaven med å trekke opp bilene som hadde behov for det med deres trauste CRVer.

Vel fremme på gårdsplassen tok Ozzy på seg ansvaret for at alle fikk plass til å parkere, plutselig begynte Nirm å løpe frantisk rundt seg selv mens han mumlet "A...B...C..." dermed måtte marjea steppe inn og sørge for at alle bilene sto sortert alfabetisk etter registreringsnummer.

Etter mye om og men fikk Siri alle inn i stua for et informasjonsmøte, det var nemlig ingen logisk forklaring på hvordan vinduet hadde blåst ut. Dette måtte løses, og Nymeria, Nemi, og Michellus rakte raskt opp hånda for dette var noe de veldig gjerne ville komme til bunns i og Siri utpekte dem til IG (investigasjonsgruppa). De gikk raskt ut av rommet og satte seg ned på kjøkkenbenken for å diskutere hva som hadde hendt. Ute i stua hørte de diskusjonen om hvor sonisene skulle sove var igang, det var ihvertfall klart at Lill og Wednesday kunne IKKE samsove med sin sønner, og trengte dermed et rom med plass til de små.
IG ignorerte dette for de skjønte at det ble nok en søvnløs natt om de skulle finne ut av hvem, eller hva som hadde fått vinduet til å blåse ut på den måten.

De gikk opp på gjesterommet der vinduet hadde blåst ut og Michellus ser bloddråpene med en gang, de går i en sti fra vinduet og inn i kottet.. Nymeria går rett bort og drar i døra, men det er ingen tvil om at den er låst. "Vi må ned å få tak i den nøkkelen fra Siri" sier Nemi bestemt.
På vei ut av rommet er Michellus sikker på at hun hørte noe som flyttet på seg inne i kottet, men hun fant ut at det var bedre å holde det for seg selv...

Vel nede i førsteetasjen er flere soniser igang med matlaging og baking, AnetteH og Tinkie har tatt ansvar for glutenfrie pepperkaker. Men Siri, hun er ingen steder å finne, og ingen vet hvor hun har tatt veien... en rask titt ut av vinduet viser også at bilen er borte...

Hvor har Siri tatt veien, og hvorfor har hun forlatt alle sammen?

@

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens intetanende bakesoniser var muntert i gang med 7 slag og julesanger på kjøkkenet, gikk Nemi, Nymeria og Michellus stille ut på gårdsplassen. På vei gjennom yttergangen konstanterte de at Siris elskede piggsko var borte.

"Hvem i alle dager kjører bil i piggsko, det er jo ikke logisk en plass" hvisket Nymeria stille. Ingen av de tre ville spre uro på Godset uten at det var nødvendig.

Ute på den nyfreste gårdsplassen holdt noen av lp nerdene på å gjøre i stand rute, apportbukker og neseprøver. Det kunne ikke slappes for mye av i juleferien, det var nemelig ikke så lenge til sesongstart, flere øvelser skulle finpusses på og opprykk skulle jaktes på. :super:

Brått hørte de noen dype boff fra skogen bak garasjen hvor hesten til Gråtass ferierte. Hva i alle dager? "Ulydige drittbikjer" kom det grettent fra Borderen, "sikkert en av disse hjernedøde pelsballene som løper rundt på jakt etter løpetisper".

De gikk samlet rundt garasjen, og der borte i skogsholtet fikk de øye på noe stort og loddent noe.

"Men? Er det ikke.....?" hvisket SiriEveline. :Pissed:

"WILLY!" brølte jentene i kor! De skuyndtet seg bort til han, og kunne raskt konstantere at noen hadde bundet Willy fast i et tre! Nymeria løsnet knutene i en fei. Svært få visste det, men hun hadde lang fartstid i speideren som småpike, og knuter - det kunne hun! :thumbs:

Sonisene så forvirret på hverandre, dette var virkelig ikke til å forstå..... Vinduet som falt ut, blodet på gjesterommet og porten som gikk i lås. Eller ikke?

Porten diskuterte de fortsatt, ingen trodde egentlig at Monica var så sterk at det bare var å røske den opp igjen. Og nå var Siri, bilen og piggskoene var sporløst borte, mens Willy stakkars var forvist til skogs.

Hva var det egentlig med dette Godset...?

@

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...