Gå til innhold
Hundesonen.no

Bikkja har begynt å bjeffe på folk.


Tommy
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

:lol: Nei? Ingen av mine hannhunder har holdt på slik. Nå gidder ikke jeg å løpe fra stolpe til stolpe. Tisser de ikke, vel det er ikke mitt problem. Det samme gjelder tispene. Tiss eller la det være, verre er det slettes ikke.

Ikke her heller. De blir lufta nok ganger i døgnet (pluss tur), om de ikke tisser på den tida er det deres problem :hmm:

Jeg var ikke ute etter å diskutere hvorvidt jeg gidder å stå ute i 1 time hver gang hun vil ut. Jeg holdte på slik frem til hun var 6-7 mnd, og det var ekstremt tungvindt. Det er bedre både for henne og meg, at hun får lov å være i en løpestreng uten at jeg skal stå der å pushe på henne. Problemet jeg ville diskutere, er at hun frem til nå - ikke har bjeffet noe som helst ute i løpestrengen. Men nå plutselig, har det endret seg. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slutte? Og ærlig talt HeraHiromi (ærlig talt fordi du brukte de ordene) så er jeg jo ute etter løsninger. Dersom jeg må stå ute for å lære henne å ikke bjeffe, så gjør jeg selvsagt det. Kan ikke noen heller komme med løsninger/forslag, istedenfor å "himle" med øyenene fordi jeg ikke vil stå ute i flere timer om dagen? Og hun gjør aldri fra seg på tur, bare så det er sagt. Hun får tur også selvfølgelig, men nå er det snakk om de alle andre gangene hun skal ut å luftes iløpet av dagen. Hadde hun gjort fra seg på 5 min så hadde det ikke vært noe problem. Men hun skal vist gjøre alt mulig annet først før hun i det hele tatt begynner å lete etter en god plass å gjøre fra seg på. Og dersom jeg tar henne inn uten at hun har gjort fra seg, så vil hun nok fort ut igjen, eller så kan det fort hende at det havner innendørs..

Vi holder på med oppussing hjemme, så er uansett mye bedre for henne å kunne stå ute en stund om gangen.

Jeg tar henne inn hver gang hun begynner å bjeffe, så etterhvert vil hun nok enten A) fatte at hvis hun bjeffer så får hun ikke være ute lengre, eller B) bjeffe hver gang hun vil inn.

Men det finnes virkelig ingen god løsning om du ikke kan være nær henne og trene på det eller er villig til å la være å ha henne stående ute en stund. Det går ikke an å trene en hund om man ikke er i nærheten. Om du ikke skal begynne med strømhalsbånd med fjernkontroll da, men det vil jeg overhode ikke anbefalle (og det er ikke lovlig i Norge). Man må være der når det skjer om man skal kunne få det bort/trene på det. Ellers er det helt normalt at de begynner å bjeffe og passe på hagen i den aldern eller litt seinere:)

Men hvorfor står du stille og venter på at hun skal tisse? Jeg tror ingen av mine hadde tisset om jeg hadde gått ut på plena med dem og stått stille i bånd. Vi kunne sikkert stått sånn to timer vi også. Tisseturene her i huset er å gå en miniminitur. Vi beveger oss et lite stykke. Men tisser de ikke når de får muligheten, så er det faktisk ikke synd på dem, og om de begynner å mase igjen om å få komme ut igjen bare minutter etter de er blitt lufta, så er det mer en uvane enn at de må på do :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke her heller. De blir lufta nok ganger i døgnet (pluss tur), om de ikke tisser på den tida er det deres problem :hmm:

Men det finnes virkelig ingen god løsning om du ikke kan være nær henne og trene på det eller er villig til å la være å ha henne stående ute en stund. Det går ikke an å trene en hund om man ikke er i nærheten. Om du ikke skal begynne med strømhalsbånd med fjernkontroll da, men det vil jeg overhode ikke anbefalle (og det er ikke lovlig i Norge). Man må være der når det skjer om man skal kunne få det bort/trene på det. Ellers er det helt normalt at de begynner å bjeffe og passe på hagen i den aldern eller litt seinere:)

Men hvorfor står du stille og venter på at hun skal tisse? Jeg tror ingen av mine hadde tisset om jeg hadde gått ut på plena med dem og stått stille i bånd. Vi kunne sikkert stått sånn to timer vi også. Tisseturene her i huset er å gå en miniminitur. Vi beveger oss et lite stykke. Men tisser de ikke når de får muligheten, så er det faktisk ikke synd på dem, og om de begynner å mase igjen om å få komme ut igjen bare minutter etter de er blitt lufta, så er det mer en uvane enn at de må på do :)

Står selvfølgelig ikke helt i ro, går rundt på gårdsplassen. Men begynner jeg å bevege meg ut fra det "kjente" så er hun så opptatt av å lukte på alt og ingenting, at tissing ikke blir prioritert.

Poenget her var altså ikke tisseturer, men at hunden skal få lov å stå ute selv om hun nødvendigvis ikke må på do. Har frem til nå ikke opplevd at hun bjeffer mens jeg er ute, det er kun når jeg er inne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@ det er slett ikke rart, ute og inne er to forskjellige situasjoner, sikkert mer på vakt ute, ting er litt mer skummelt og han går og passer på litt mer, folk som da kommer bort og tar kontakt er jo truende i hans øyne, men som sagt, ikke lag noe styr av det, prøv og sørg for at han kommer i minst mulig slike situasjoner hvor han "vinner" og får være dum også vil det nok bli mye bedre når hormonene roer seg igjen.

Ikke gå rundt og vær redd og stresset for at han skal bite, det er ytterst liten sannsynlighet for at det kommer til og skje, (nå har ikke jeg sett hunden, men bjeffing og usikkerhet på den måten der er ikke det samme som aggressiv og bitende hund), for det andre kommer du til og lage mye problemer for deg selv om du begynner og gå rundt spent og stresset og overfører dette på en allerede frustrert og hormonell hund. Og ikke bli stresset (flau/pinlig berørt etc) fordi om han oppfører seg som en dust, så lenge han er i bånd og ikke får skremt folk på ordentlig så får du bare ta den støyten og trøste deg med at det blir bedre, igjen fordi om du begynner og stresse med det, hiver på litt frustrasjon for og få bikkja til og holde kjeft så blir det som i scenario 1, det hjelper ikke, og i verste fall blir det verre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...