Gå til innhold
Hundesonen.no

Et Norsk Skogkattkull blir til


Chako
 Share

Recommended Posts

Etter å ha tittet gjennom avl og oppdrett tråden her inne fikk jeg lyst å dele min egen opplevelse fra i sommer - hvor et NFO kull ble født.

Først litt om moren, og hennes slekt:

Mor til kullet - IC (N)Tigersmilets Elliotta Josefine f.18.11.2010
post-12719-0-88334300-1386443823_thumb.j
GSD IV fri.
Lotter som hun heter til daglig er ei skikkelig glad jente. Begynner å male bare man ser på henne omtrent. Hun er yngst i en flokk på fire katter i oppdrettet. Lotters er ei stor, kraftig skogkatt dame som ofte blir tatt for å være en hann. Hun het Elliott til hun var ca 12 uker gammel blant annet. Hun er veldig glad i å leke, litt barnslig av seg. Svært konflikt sky av natur. Ypper aldri til bråk. Dette var hennes første kull.

Mor til Lotters - SC (N) Tigersmilets Bella Blue f.29.05.2008
post-12719-0-04262700-1386443988_thumb.j
Bella er flokkens dronning. Ei hard dame som har strenge regler. Dette har hun arvet fra sin mor. Ble kastrat julen 2012, og har blitt veldig glad i kos igjen. Det å være sjef har gått i andre rekke nå. Stor, kraftig dame dette også. Slik en skogkatt skal være. Bella er fantastisk vakker! Fikk et kull før hun ble kastrat som ble født med keisersnitt da mor og barn ble alvorlig syke. Hun bar 8 kattunger, hvor 4 levde opp.

Mor til Bella - GIP SC (N) Skaujentas Hedda Josefine DVM f. 01.10.2006
post-12719-0-02157100-1386444331_thumb.j
Fine, som hun heter til daglig var tidligere flokkens overhode. Hun ble kastrat etter to kull hvor begge ble tatt med keisersnitt. Ble kastrat i 2010. Skikkelig kosete dame. Hun er så nært standarden på Norsk Skogkatt man kan komme omtrent. Kraftig, stor og vakker. Hun har aldri tapt et CERT på utstilling.



  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

A birth story

24.juni 2013

DSC09189_zpseeac8bbf.jpgSamme dag som hun fødte.

Mandag var en helt vanlig dag i utgangspunktet. Det skulle vise seg å være dagen da nye liv så dagens lys.

Lotters var på dag 63 i svangerskapet, og når oppdretter skulle til kiropraktor på ettermiddagen ble jeg spurt om å være hos kattene. I tilfelle noe skulle skje.
Vi trodde ikke at noe kom til å skje siden hun var i såpass god form, spiste og var aktiv som normalt. Det var bare for å være på den sikre siden.

Tiden gikk med til kos, fotoshoot med pusene og tv-titting mens jeg var alene med dem. Alt var fint, og jeg forlot dem med beskjed om at tirsdag kveld var da det skulle begynne å skje ting. Timene gikk med, jeg laget middag, trimmet Birk på kickbiken og satte meg ned for å redigere dagens bilder. Plutselig ringer mobilen min, det er oppdretter.

"Hei, du nå er det fødsel på gang. Pressriene startet for 1 minutt siden. Jogg bort, så slipper M deg inn"

Det ble litt småstress kan man si. Det var ingen av oss som hadde forventet noe fødsel. Jeg røsket med meg kamera, og jogget over.

Ingen av de andre kattene har vært så oppegående som Lotters før fødselen. Hun spiste, hoppet og sov som en normal drektig katt. Det var forventet at hun ville faste de siste timene før fødsel, men denne jenta har matvettet i orden!
Lotters har heller ikke villet være noe særlig på rommet hvor hun skulle føde - før nå. Da riene kom hoppet hun rett i fødekassa av seg selv. Riene startet 18:22. Med en familiehistorie på tre keisersnitt var ikke oppdretter akkurat fri for nerver. Vi håpet at Lotters ville slippe keisersnitt og føde for egen maskin. Det er en tidsgrense for hvor lenge en katt kan ha pressrier før det blir farlig. Den grensen er på 2 timer. Med tanke på at det er ca.50 minutter kjøring til nærmeste veterinær var grensen for Lotters 90 minutter. Klokka tikket fort, og ingenting skjedde. Riene var der, men oppdretter kunne ikke se så mye.

Omtrent nøyaktig 1 time etter den første riene kom den første kattungen til verden.

19.20 kom ei lita jente til verden. Hun heter nå (N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter og veide 83 gram ved fødselen. Nummer to kom kjapt, 19.32 kom (N)Tigersmilets Gilbert Tigrissønn. Han veide 99 gram ved fødselen.
To skjønne, velskapte og vitale kattunger var født. De ble vasket, tørket og slynget for å få ut alt fostervann som de kan ha fått i seg.

Nå tok Lotters en pause før de neste skulle komme.
21.21 kom nummer tre til verden. Enda ei jente. (N)Tigersmilets Giulia Tigrisdatter veide 104 gram.

Lotters ville ikke spise noen av morkakene, og fikk derfor kattemat og en blanding av eggeplomme og fløte for å få i seg litt energi. Det tok igjen litt tid før neste skulle komme. Mor begynte å bli sliten nå. 00.04 kom nummer fire til verden. Enda ei jente ved navnet (N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter, hun er den som veide mest ved fødselen med sine 109 gram.

Nå var oppdretter lettet. Endelig var alle ute, og det hadde gått helt fint med alle sammen. Ultralyden viste fire små i magen, og siden hun var så jevn konkluderte oppdretter med at det var et antall som stemte bra.

En snau time senere mens jeg satt ved kassa og prøvde å få fjerde mann til å ta puppen, synes jeg at jeg så noen flere rier komme. Jeg sa til oppdretter at nå begynner det igjen. Hun trodde jeg bare fleipet med henne, men kort tid etterpå kom femte mann! Det var nok ei jente, (N)Tigersmilets Glenda Tigrisdatter kom som en liten overraskelse klokken 01.03. Hun var minst og veide 78 gram.

Nå tenke vi at kanskje det kunne være 6 små siden magen var så jevn, men etter et par timer hadde mor sovnet og de små lå og diet.
Det var en veldig givende opplevelse. Så spennende å se fra første rien til siste mann kom som en liten overraskelse.
Hvem kunne tro at å stirre på en katt i syv timer kunne være så moro?
Det var absolutt ikke noe problem med litt blod og gørr. Det er ikke akkurat det man sitter å konsentrerer seg om under fødselen. Det var moro å se hva som kom av kjønn og farger. At de er så ulike allerde. Noen er helt klart mer høylytte enn andre. Skriker`n ble fort kallenavnet.

Jeg gleder meg til å bli kjent med alle fem over en periode på 14 uker :)

Her er bilder av de små 1 dag gammel:

(N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter - fødselsvekt 83 gram
1dag2_zps9a4b7e34.jpg

(N)Tigersmilets Gilbert Tigrissønn - fødselsvekt 99 gram
1dag_zpsb5102081.jpg

(N)Tigersmilets Giulia Tigrisdatter - fødselsvekt 104 gram
1dag3_zps11ef61fc.jpg

(N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter - fødselsvekt 109 gram
1dag2_zps98437419.jpg

(N)Tigersmilets Glenda Tigrisdatter - fødselsvekt 78 gram
1dag_zps335cb174.jpg

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Advarsel - kattunger som akkurat har åpnet øynene er ikke de søteste i verden :lol:

(N)Tigersmilets Gyda Tigrisdatter
2uker3_zpsed9b1877.jpg

(N)Tigersmilets Gilbert Tigrissønn
2uker3_zpsebc8d402.jpg

(N)Tigersmilets Giulia Tigrisdatter
2uker4_zps740fb848.jpg


(N)Tigersmilets Gabriella Tigrisdatter
2uker5_zpsdc9d5908.jpg

(N)Tigersmilets Glenda Tigrisdatter
2uker5_zps74eb9608.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 ukers bilder. Dessverre ikke like gode bilder av alle. Dette var siste uka de kun var i fødekassa. I løpet av sin fjerde leveuke begynte de å klarte over kanten, og fikk derfor sin egen "lekegrind" med et miniklatrestativ. Det er jo nå de begynner å utvikle personligheter, og bli individer. Også blir de bare søtere og søtere :heart:

Gyda
DSC09483_zps70db7042.jpg


Gilbert
DSC09492_zps611045a4.jpg


Giulia
DSC09484_zps794e425f.jpg


Gabriella
DSC09519_zps3a56a456.jpg

Glenda
DSC09493_zps8c670f65.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir det bildedryss altså :P Her er de 4 - 4,5 uker gammel. Det var i perioden hvor oppdretter var på ferie, så da passet jeg de små en ukes tid. Det er ikke noe som å sitte time etter time i lekegrinda med småtasser. Masse kos og lek. Siden stamnavnet er Tigersmilet måtte de jo leve opp til stamnavnet sitt med en fotoshoot i en tigerhatt :lol:

Du er heller ikke den eneste som falt for Gilbert for å si det sånn, hehe. Når han var på vet.kontoret for vaksine og chip tror jeg alle assistentene falt pladask. Det var ham alle ville holde på :P

Gyda:
DSC09562_zpscb619cf7.jpg


DSC09607_zps44e60190.jpg

DSC09633_zpscdeedf41.jpg

DSC09637_zpsd1d8ae4c.jpg

DSC09659_zpsabc7315d.jpg

Gilbert:
DSC09623_zpsccbd92a7.jpg

DSC09539_zpsae623094.jpg

DSC09597_zpsf4b0f4c1.jpg

DSC09588_zps6b067094.jpg

DSC09671_zps2af149ab.jpg

DSC09673_zpsa81c5949.jpg


Også blir man veeldig sliten og trøtt...
DSC09675_zpsa054e2d1.jpg

Giulia:
DSC09592_zpscbf541eb.jpg

DSC09572_zps5ba7db21.jpg


DSC09560_zps4d378766.jpg

Gabriella:
DSC09521_zps0e279837.jpg

DSC09522_zps14b64224.jpg

DSC09566_zps85585643.jpg


DSC09565_zps27360c16.jpg

DSC09581_zps85f68c89.jpg

Selfie :lol:
DSC09678_zps95beefda.jpg

Glenda:
DSC09688_zpscbd2fe0c.jpg

DSC09604_zps6c801465.jpg

DSC09543_zpsb19fd939.jpg


  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så gøy å få følge de sånn. Og skjønner jo at min lille kattunge var pitteliten med en fødselvekt på 40 gram.

Herlige bilder, og jeg skjønner hvorfor folk faller for Gilbert.

Oj, 40 gram! Det var lite. 60 gram blir regnet som minste vekt hvis de skal leve opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...