Jeg har prøvd alt til ingen nytte

[Krelise]

Nei, har enda ikke vært borti noen som er så sykelige som beskrives her. Og jeg kjenner mange med labbis og eid selv.

Ekstremt matglad ja, men ikke slik som dette.

Det var godt å høre. For hvis dette er normalt, bør det jo advares om.

Umulig å nå inn til blir helt feil å si. Jeg har sett hunder som blokkerer helt, normale hunder av alle raser som fikserer og faser ut. Det er ikke slik. Det er ikke blokkering. Det er ikke umulig å nå inn. Det er bare vanskelig å nå inn med beskjeden om å la være å spise ting. Litt som det er vanskelig å avlære en hund å bli ustyrtelig glad for besøk, å stoppe en hund å lukte på tisseflekker eller stoppe en tjuvradd av en hund fra å stjele ting i huset når de er på sitt verste. Det er litt der. Man bare må.

Ja, ok, jeg ser den. Men jeg synes likevel atferden ts beskriver er utenfor det som kan kalles normalt, selv for en labrador. Det et intensiteten og omfanget jeg reagerer på, ikke at den spiser bæsj (jo, at det er bæsj er jo kjempeekkelt, og jeg skjønner godt at ts reagerer som h*n gjør, men det er jo i seg selv ganske vanlig for en hund å gjøre).

[Lunatic]

Oi, dette tok litt av.

Må bare si at omplassering ikke er aktuelt! Og for å få det ut av verden: Ja, for øyeblikket er hunden min understimulert, men til vanlig, når vi har bedre perioder enn denne, så bærer hun kløv, trekker meg på rulleskøyter og sykkel, vi trener LP og freestyle, så hun får absolutt det hun trenger til vanlig. Så at hunden min lider fordi jeg ikke klarer å takle problemet, det er rett og slett bare tull.

Jeg har hørt fra andre med Labbe at selv at min er ekstremt matglad, selv for Labb å være. Altså hun er rastløs inne fordi hun alltid venter på at noen åpner et skap eller knitrer med en pose. Hvis hun ligger i buret og hører en minste lyd på kjøkkenet, da er hun der med en gang. Hun slapper av når vi er inne, men jeg har aldri sett henne sove ordentlig med mindre hun har ligget i senga mi (som hun gjør sjeldent). Da hun var liten sov hun nesten ikke, i hvert fall ikke i forhold til det andres valper har gjort. Jeg synes det er trist at hun ikke klarer å slappe ordentlig av inne.. Dette har blitt bedre, det var mye verre før, men vi er ikke helt i mål enda.

Og ute da er det en eneste ting som står i hodet hennes: finne noe å spise. Trening går i små mengder ute på jordet, men fokuset forsvinner fort fra meg til bakken. Hvis vi trener på f.eks. fotballbane så er ikke dette noe problem.

Jeg har prøvd å klikkertrene henne til å gå rett ved meg. Snusing er lov, men en bare med en viss avstand fra meg. Samtidig som dette prøvde jeg kinderegg-metode, sladring og ignorering, men ingenting hjalp.

Inne på vår tomt så kan hun være interessert i å leke med meg og pinner og draleker, men med en gang hun ikke er på inngjerdet tomt, så blir hun en helt annen hund. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si om det.

Jeg har jo selvfølgelig prøvd med avledning også. Pølsebiter er en favoritt her, men da ble jeg gående å kalle på henne hele tiden. Hun fikk en godbit av meg, så løp hun ut helt til jeg ropte på henne en gang til, så kom hun inn for å få godbit. Repeat.

Jeg har altså prøvd ganske mye og jeg føler meg rett og slett ganske mislykket til tider. I hvert fall når det blir verre, og ikke bedre..

[Aslan]

Man kan bruke medisiner når atferden går over fra å være en irriterende quirk til å bli sykelig. Når det begynner å gå ut over livskvaliteten til hunden, altså at den ikke klarer å slappe av men kun er på en manisk leting etter mulighet til å utføre atferden. Da handler det ikke lenger om mat, men en atferd som er blitt stereotyp. Medisiner er ikke noe magisk be all end all, det kan det aldri være.

Medisinene er ikke stilt inn på mat, den gjør noe med hjernekjemien, senker stress og angst slik at man når gjennom med den nødvendige treningen som man må gjennomføre sammen med medisinenen.

Jeg tror noen henger seg opp i at det handler om mat her, mens maten er bare uttrykket for hunder som potensielt kan ha utbytte av medisinering.

La oss ta stereotyp atferd på mennesker, feks de som må vaske hendene utallige ganger per dag. Spørsmålet blir ikke "hvordan kan medisiner hjelpe mot håndvask? De inneholder ikke såpe og vann, man blir ikke renere på hendene og et menneske med behov for å være ren på hendene er jo bare slik de er." Det er når det går forbi et ønske om å være ren på hendene, det er når det begynner å manifestere seg i større deler av livet, når det begynner å få innvirkning på de valgene man tar. Da kan medisiner fungere, ikke fordi de spesifikt er utviklet med tanke på håndvask, men fordi den gjør noe med helheten.

Det er heller ingen som har sagt at det nødvendigvis er et godt tiltak for akkurat denne spesiefikke hunden.

Men jeg er helt enig med de som sier at dette knapt kan kalles normalt og noe man kan forvente. Denne hunden høres ikke ut som den har det bra ute på tur, og da bør man iverksette tiltak som fungerer, hva nå enn disse tiltakene består av.

For å få medisiner må man via veterinær. Man må nok også via kompetente atferdskonsulenter (vil jeg håpe). Det er ingen som kaster medisiner etter bikkja di for hver eneste lille irriterende fikse idé den skulle få for seg. Medisiner blir brukt ved helt reelle problemer, som en del av et aktivt treningsopplegg, med mål om varig endring og en med harmonisk og velfungerende hund.

Vi snakker ikke om å putte medisiner i en hund som er intenst glad i besøkende. Come on now.

Nettopp. Personlig har jeg høy terskel for medisiner, men det kan være riktig valg i endel tilfeller. Som et ledd i annen trening.

_____________

Og ellers, jeg håper virkelig ikke at dette er ting labradoreiere skal trenge å se på som normaladferd man bare må leve med, at det er så vanlig liksom. Da burde det vært skrevet om i samtlige raseanbefalninger og beskrivelser.

[Djervekvinnen]

Min første hund var veldig plagsom når det kom til å spise ALT. Hun ble jo alltid så dårlig magen etterpå med diare og oppkast, så ikke noe særlig! Vi endte opp med å ha munnkurv på henne når hun var løs. Det funket bra!

Slik munnkurv som er tett foran er et bra alternativ, for så kan du heller bare vaske den etter turen.

Jeg tok hunden hard for å ta ting ute, og det endte opp med at hunden da stakk unna meg for å spise tingen, og jeg fikk ikke tak i henne. Så det var mot sin hensikt. Dette var da en hund som var ganske "hard" og ikke særlig soft for korreks. Det at de spiser ting er selvbelønnende så det er veldig vanskelig å få bort dette.