Gå til innhold
Hundesonen.no

Emma (27) døde etter alvorlig pitbullangrep


Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet

Og rase er selvsagt helt uten betydning i slike svært alvorlige saker...

Er nok en feilaktig fremstilling av naboens chihuahua her.

Skrevet

Og rase er selvsagt helt uten betydning i slike svært alvorlige saker...

Ble det viktigere i denne saken? Jeg tror ikke noen mener at rase er uvesentlig, bare ikke så viktig som det gis uttrykk for.

Men at rase absolutt ikke er det mest essensielle å tenke på om målet er å redusere alvorlige hundebitt, det mener jeg absolutt. Det er ikke spesielt høyt opp på lista engang. Og ved å fokusere for mye på rase så er det lett å miste overblikket over alle de andre faktorene som var med på å forårsake hendelsen.

Dessuten vet man heller ikke enda om dette er pit buller. Det er de tydelig på i artikkelen, tross overskriften. Jeg vet ikke om dere er kjent med hvordan britene definerer en hund som pit bull? Dette er et av problemene ved å fokusere på rase også, det er ekstremt dårlig kvalitetssikring og også veldig vanskelig å få til god kvalitetssikring.

"- Tidlige undersøkelser av de to hundene viser at de er amerikanske pitbullterriere, men vi gjør videre tester for å bestemme akkurat hvilken rase de er, sier politioverbetjent Simon Beldon til nyhetsbyrået PA." (min understreking)

Jeg gjetter (merk, gjetter) at disse hundene har vært i politiets lys tidligere, enten på grunn av utseende eller en blanding av utseende og atferd. Britene definerer hva som er en pit bull kun basert på utseende under DDA:

"Under Section One of the DDA a dog becomes a pit bull type if it has a substantial number or most of the characteristics of an American Pit Bull Terrier as described by the ADBA standard. Substantial or most is normally a dog that scores more than 60 percent. Once an accusation has been made it is up to the defence to prove otherwise, not the prosecution to prove the dog is a pit bull type. The burden of Proof is reversed and although challenged through the courts, this still stands." (igjen min understreking)

Mitt mål med innlegget er ikke å beskytte pit bullen. Jeg aner ikke hva slags rase som drepte kvinnen eller omstendighetene rundt. Jeg ville bare understreke noen svakheter bak raseidentifikasjon, og hvor lett det er å legge for mye vekt på rase. Som mange vet så mener jeg endel om akkurat den biten. Jeg synes iallfall det er så mange langt viktigere omstendigheter å se på rundt slike angrep, enn rase. Eller, det spørs jo selvsagt hva som er målet. :)

  • Like 3
Skrevet

Ja, selvsagt er rase også viktig i denne saken, og i alle andre lignende saker av så alvorlig karakter. Man må stikke hue usedvanlig langt ned i sanda for ikke å innse at det er noen raser, og blandinger av disse som er gjengangere i de mest alvorlige sakene. Det er liksom ikke snakk om familiens Golden som nafser til en av ungene da den har blitt terget for lenge.

Men selvsagt handler det ikke bare om rase, men også flere andre omstendigheter rundt som du sier. Men man kommer heller ikke utenom de nedarvede egenskapene, terskelverdier og motivasjon for ulike typer atferd.

  • Like 1
Skrevet

Ja, selvsagt er rase også viktig i denne saken, og i alle andre lignende saker av så alvorlig karakter. Man må stikke hue usedvanlig langt ned i sanda for ikke å innse at det er noen raser, og blandinger av disse som er gjengangere i de mest alvorlige sakene. Det er liksom ikke snakk om familiens Golden som nafser til en av ungene da den har blitt terget for lenge.

Men selvsagt handler det ikke bare om rase, men også flere andre omstendigheter rundt som du sier. Men man kommer heller ikke utenom de nedarvede egenskapene, terskelverdier og motivasjon for ulike typer atferd.

Ting er mye mer sammensatt enn som så, at om man skal se på faktoren som er rase, så bør man ikke redusere det til genetiske egenskaper og opphavshistorie. Det handler mye om det som foregår rundt rasen også, hvilke mennesker som velger de, hvilken behandling de får, og hvem som driver oppdrett på de.

Og igjen, ser man for mye på rase, at det er det første man peker på (slik man gjør i denne saken), så blir det også det eneste. Det er trist om målet er å forebygge og redusere hundebur, for man mister utrolig mye verdifull og viktig informasjon. Informasjon som et mye mer essensiell enn rase. Man mister helheten og man skaper hysteri. Det er beklagelig om mot sin hensikt.

Dette et ikke en enkel problemstilling.

Men en ting vi kan si med stor sikkerhet når det kommer til rase, er at forbud ikke fungerer, det ser vi jo også av denne saken.

Tvert imot kan det fungere helt mot sin hensikt.

  • Like 1
Skrevet

Ja, jeg skrev også dette: "Men selvsagt handler det ikke bare om rase------".

Ja, selvsagt handler det også om hvilke mennesker som velger de, hvilken behandling de får og hvem som avler de.

Men man kommer ikke utenom den genetiske disposisjonen, og man kommer heller ikke utenom miljøfaktoren. Det er alltid en kombinasjon.

Du kan plassere en f eks en Engelsk setter, og veldig mange andre raser i det samme miljøet, men de vil overveiende sannsynlig aldri kunne gå til det skritt som det vi ser i disse sakene hvor Pitbuller o.l. er innblandet.

Skrevet

Sånn mens vi snakker om raser. Labradorer er helt klart farlige og burde forbys: http://www.dailymail.co.uk/news/article-2003849/Boy-3-left-horrific-facial-injuries-Labrador-savages-Poole-Harbour.html

Mye eksepsjonell bedriten avl, hånd i hånd med mye underkvalifiserte eiere - så er jeg overrasket ikke dette skjer oftere. Må være det at flabben (og golden) ER i bunn og grunn gode hunder med mye bitehemming. Skal bra mye til før de tilter så mye, kanskje like greit den hunden får fred.

Skrevet

Ja, jeg skrev også dette: "Men selvsagt handler det ikke bare om rase------".

Ja, selvsagt handler det også om hvilke mennesker som velger de, hvilken behandling de får og hvem som avler de.

Men man kommer ikke utenom den genetiske disposisjonen, og man kommer heller ikke utenom miljøfaktoren. Det er alltid en kombinasjon.

Du kan plassere en f eks en Engelsk setter, og veldig mange andre raser i det samme miljøet, men de vil overveiende sannsynlig aldri kunne gå til det skritt som det vi ser i disse sakene hvor Pitbuller o.l. er innblandet.

Dette er jeg uenig i. Jeg er "glad" det er pit bull er som havner i disse miljøene, det er er under at de ikke biter oftere. Disse hundene er avlet for en svært høy toleranse i forhold til mennesker, det er andre hunder de ofte har en lav terskel for aggresjon mot. Nettopp på grunn av opphavshistorien.

At de er overrepresentert i bilulykker er heller ingenting man kan si med sikkerhet. Som sagt, dette er sammensatt informasjon og utrolig vanskelig å kvalitetssikre.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...