Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du valgt hannhund eller tispe?


Recommended Posts

Skrevet

Tja, si det.. Med den rasen jeg har så synes jeg kanskje det er bedre med tispe ettersom de er mindre og som oftest har mindre pels. Enkelte belgerhannhunder kan jo bli rimelig store! Her er et bilde som illustrerer litt hvordan forskjellene kan være: http://www.kvinabelgian.com/BellaDenmark3.jpg. I tillegg synes jeg at det virker bedre med en hund som har løpetid ca 2 ganger i året (selv om det er litt styrete), istedenfor en som har "løpetid" hele året. Har derimot aldri hatt hannhund, godt mulig at jeg får det en gang i fremtiden :)

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: Jeg digger ham for det .

Tispe for meg. Ingen markering på seg selv og omgivelsene, ingen røde raketter som photobomber, men aller viktigst, mer mage å klø på

Tispe. Jeg snakker tispsk. Nå har jeg en av hver og ingen av dem slafser seg nedentil. Ikke i løpetiden, heller. Men jeg snakker altså ikke hannsk. Hanner er stutte i huggu

Skrevet

Jeg må ærlig si at jeg skjønner ikke det der at hannhunder har løpetid hele året, jeg er på min 3 hannhund nå og har aldri hatt det problemet. Han her reagerer kun når jentene her står, og da synes jeg egentlig de er mer slitsomme enn han :P

  • Like 3
Skrevet

Maten er hvalper?? Hva er det du forer med? Kattunger? :P

:lol: Griseører og kjøttbein og sånt, dulles med og bæres forsiktig rundt på. Ellers får hun vom, men det bare lukter hun på og går videre.

Skrevet

Jeg har hannhund fordi jeg innbiller meg at jeg er et hannhundmenneske :P Jeg syns det ofte er litt mer jobb med dem, men når de først er på nett/vet hva de skal gjøre/jobber godt, så legger de liksom så mye mer i det enn en tispe. Jeg syns tisper ofte holder litt mer tilbake, sparer litt på kreftene, er litt "smartere" eller mer "manipulerende" :P ("Menneskeligggjøre?", "jeg?!"). Når det er sagt, jeg må varierer litt, så neste hund tror jeg blir en tispe. For man kan bli litt sliten av å måtte jobbe med hannhund som er høy på løpetid, som har behov for å blåse seg opp for alle hannhunder han ser osv osv (og han er egentlig ikke så ille en gang)--- Mulig jeg har vært bortskjemt med de tispene jeg har hatt/kjent, men det har vært litt lettere å perioder hvor man er litt slapp med treningen uten at det har gjort noe, mens Linux (og andre hannhunder jeg har hatt/kjent) helt tydelig trenger mye mer konsekvent trening på de der hverdagstingene, som å forholde seg helt ukomplisert til andre hannhunder for eksempel. (ja, jeg vet, det finnes faktisk helt ukompliserte hannhunder, og hvis noen finner akkurat den hannhunden så tar jeg gjerne imot altså...)

Skrevet

Jeg må ærlig si at jeg skjønner ikke det der at hannhunder har løpetid hele året, jeg er på min 3 hannhund nå og har aldri hatt det problemet. Han her reagerer kun når jentene her står, og da synes jeg egentlig de er mer slitsomme enn han :P

Det skal du være glad for.. Jeg har både hatt hanhunder som har vært 'vettige' , dvs , de brydde seg niks om tispa så lenge det ikke var stådager og de kunne ligge i sofaen sammen, uten stress. ( Dog under oppsyn). Jeg har hatt og har nå en i den helt andre enden av skalaen.. Før han ble kastrert var han totalt fjernstyrt.. Hverken tilsnakk eller noe mer fysisk 'tilsnakk' hjalp! Han var fullstendig blokkert og jeg nådde rett og slett ikke inn, til han. Selv nå, mange år etter kastrering, er han rimelig gira ved løpetid.

Skrevet

:lol: Griseører og kjøttbein og sånt, dulles med og bæres forsiktig rundt på. Ellers får hun vom, men det bare lukter hun på og går videre.

Huffda.. det høres rimelig slitsomt ut, for tispa og sikkert for din del også.

Skrevet

Har bare hannhunder, og kommer nok til å fortsette med det. Litt fordi jeg har flere hunder så er det greit å ikke blande inn en tispe i flokken, men også fordi jeg tror de er mer reale å jobbe med. Merker aldri at tisper har løpetid, hverken på trening eller de som bor rundt her, og det er heller aldri noe bråk dem i mellom. Synes de er mer stabile treningsmessig enn det tisper er, og slipper forandring i psyken pga løpetid eller innbilt svangreskap.

En grunn til at jeg burde vurdert tispe, er størrelsen, for noen ganger ønsker jeg meg en hund som ikke var fullt så stor. Mye hund å holde kontroll på i trening når vi stiller i ca samme vektklasse!

  • Like 1
Skrevet

Jeg må ærlig si at jeg skjønner ikke det der at hannhunder har løpetid hele året, jeg er på min 3 hannhund nå og har aldri hatt det problemet. Han her reagerer kun når jentene her står, og da synes jeg egentlig de er mer slitsomme enn han :P

Det skjønner ikke jeg heller. Nå har jeg bare 1 hund, men han blir ikke helt koko hvis han har vært i nærheten av en tispe med løpetid. Veldig greit i grunn :D

  • Like 1
Skrevet

Liker hannhunder best, tror jeg. Tisper er så.. utspekulerte og humørsyke :lol: Hannhunder oppfatter jeg som mere ærlige og rett frem. Kanskje det er individet, men har iallefall her er det hannunden som jeg har knyttet meg mest til :)

Skrevet

Familien hadde hannhund førs0t, men den var vill og gal (flere søsken/halvsøsken som ble avlivet pga mentalitet), så den bodde her ikke så lenge. Ble tispe andre gangen, for å være på den sikre siden. :P Man blir/ble stort sett anbefalt tispe som første hund. Mulig det er for å ha mindre sjanse for å få et hormontroll?

Neste gang jeg skal ha valp, vet jeg ikke om jeg vil ha tispe eller hannhund. Får vel bare fortelle oppdretter hva jeg er ute etter å la h*n velge for meg. :lol:

Skrevet

Chicka er den første tispen i min familie på tre generasjoner, før det fantes det to buhund tisper på gården, og før det igjen kun hanner ;)

Så jeg burde vel egentlig valgt hannhund pga familie "tradisjon", men nå er jo jeg litt kjerringa mot strømmen.... :P

Neida, jeg vil ikke ha hanne pga man kan være uheldig å få en som henger seg helt opp i løpetisper i nabolaget -> jeg orker IKKE!!!

Tissing oppover beina sine som mange gjør -> URK!!!

Vasking av ekle snopper -> er ikke den største grunnen, hadde fint klart det, men slipper jeg så er jeg takknemlig for det.

Dersom hunden trenger dekken, så er det vanskelig å vite om den lage flappen hår for langt så han tisser på flappen -> Grose!!! Og blir sikkert vanskelig å kjøpe dekken på nett når man ikke vet om hunden kommer til å tisse på den eller ikke, og jeg kjøper MYE på nett og vil ikke slutte med det.

Så skal vi se om ikke min nye hund blir hanne og jeg må bite i det sure eplet og svelge en diger kamel, er litt typisk meg det...diger hanne med lang pels, da hadde jeg begynt å tenke på karma eller noe sånt :D

Jeg liker store hanner med lang pels altså, men bare ikke i mitt eie.

Willy er jo mitt store idol, ingen får meg til å le så mye som når jeg ser bilder av han :hyper:

Skrevet

Man blir/ble stort sett anbefalt tispe som første hund. Mulig det er for å ha mindre sjanse for å få et hormontroll?

Da jeg skulle kjøpe Newfoundlandshund ble jeg annbefalt hannhund av oppdretter :)

Skrevet

Willy er jo mitt store idol, ingen får meg til å le så mye som når jeg ser bilder av han :hyper:

:wub: Og han oppfyller alle dine tanker om hannhunder :lol: :lol:

Jeg digger ham for det :).

1501646_773089512718260_1545307220_o.jpg

  • Like 5
Skrevet

Jeg har tisper fordi jeg driver oppdrett, men jeg kan godt ha hannhund også, om jeg kommer over en jeg ikke kan la gå fra meg.

Jeg er en aktiv utstiller, så jeg vil selvfølgelig ha en pen avlstispe - eller en pen hannhund. Men det er betydelig lengre mellom hver lekre hannhund enn tispe, og det er lettere å gjøre det bra med ei allright tispe enn enn allright hannhund. En allright tispe får lettere CK og dermed muligheten til å gå videre, mens en all right hannhund er bare middelmådig og ikke noe ekstra ved, og stopper lettere på very good eller excellent - det krever mer for å være den maffige, flotte hannhunden, det holder ikke å være godt konstruert. Det er flere pene tisper enn hannhunder, så en burde ha en lekker hannhund for å få mindre konkurranse, men det er pokker ta meg langt mellom de lekre hannhundene.

Når vi har hatt kull, har tanken alltid vært å beholde tispe, i håp om at hun kan brukes videre, en tenker jo framover i generasjoner. Men en gang hadde vi en hannhund i valpekassa med så stort potensiale at vi bare måtte beholde ham. Det kan skje igjen, om jeg har mulighet til å beholde eller en egnet fôrvert for hånd.

Størrelse synes jeg ikke er et argument på min rase - eldstetispa mi er større enn mange hannhunder i rasen, og yngstetispa er fremdeles stor selv om hun er en middels tispe. For valpekjøpere må de ha lydighet og kontroll på sin berner, uansett om det er en hannhund på 57 kilo eller en tispe på 53 kilo.

Skrevet

Jeg foretrekker tisper. Har alltid gjort det.

Hannhunder gjør mye rart, som jeg selv ikke ønsker å ha i hus :P

Hva slags herlige tisper har du hatt? Frk. bernertryne splætter blod oppetter veggene og sulter seg ned 5kg fordi hun tror maten er valper...

Familien er på 6 tispen nå, og ingen har vært sånn du beskriver. Høres slitsomt ut...

Skrevet

Jeg kommer nok til å få meg hannhund når jeg får hund. Orker ikke løpetiden, og orker ikke mer sutrete/bitchy/sære damer hjemme, vi har nok fra før ;p jeg kjenner og bare hannhunder, er det jeg er "vokst opp" med, og det jeg føler meg komfortabel med. Men er det en flott tipse i kullet når jeg skal ha hund, så sier jeg nok ikke nei. Jeg har jo aldri hatt egen hund før, så jeg vet jo enda ikke hvordan det er å bo med hannhund kontra tispe. Men hannhund er det som appellerer meg best.

Skrevet

Jeg var egentlig likestilt om jeg skulle ha hannhund eller hubikkje, visste jo at det enten ble "stress" med løpetid eller med en hannbikkje under løpetidsperioder. Både og kan vel være utfordrende og ja, men jeg driver jo med hest så er jo vant med brunst og slikt- så tenkte mer på hvordan individet var. Nå skulle jeg ha omplasseringsbikkje fordi jeg ville ha en litt eldre hund enn valp pga arbeidssituasjon, så jeg gikk etter rase, gemytt og at den var stueren.

Jeg så på to sheltier, en hann og en tispe, som begge fylte kravene - men endte opp med hannbikkje da han ga meg den rette følelsen. I ettertid angrer jeg ikke da han er ekstremt lettvinn under løpetidsperiodene, og ja. Skal jeg ha en hund til mens jeg har Yatzy blir det nok hannbikkje av praktiske årsaker, men utover det kunne jeg gjerne hatt en tispe som min neste hund også.

Skrevet

Hvorfor har du valgt å ha en hannhund eller tispe?

Faktisk hadde jeg vel hatt to tisper nå om jeg hadde fått bestemme. Men jeg endte med en av hvert kjønn, hovedsaklig fordi tisper blir "revet vekk" og kapret først i et kull. Mitt inntrykk iallefall.

Først kjøpte jeg tispe. Ville ha det fordi de er litt "mykere", mindre testosteron og slikt. Har i grunnen alltid likt tisper best.

Så vinglet jeg litt når hund nr to skulle i hus, visste ikke om jeg ville ha tispe eller hannhund. Leste noe om samkjønnsaggresjon blant hunder her på Sonen akkurat på den tiden, og da fortet jeg meg å velge hannhund. Oppdretter sa det var greit, det var nok hanner. Jeg tenkte på den tiden at det var best, selv om samkjønnsaggresjon er lite utbredt i rasen.

Mens vi ventet på at valpekullet skulle bli gamle nok til å besøkes, så fikk jeg kalde føtter og sendte en il-mail til oppdretter om jeg kunne få en tispe istedet (pga trøbbelet med hannhund og tispe i samme hus senere). Men da var det ikke sjanse for det, de to tispene var okkupert for lengst. Også i kullet etter (som kom tre uker senere) var tispene bortbestilte alt. Ellers hadde jeg ventet litt lenger og valgt valp fra neste kullet i stedet.

Så da endte jeg med hannhund som hund nr to. Jeg er veldig glad i den hunden, han er en flott fyr, men jeg liker nok tisper best, har jeg funnet ut. Liker ikke helt den bråkjekkheten og høye haleføringen hos en breial hannhund, som alltid skal tøffe seg. Han har også knurret til meg når det er noe han ikke liker... (f.eks. når jeg børster han under magen)

Alt i alt - jeg liker best væremåten til tisper. Det passer nok meg best.

Skrevet

Av mine 5 hunder så har/er fordelingen 3 hannhunder og 2 tisper. Nå har jeg en av hvert kjønn og trives med det. :)

Jeg er et hannhunnmenneske, tror jeg. Jeg liker at de er rett frem, ivrige, full av engasjement om den minste lille dumme ting og herlig optimistiske! :ahappy:

Også er det nå sånn, at alle hannhunder er nødvendigvis ikke fullstendig hjernedød når det kommer til løpetid. Birk var ganske så "høy og mørk" og ikke den skarpeste knivene i skuffen alltid. Men når det kom til løpetid så tok han raskt poenget, "Når vi trener så jobber vi, løpe etter damer kan du gjøre på fritiden."

Innendørs var det aldri piping eller sutring når nabolagets tisper hadde løpetid, jeg er allergisk mot sånne lyder. :P

Når jeg begynte med ny rase i 2010 så ville jeg ha hannhund igjen. Og glad er jeg for det for Harly tror jeg er den kuleste hunden jeg har hatt! :D Vi har ikke den "dype" greien, men han er tvers igjennom ærlig og det setter jeg utrolig høyt :ahappy:

På noen raser ville jeg kun hatt tispe, feks retrievere og småhundraser.

Og på en annen rase jeg vurderer for fremtiden så vil jeg ha tispe, da jeg rett og slett synes hannhundene er for store.

Men så av og til da, så kommer det en tispe å kryper inn under huden på meg både egne hunder og besøkshundene Harriba og Emma. Nå har vi fått en sånn fastboende i hus også.

Når hund nr 2 skulle planlegges var det ingen tvil om at det skulle bli tispe, mest av den enkle årsaken at Harly er en "pusegutt". Jeg ville ikke ha ufinheter eller kjønnsfrosk idioti hjemme, spesielt når den eldste hunden bare "tar imot".

Og nå vet jeg ikke helt, kanskje jeg er litt tispemenneske og? Lykke har ihvertfall blitt mitt hjertebarn. :wub:

Oi, det ble en hel avhandlig visst. Mindre koffein... :lol:

  • Like 3
Skrevet

Tispe :) Har hatt to hannhunder, begge var veldig enkle og ukompliserte sjeler egentlig. Derfor liker jeg tispene best. De har, for meg, mer personlighet.

Skrevet

Av mine 5 hunder så har/er fordelingen 3 hannhunder og 2 tisper. Nå har jeg en av hvert kjønn og trives med det. :)

Jeg er et hannhunnmenneske, tror jeg. Jeg liker at de er rett frem, ivrige, full av engasjement om den minste lille dumme ting og herlig optimistiske! :ahappy:

Også er det nå sånn, at alle hannhunder er nødvendigvis ikke fullstendig hjernedød når det kommer til løpetid. Birk var ganske så "høy og mørk" og ikke den skarpeste knivene i skuffen alltid. Men når det kom til løpetid så tok han raskt poenget, "Når vi trener så jobber vi, løpe etter damer kan du gjøre på fritiden."

Innendørs var det aldri piping eller sutring når nabolagets tisper hadde løpetid, jeg er allergisk mot sånne lyder. :P

Når jeg begynte med ny rase i 2010 så ville jeg ha hannhund igjen. Og glad er jeg for det for Harly tror jeg er den kuleste hunden jeg har hatt! :D Vi har ikke den "dype" greien, men han er tvers igjennom ærlig og det setter jeg utrolig høyt :ahappy:

På noen raser ville jeg kun hatt tispe, feks retrievere og småhundraser.

Og på en annen rase jeg vurderer for fremtiden så vil jeg ha tispe, da jeg rett og slett synes hannhundene er for store.

Men så av og til da, så kommer det en tispe å kryper inn under huden på meg både egne hunder og besøkshundene Harriba og Emma. Nå har vi fått en sånn fastboende i hus også.

Når hund nr 2 skulle planlegges var det ingen tvil om at det skulle bli tispe, mest av den enkle årsaken at Harly er en "pusegutt". Jeg ville ikke ha ufinheter eller kjønnsfrosk idioti hjemme, spesielt når den eldste hunden bare "tar imot".

Og nå vet jeg ikke helt, kanskje jeg er litt tispemenneske og? Lykke har ihvertfall blitt mitt hjertebarn. :wub:

Oi, det ble en hel avhandlig visst. Mindre koffein... :lol:

Enig :) Føler jeg må forsvare hannhunder litt her.... :P

Ikke alle hannhunder er siklende, kåte og jokkende idioter. Ikke alle hannhunder pisser på forbeina og markeringen kan man vel til en viss grad styre. Heller ikke alle hannhunder sultestreiker og sutrer når det er en tispe med løpetid i nabolaget.

Min hannhund er en av disse. Han får ikke lov å pisse og markere overalt. Han tisser ikke på beina sine (flink til å løfte beina høyt) og han er ikke en siklende kåt tufs.... :P

Veldig fornøyd med hannhunden min jeg :D:wub: Så kan heller fint leve med at han er ekstra glad i damer og at tisseflekker er interessante å slikke på. Det er jo bare å dra med seg hunden videre.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...