Gå til innhold
Hundesonen.no

Brukket fortann


Recommended Posts

I går fikk Enya en tyggeting (muskel eller noe, aner ikke hva det var egentlig) og hun koste seg skikkelig med den. Den var hard og hun brukte lang tid på å gnage på den. Hun gnagde en del med fortennene, og jeg tenkte ikke videre over at det kanskje ikke var så lurt. Jeg syns det plutselig gikk litt hardt for seg og bestemte meg for å ta vekk beinet og sjekke tennene hennes. Da så jeg at den ene fortenna var knekt!

Jeg tok på tuppen der den var knekt for å se om hun reagerte, noe hun ikke gjorde. Men jeg har hørt så mye skummelt om knekte tenner på hunder så jeg er litt redd for hva som skal skje.. Jeg ser ikke noe nerve der, og hun har tygget på andre ting som ligger fremme etter at tanna knakk.. Kanskje hun er litt mer forsiktig med å tygge med fortennene, men jeg er ikke sikker på om jeg bare innbiller meg det eller ikke.

Jeg skal ringe dyrlegen å høre, men liker best dyrlegen i hjembyen.. Og vi skal hjem om 1 uke..

Så, er det noen som har erfaringer med knekte tenner? Og kan jeg vente 1 uke med å sjekke det eller er det best å komme seg til veterinær med en gang?

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsteren til Storm fikk knekt to av framtennene for en måned siden; hun har antakelig blitt sparket av en elg...! Der kunne man se pulpa og det ble bestemt at hun skulle fjerne dem siden det er fare for infeksjon. Godt var det for det viste seg at sammenstøtet med elgen hadde gjort betydelig mer skade enn antatt (kjevebeinet var slått i stykker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I helgen kastet jeg ball med min hund, samt min brors hund. Jeg kastet ballen, og vips - så var begge på ballen samtidig i luften. Det endte med at de kolliderte litt med tenna hørtes det ut som, og når jeg sjekket munnen på min hund så såg jeg at en del av framtannen oppe var borte (helt på tuppen, så jeg tror ikke det er noen fare for nerve/infeksjon). Jeg tok på tanna, og hun virket ikke til å bry seg om det. Og når jeg var sikker på at hun ikke hadde vondt, så lot jeg meg selv tenke tanken på hva dette kan bety for utstilling ? Det er kanskje ikke synlig på avstand, men om du tar en nærmere kikk så vil man se at det er slått et stykke av den ene tannen..

Er ikke mening å kuppe tråden din trådstarter! :).. og for å svare deg, så ville jeg nok ventet til jeg var kommet hjem, dersom hunden ikke har vondt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Gutten min her fikk jeg med en skadet fortann. Ble likevel anbefalt å trekke den så det ikke skal gå "tannverk" i den. Så slapp en bekymre seg, om det var unødvendig får jeg vel aldri vite. I forhold til utstilling fikk jeg med veterinærattest så det skal ikke være noe problem.Trukket pga skade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok gjort slik som Snusken skriver dersom tannen vurderes til å ha stor knekk. Ville heller ha trukket en knekt tann, enn å risikere en mulig akutt infeksjon. Selv om du ikke ser pulpa, så kan tannen være svekket og/eller ha en sprekk som du ikke kan se med det blotte øye. En skadet tann er også en svekket tann. Det som da ville ha vært en enkel tanntrekking kan da med tiden bli en mer komplisert tanntrekking med ev infeksjon. Derfor hadde jeg uten tvil latt veterinæren vurdere tilfellet.

Og ja, du kan sikkert vente den uka til du kommer til din vanlige veterinær så lenge hunden din ikke viser noe smerte og ubehag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen!

Jeg har gitt henne et griseøre i dag og merket ikke noe forskjell på tyggingen.. Men jeg kommer til å følge med som en hauk.. Jeg ringer nok veterinæren for å bestille time i morgen og høre hva de mener :) men godt å vite at det ikke har noe å si for utstilling siden vi skal begynne med det etterhvert ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... men godt å vite at det ikke har noe å si for utstilling siden vi skal begynne med det etterhvert ;)

Nei du får en attest fra veterinæren og det skal ikke ha noen innvirkning på bedømmelsen på utstilling. Nevnte søster til Storm var på Hundmässan i Stockholm i helgen og fikk very good - og eieren spurte dommeren om det var pga tennene. Nei, det brydde hun seg ikke om - her var det mer at hun var uferdig i kroppen og litt naken for tiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo veterinæren som må avgjøre om tannen må trekkes, og det bør de vel som regel dersom det er mer enn emaljen som er skadet. Hunden kan lett "venne seg til" tannsmerter og ikke vise tegn til dem, men alle vet jo at sånt ikke er noe behagelig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivo knakk ene fortannen. Heldigvis gikk jeg til dyrlegen dagen etterpå forå fjerne den. Han reagerte ikke på noen ting, spiste som normalt og ingen reaksjon når jeg tok på den. Det viste seg at tanna faktisk var delt i 2 helt ned til røttene så glad jeg trakk den jeg. Ser ikke problemet egentlig. Hunden merker sikker ingenting til å mangle en av de små tennene, det har ingenting å si på utstilling, og jeg slipper at han gjerne skal få vondt en dag. Hva er vits med å ta sjangs på at det ikke er vondt når trekking er så enkelt og ikke er til noen hindring for hunden videre i livet? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...