Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har fundert litt på dette her, og lurer på om noen av dere vet...

Om en hund har gått lenge med ubehandlet UVI, vil den ha lettere for å få dette igjen senere? Være mer utsatt liksom?

Nevnte det for en veterinær nå, men han "trodde ikke" det. Men virket ikke sikker...... Jeg innbiller meg liksom at de kan det jeg da, men jeg vet ikke?

Skrevet

Har fundert litt på dette her, og lurer på om noen av dere vet...

Om en hund har gått lenge med ubehandlet UVI, vil den ha lettere for å få dette igjen senere? Være mer utsatt liksom?

Nevnte det for en veterinær nå, men han "trodde ikke" det. Men virket ikke sikker... Jeg innbiller meg liksom at de kan det jeg da, men jeg vet ikke?

Hvorfor skulle den det? Så lenge den er blitt helt frisk så er den jo frisk. Det som kan skje er at ubehandlet UVI sprer seg og blir til feks magekatarr, det kan sikkert føre til at en vanlig UVI kur ikke tar knekken på alt og at det kommer tilbake etter endt medisinering, men da er det jo isåfall pga at hunden fortsatt har en infeksjon.

Skrevet

Mennesker kan jo det, så ser ikke helt hvorfor hunder ikke kan få det mer eller mindre kronisk?

Får mennesker kronisk UVI fordi de hadde UVI over lengre tid eller fordi noen av oss kan være ekstra utsatt for det? Evt få en infeksjon som er vanskelig og ta knekken på og dermed "kronisk"?

Skrevet

Får mennesker kronisk UVI fordi de hadde UVI over lengre tid eller fordi noen av oss kan være ekstra utsatt for det? Evt få en infeksjon som er vanskelig og ta knekken på og dermed "kronisk"?

Jeg vet egentlig ikke. Det eneste jeg vet er at jeg har endel kunder (er forhandler av aloe vera-produkter) som har slitt med UVI i årevis uten at all verdens hestekurer tar knekken på det. Aloe vera-juice med tranebær derimot har gjort at de har blitt kvitt det. Sier ikke at det gjelder alle eller funker for alle, men det har fungert for de jeg har solgt det til. Hvorvidt de hadde fått tilbakefall om de sluttet igjen ville jo vært veldig interessant.

Skrevet

Jeg vet egentlig ikke. Det eneste jeg vet er at jeg har endel kunder (er forhandler av aloe vera-produkter) som har slitt med UVI i årevis uten at all verdens hestekurer tar knekken på det. Aloe vera-juice med tranebær derimot har gjort at de har blitt kvitt det. Sier ikke at det gjelder alle eller funker for alle, men det har fungert for de jeg har solgt det til. Hvorvidt de hadde fått tilbakefall om de sluttet igjen ville jo vært veldig interessant.

Men det er jo ikke det samme som at de er mer utsatt for UVI PGA at de har hatt det lenge uten og behandlet det, som var det TS spurte om, om jeg ikke har bommet helt. Tviler ikke på at folk kan ha kronisk UVI, det kan jo være så enkelt som at imunforsvaret er litt dårlig det, eller at behandlingen ikke tar alt og dermed blomstrer det opp igjen.

Skrevet

Men det er jo ikke det samme som at de er mer utsatt for UVI PGA at de har hatt det lenge uten og behandlet det, som var det TS spurte om, om jeg ikke har bommet helt. Tviler ikke på at folk kan ha kronisk UVI, det kan jo være så enkelt som at imunforsvaret er litt dårlig det, eller at behandlingen ikke tar alt og dermed blomstrer det opp igjen.

Ah, beklager, da blingset jeg :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...